mor med soial fobi

[Anonym bruker]

hvordan vil det gå?andre som har det å vil fortelle hvordan det er å ha barn å sosial fobi...hvordan er hverdagen deres .hvordan går det med alle møter det er i barnehage å skole..

[Anonym bruker]

Hei. Denne må jeg svare på. Jeg sliter mye med angst, og lurer fælt på hvordan dette skal gå når jeg får barn (6 uker til)

Vet hvordan du har det, men er godt med andre i samme sko.

[Anonym bruker]

ungen min er 5 mnd.å jeg sliter enda.isolerer meg mye.å har veldig lite nettverk.men savner å være med "venner" å gå på cafe ,ta et glass vin.savner å kjenne andre med små barn.alle virker så soiale å super selvsikre å de har masse venner.å alle er med i barselgrupper

[Anonym bruker]

Vi to skulle fått kontakt - du snakker som om du skulle vært meg.

[Anonym bruker]

jeg er fra buskerud ..hvor er du i fra??

[Anonym bruker]

Jeg bor i Follo:) Har du nick her? Jeg har, bruker det sjeldent, men du kan sende meg en pm om du har nick?

[Anonym bruker]

jeg liker best å være anonym .tryggere å gjemme seg bak anonym:)hvor ligger follo. er det utenfor oslo.hvilken retning?? ja jeg har nick her.men bruker det ikke så ofte jeg heller.

[Anonym bruker]

Hei! Jeg har sosial angst, og har en sønn på 3 år. På barselgruppene var vi heldigvis ganske få, og jeg likte helsesøstrene veldig godt, så det gikk greit. Foreldremøter er et ork! På et av møtene fikk jeg så angst, og kjørte grinende hjem etter halve møtet... Har også reist grinende hjem etter dugnad... Men jeg har ikke gitt opp! Skal prøve igjen... Gir meg ihvertfall litt ros for at prøver.

Noen ganger kan jo pappan reise i steden for dere mødre. Eller kanskje dere kan få barnepass, og reise sammen. Forresten så føler jeg ikke at jeg hadde gått glipp av så mye ved å ikke gå på møter. Viktig informasjon vil du jo få skriftlig uansett. Hvis dere er veldig plaget, så hadde det kanskje gått an å aliere seg litt med en annen mamma, eller en som jobber i barnehagen. Hvis denne personen vet at du sliter, så kanskje hun kan hjelpe til litt med å informere om hva som blir tatt opp.

Også må jeg barne nevne en ting! : ) Jeg har veldig angst for matbutikker og mye rart... Men når jeg har med meg sønnen min, så føler jeg meg mye mer selvsikker! Det er som om vi lever litt i vår egen verden, og jeg glemmer alle de skumle menneskene rundt meg. Fokus er på den søte gutten min : ) På en måte er jeg veldig fri når jeg har med han. Kan sette meg ned på cafe, gå inpulsivt innom plasser som f.eks loppemarked... Kanskje flere av dere vil føle det på samme måten! : )

Det er jo hjelp å få for sosial angst også da. Jeg har gått til psykolog i 3 år, og det har ihvertfall vært godt å prate litt om angsten. Fortelle om hvor dum jeg føler meg, og alt jeg sliter med... Problemene føles litt mindre nå. Og jeg vet at mange andre også har de samme følelsene.

[Anonym bruker]

jeg er livredd for å bli rød under sånne møter.uff jeg sliter veldig med rødming,..uff hva skjer under sånne møter??det er vel sånn at de barnhage ansatte prater å noen sier noe hvis de føler for det?

[Anonym bruker]

Ja det er jo de ansatte som informerer. Også kan vi foreldre ta opp ting hvis vi ønsker. Jeg sier jo selvfølgelig aldri noe. Det jeg er mest redd for er kaffepauser, hvor det er naturlig at man blir sittende å prate med noen... Men det har det heldigvis ikke vært noe særlig av. Vi får litt kaffe og kaker mens vi prater, også er jo de fleste mest interessert i å bli fort ferdig, for å komme seg hjem.

