bekymringsmelding til barnevernet

[*ViMsA*]

hvordan går man frem for å legge frem det? Må man ringe?

[Mammaen til Isak]

Ja du ringer.

[*ViMsA*]

uff... hater å prate med noen sånn... IKKE lyst...

[HTC]

Det forstår jeg, men har gjordt det selv og det gikk helt fint når jeg først var i gang med samtale med de.

 

Pust dypt, ta en sterk kopp te og tenk igjennom hva du ønsker å si og om du ønsker å være anonym eller ikke, pust dypt igjen og ring.

[Gjest -<<-]

Nei, du må ikke ringe. Du kan fint sende brev eller e-post, eller møte opp på kontoret.

 

Sannsynligheten er stor for at de ønsker utfyllende opplysninger og det kan dermed være greit om du oppgir et telefonnummer du kan nås på.

[*ViMsA*]

tusen takk for svar! Jeg fikk pustet dypt og "mannet" meg opp til å ringe! Var ingen annen kontaktinformasjon der enn tlf¨, og dette har jeg skullet gjort for lenge siden... :/

Jeg var kvalm og skalv skikkelig. Hun hørte vel nesten ikke hva jeg sa først... Men jeg følte de tok meg alvorlig, og hun takket veldig for informasjonen og sa at de kom til å gripe tak i dette raskt, så det betyr vel at det var riktig av meg å si i fra. Ubehaget jeg føler er ovenfor de voksne, jeg er redd for faren. Men jeg har så vondt av barna, og tenker at de trenger forandring.

[Mammaen til Isak]

Bra, da får vi håpe at dette hjelper barn som trenger det

[*ViMsA*]

takk, det håper jeg og. Jeg vet de trenger det, men barnevernet her er ikke kjent for å være bra... Det er to bekjente som er politi som har observert en stund og snakket med meg om det, som har bedt meg gjøre det. Jeg har også snakket med flere andre som har observert og som sa seg enige, og spesielt det at en veldig nær de ville jeg skulle gjøre det, som gjorde at jeg følte jeg måtte. Jeg hadde dessverre aldri turt om det bare var opp til meg. Men nå er det gjort og jeg håper de får all den hjelpen de trenger! Takk for motet!

[Fornøyd_3barnsmamma ;)]

Hei

Så bra at du bryr deg

 

klem til deg

[Gjest]

Så flink du var

[*ViMsA*]

tusen takk! Ble glad jeg nå, for gruet meg til å sjekke innlegget. Tenkte at det var med fare for å bli "hengt" her inne...

Det er viktig at man bryr seg da! Det er ikke barnas skyld om ting ikke er helt som det skal hjemme, og det er viktig at de får litt hjelp!

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Flott!

Barnevern tar ikke fra barn etter dag 1.

 

Foreldre skal samarbeide og ville gjøre en forandring - derfor er dt faktisk viktig å snakke med barnevern. La foreldre/familien få muligheten til å gjøre en forandring.

Og gjør de ikke det etter flere forsøk, setter barnevern inn andre tiltak.

 

I mange tilfeller trenger familier hjelp til å få en situasjon på fote igjen, og det bedre med hjelp utenfra enn at en i familien skal gjøre noe veldig dumt ettervert. Ting sklir ut til det når et klimaks og ofte der det vil være for sent.

 

Fint at du ringte

Håper det går bra med familien med litt hjelp=)

[*ViMsA*]

ja, jeg håper det ordner seg for barna!

Jeg har hørt at det ikke er første gang de får inn melding på denne familien. Barnevernet møtte opp der en gang tidligere på meldt visitt etter flere meldinger, men dessverre så hadde de bare såvidt snakket med moren ute på veien utenfor eiendommen. Nå lovet damen jeg snakket med å ta skikkelig tak i det, så håper de gjør det nå da!

 

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Det beviser jo bare at familien ikke tar ting på alvor, og at bv må sette barna først for å finne andre løsninger (som heller ikke her trenger å bety at barna må bort).

 

Jeg hadde selv en gang i tiden noe mot BV, men da en person fortalte meg hele grunnen, så skjønte jeg det., Moren hadde nektet å gjøre forandringer, fortsatte i samme rute. Ca 2-3år etter første samtale ble barna tatt bort.

Jeg var liten på den tiden (ca 7år og har vokst opp med ei som ikke var enig og derfor fått et misvisende syn til BV etter å ha hørt hennes historier. Når jeg fikk vite hele historien av hennes mann endret jeg syn. Og til de grader når den samme personen som hadde et dårlig syn til BV, kontaktet BV selv med sin ungdomsopprørende sønn. Hun fikk hjelp, og gutten er nå 20år, har en vekterjobb ++ ))

 

Handler vel først og fremst om å forandre mening til BV, ta imot hjelp - men også GJØRE noe med problemene og innse at det ER et problem..

[vi har verdens fineste gull]

Syns også det er utrolig flott, og ikke minst viktig at du gjør som du gjør.

 

Du er tøff!!!

Kan tenke meg at det var en vanskelig avgjørelse å ta, men det beviser bare at du tenker på andres ve og vel!!! Av og til må vi ta tak og passe på hverandre:)

[*ViMsA*]

ikke sant! Jeg må jo innrømme at jeg gjerne hadde blitt kvitt hele familien! Men det aller viktigste er jo at barna får et bedre utgangspunkt i livet sitt enn det de har nå...!

Jeg er ikke begeistret for barnevernet selv... Mannen fikk ødelagt sin ungdomstid av de (vil ikke skrive mange detaljer men han ble plassert i et dårlig fosterhjem da han mistet moren sin og faren var ikke ikke egnet. Barnevernet må ha sett at det ikke var et gunstig hjem!). Jeg kjente han også deler av den tiden, så jeg så det selv.

Jeg ser også de får mye kritikk, spesielt her vi bor, om at de ikke har kapasitet til å bry seg eller følge opp.

Men jeg håper det finnes muligheter for at de også kan gjøre noe bra!