Er så trist, det å miste dyr er helt forferdelig!!!! ;-(((

[JenteOgGutterMamma!]

Da jeg gikk gravid forrige gang så måtte vi avlive hunden vår gjennom 11 år, og det er faktisk tøft ennå! :-(

 

Tirsdag mistet vi 2 av kaninene våre, utekaniner søte små dvergveddere/løvehoder vet ikke sikkert hva dei døde av, men begge døde samme dag og var ca 2 år gamle!

 

Har slik skyldfølelse, kanskje det hadde vært for varmt til dei og kanskje for lite drikke? Hadde jo vært varmt dei siste dagene!

Kankje man kunne gjort noe annerledes.... blir til at man bebreider seg selv, og prøver å finne svar når uskyldige dyr dør!

 

Slike ting føles ekstra trist når man går gravid!

 

 

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Uff, så leit. Skjønner godt at du har det trasig nå, man blir jo så glad i dyrene sine. Og så er det akkurat det du toucher innom her; de er vårt ansvar - det er vi eierene som skal passe på dem. Og da føles det kanskje ekstra tungt noen ganger når det går galt. Selv presser tårene på bare jeg tenker på den dagen hunden vår ikke er mer:-( Føler med deg!

[Drømme Stress ned-mamma]

Hadde tre ørkenrotter i samme bur. Mor og to døtre...alle 3 døde plutselig. Va inne hos dei og skravla litt...2 timer etterpå lå alle døde i buret..skjønne ingenting...Men sikkert noe sykdom dei har fått eller noe...kaninene dine altså. Flott, midd, fluer o.s.v. kan lage infeksjoner i små "usynlige" sår...mange mange forklaringer....hjelpe ikkje...en har alltid skyldfølese når en er/har vært kjæledyreier...e jo mitt ansvar?!?!

 

forstår i allefall kordan du har det. Da katten min døde, så tror eg at eg sørga i to år omtrent...gjekk med bilde i lommeboka o.s.v...men han va jo gutten miiin...eller ég va jenta hans for å sei det sånn!! Fekk ikkje ha kjæreste..han bare beit dei..hihi....men så blei har drept av noen bikkjer som sprang løse på feltet eg bodde.....huff!!!

 

Jaja...*klem* fra ei som vett kor vondt det kan være......

[Bøtteknott]

Føler med deg jeg også!

Har måtte ta livet av rotta mi (som var mitt første dyr, for mange år siden) og hunden min nå for 5 år siden. Utrolig trist når man mister et dyr! (jeg sover fortsatt med leken til hunden min om natta)

Men jeg blir litt glad også, for det at man blir så lei seg betyr jp at man brydde seg om dyrene og at de hadde det godt!!

Og det hadde helt sikkert kaninene dine også! Det er ikke din feil.

[Snikskytteren er storebror!]

Huff så trist!

 

Det skjedde faktisk meg i fjor sommer også. Jeg hadde to utekaniner løvehode. Ga de vann og mat på kvelden, og når jeg kom på morgenen etter var de døde begge to =(

[Plotten og gullgutta =)]

Usj.. Ja, skjønner godt hva du mener. Jeg måtte kjøre min "lillebror" gjennom tolv år, til dyrlegen her om dagen. Han var familiens lille gull. Sendte han til hundehimmelen... Det er ufattelig vondt og trist. Og jeg kjenner at sorgen og savnet kommer til å henge lenge i. Selvom han var syk og gammel...

 

Men uansett, det er ufattelig vondt å miste dyra sine. Man har jo stelt med de en stund. Og det setter sine spor.

 

Håper skyldfølelsen din forsvinner snart, for det er ikke godt å ha. =))