Det som er litt rart, er at den gangen jeg fikk så angst, så satt vi bare hørte på en mann som holdt foredrag. Jeg skulle jo ikke si noen verdens ting. Ingen så på meg. Men jeg fikk bare en sånn urofølelse. Var redd for å bryte sammen og gråte. Også fikk jeg litt panikk for at jeg ikke ville klare å komme meg ut av rommet. Var redd for at døra var låst (selvfølgelig helt tåpelig...), og at jeg skulle bli stående å gråte foran alle sammen... Men heldigvis så klarte jeg å ta meg sammen til det ble pause. Neste gang sendte jeg mannen min på møte!

Jeg har også lett for å bli rød i ansiktet. Bruker du sminke? Foundation, dekkstift og pudder er jeg helt avhengig av! Det finnes jo typer som dekker ganske bra : ) Det tar jo ikke helt bort rødmingen. Men jeg føler meg ihvertfall tryggere med.

 

[Anonym bruker]

huff, stakkars dere, må vøre ille å ha det sånn... Har hørt om noe som heter tankefeltterapi, kanskje det går an å prøve?

[Anonym bruker]

takk for svar.kjenner meg veldig igjen.det værste jeg vet er kaffe pauser.for da skal man liksom ha det veldig koselig æsj.ikke noe hyggelig for meg i hvertfall et mareritt....tør ikke tenke på hva som venter meg.jeg bruker pudder i hele ansiktet,fordi jeg er veldig plaget av rødming.jeg har veldig angst for å bli rød i ansiktet..er det noen spesielle puddere som er ekstra bra?? jeg har prøvd alt av behandling.gått til psykolog i åresvis.prøvd tankefeltsterapi,healing,akupunktur,alt mulig...ingen ting har hjulpet..

[Anonym bruker]

Bruker du bare pudder? Ingen foundation? Jeg bruker en foundation fra Bodyshop som dekker veldig bra! "Moisture face bace SPF 15", også bruker jeg farge nr 3. Kjøper en svamp der også til å smøre kremen ut med. Kjøper også dekkstift der som jeg bruker litt av, også pudder på toppen. Til hverdags bruker jeg en annen foundation. Men hvis jeg skal på fest (blir veldig rød av å drikke alkohol også...: / ), eller skal på f.eks et møte, da bruker jeg bodyshop sin foundation.

[Anonym bruker]

Prøvd hypnose også da?

[Anonym bruker]

takk for tips om dekk krem.ja jeg har bare brukt pudder ..jeg blir oxo kjempe rød i ansiktet når jeg drikker alkohol..ofte jeg gruer meg til å sitte å spise å¨drikke vin fordi jeg veit jeg blir rød.men er jo godt med et glass vinn oxo da:)jeg skal dra innom body shop å kjøpe det..kanskje det passer bedre så huden ikke blir så rød.bra produktene ikke er testet på dyr heller .det er et stort pluss:)

[blond]

Hvis dere vil ha kontakt med hverandre kan jeg formidle den. Da sender dere pm til meg og jeg formidler nickene deres til hverandre.

[Anonym bruker]

jeg har en svigerinne som har sosial angst. Hun kan ALDRI være alene, hverken hjemme eller ute... Hun må til og med ha følge på do. (sambo står utenfor å venter da...)

Det er tøffe greier dere sliter med. Og til dere som har skrevet litt om hverdagen deres;

Jeg synes dere gjør mye bra! Dere pusher dere selv til situasjoner dere har angst for! Kjempe bra!

jeg tror at når du kommer til å lage unnskyldninger for ALT, har du tapt... Iallefall blir det utrolig vanskelig å snu den onde sirkel.

 

Og husk å la barna deres være barn. De må ikke bli en hjelper for dere ved at dere føler dere trygge ol. Ikke noe fare ved å føle seg mer evl med barnet sitt, men når barnet etterhvert må passe på mamma. Det er da det blir feil. Dette var ikke rettet spes til dere, men jeg er redd ting kan utvikle seg slik for NOEN. Jeg er nemlig redd at det kan bli slik i det tilfellet jeg kjenner til litt på nært hold.

