Hvordan i h... bli kvitt depresjon???????

[Anonym bruker]

Har vel vært mer eller mindre deprimert hele livet tror jeg...

 

Går selvfølgelig i bølgedaler med noen gode stunder innimellom.

 

Gikk på lykkepiller et par års tid for ca. 7 år siden, og det var til hjelp der og da.

 

Nå er jeg blitt skikkelig deprimert igjen. Har to småbarn, er sliten, føler meg som verdens verste mor! Har kort lunte, klarer ikke være hyggelig mot mannen min......

 

Har bare lyst til å forsvinne, og får enda dårligere samvittighet overfor barna mine pga. disse tankene også...

 

Har ikke ork til å gå aktivt ut for å skaffe meg hjelp.... Prøvde å dra til psykolog for noen år siden, men var vanskelig å få til time. Må jo skrive brev etc, og kommer aldri gjennom på telefonen.

 

Er for svak til å fortelle på helsestasjonen eller til venner om hvordan ståa er.

 

Har ventet altfor lenge på at ting skal gå over av seg selv, men har mistet troen på at det gjør det....

[Gjest -<<-]

Skriv et brev til fastlegen din hvor du forklarer hvordan du har det, og ber om å få en time hvor dere kan begynne å jobbe med dette.

 

Ting som å forsøke å få nok søvn, komme seg ut i dagslys, holde normal døgnrytme etc. kan bidra - men dette gjør du jo antagelig allerede siden du har barn.

[Anonym bruker]

Har hatt det akkurat som deg. Og jeg tenkte på å avslutte alt. Var hos fastlegen flere ganger, men greide ikkeå fortelle hvor ille det var. Fikk bare "lykkepillen", men den fungerte ikkei det hele tatt.

 

Ettter flere nesten selvmordsforsøk, fikk jeg mannen min til å bli med meg til legen, slik at han fikk fortelle hvordan jeg hadde det.

Ble da henvist til psykolog. Var egentlig 1 års ventetid der, men pga min situasjon fikk jeg komme inn etter 14dager. Fikk også beskjed om å slutte med p-piller ( kan gjøre en enda mer deprimert pga hormonene). Han ville ikke skrive ut mer antidepressiva, pga det kunnei visse tilfeller forverre depresjonen, feks hvis en er bipolar.

 

Nå har jeg gått til psykologen 2 ganger, og begynner å se lyset i tunnellen. Vet at det er en lang vei til å bli "frisk", men nå ser jeg håp, og det er deilig:)

 

SØK HJELP!!! Det er det eneste som hjelper. En kommer ikke ut av det selv når det sitter så dypt!

 

Ønsker deh masse lykke til videre

[Anonym bruker]

Er du for syk til å ordne hjelp til deg selv er det livsviktig at mannen din (eller annen familie eller venner) hjelper deg til dette. Selv måtte jeg gjøre alt selv siden min eks ikke hjalp meg når jeg trengte det mest.

 

Nå har jeg gått til terapi i 2 år, og skal faktisk ha min siste time nå i juni!:-) Har gått fra å være helt nede til å ha det greit nok, og det uten medisiner. Men jeg måtte bytte behandler, hun første var kjempedårlig, men hun andre jeg fikk var helt perfekt! Jeg har hatt perioder i løpet av disse 2 årene der jeg ikke har hatt ork til å gå til henne, men likevel så har jeg blitt bedre, og det selv om jeg har i tillegg til depresjonen også gått igjennom et samlivsbrudd i løpet av denne perioden.

 

Lykke til!:-)