 

Stå på jenter, der er flinke. Og slik må dere fortsette!

LYKKE TIL!

[ღoʇ ןıʇ ɹoɯ ʇɹɐus ღ]

Hei. Jeg har sosial angst. Hater blandt annet foreldremøter og alt som har med barnehage/skole og gjøre. Men det er jo noe man må nødt til å gå på når man får barn. Foreldremøtene er jo så klart ikke noe man absolutt MÅ gå på, siden man jo får papirer på det som er viktig som en her over skriver . Men man har jo så mange andre møter som luciatog når barna skal gå det, juleavslutninger og sommeravslutninger, felles foreldrefrokoster og gud vet hva. Før så droppet jeg alt dette, siden datteren min var så liten likevell. Men når ungen min ble eldre så snakket de jo så klart om dette i barnehagen med barna og datteren min kom hjem med tindrende øyne og gledet seg til mamma skulle bli med i barnehagen på det ene eller det andre. Så da var jeg pent nødt da for hennes del, ville jo ikke skuffe datteren min . Jeg er faktisk veldig sosial, når jeg kjenner folkene, da elsker jeg å prate, og er veldig avslappet, men så fort det er på "ukjent farvann" så blir jeg nervøs, sjenert og veldig redd for å få panikk anfall som andre kan se og så blir jeg enda reddere av tanken på å få panikk eller at det på annen måte skal vises på meg at jeg er redd og så er den vonde sirkelen begynt.

 

Men jeg innser at man er bare NØDT når man har barn. Jeg har ei som skal begynne på skolen i år og har allerede vært på tre møter, to med barna og et uten. Når barna er med er det bedre, mye verre når vi bare er voksne. Vi bor i tillegg på et sted vi er nye på og alle her kjenner alle, så folk legger merke til oss som er ny, noe som er enda verre for meg som vil være usynelig. Men det går bra når det står på likevell. Jeg skjelver, er klam, redd, har høy puls, men har som regel med mannen min, som er en trøst og han sier at det ikke vises på meg og blir veldig overrasket når jeg puster lettet ut i bilen på vei hjem og sier jeg har hatt panikk som bare det , om det er en trøst

 

Jeg har snudd tankegangen min betraktelig, og tenker nå at selv om alle andre ser tøffe ut, utandvendte og alt det her så er alle i den forsamlingen jeg sitter i, om det er foreldremøter eller annet, bare sårbare mennesker de også. De har sine ulemper og sine positive sider. Alle sitter jo med et slags påklistret høfligogtøffansikt i møte, jeg også gjør jo det, ingen ser at jeg egentlig er skjelven og på gråten, jeg ser ut som en oppegående og helt vanlig mamma, vi ser ikke følelsene til hverandre, så enkelt er det. Det hjelper iallefall meg når jeg ser utover foreldre eller andre i møter jeg absolutt må på, alle her har sine sårbare sider, sine problemer, sine gråtekvelder, det er bare at jeg ser ikke deres, og de ser ikke mine. ble litt langt innlegg, men håper det hjalp litt.

Jeg signerer ikke med anonym selv om det faktisk er tryggere, da jeg har mange andre kvaliteter selv om jeg sliter med sosialangst. Er en helt normal og oppegående person på alle måter ellers,er under utdanning, har en herlig mann jeg elsker høyt og som elsker tilbake, er mor for et barn på fem og snart stolt mor til to. Jeg har bygd meg opp et hjem uten støtte fra noen andre enn meg selv og min innsats, tar fatt på "spaden" og graver meg fram når livet blir trøblete osv osv....Så jo, jeg har mine kvalitieter og sterke sider, selv om jeg er sårbar og redd når det kommer til visse ting, som f.eks steder med mye mennsker, uforutsigbarhet, uro osv....

Er bare å sende meg en PM om noen vil prate=)