HJEEELP.....er på randen til å gi opp :-( (med barn på 13 mnd)

[Anonym bruker]

Aldri noen gang hadde jeg trodd (etter to fantastisk rolige barn) at vi skulle få et barn som er så vanvittig krevende og grinete.....for ikke å snakke om temperamentsfull (he,he...sparte visst alt det der til sistemann ;-p). Har skikkelig problemer med å takle minsten. Uansett hva vi gjør for at ting skal bli bra, så fungerer det ikke :-( Dette gjør at vi som familie nå begynner å gå i oppløsning. Er jo helt forferdelig tragisk, men har mistet helt motet.....dagene er bare helt forferdelige. Junior hyler og skriker så fort jeg prøver å gjøre noe på hjemmebane. Bare det at jeg setter han på gulvet gjør at han hyler...han hyler rett og slett for ALT. Han er straks 13 mnd, kan jo ikke gå å bære på han hele døgnet heller. Skrikinga hans gjør meg rett og slett sprø. Føler at jeg gjør ALT galt. Trenger sårt hjelp nå merker jeg, så vi kan prøve å få igjen harmonien og gleden i familien. Noen som har gode råd?

[Anonym bruker]

Hva med å bare knytte ham på ryggen slik som afrikanske kvinner har gjort i århundrer?

[Anonym bruker]

Huff da, skjønner godt at du blir oppgitt. Det er nok ingen i familien som har det godt sånn som det er nå kan jeg tenke meg. Derfor er det bra du tar affære nå.

 

Kanskje dere kan ta kontakt med helsesøster? De har ofte gode råd og kanskje ser lettere hvordan dere kan finne løsninger... De klarer jo å se på det litt mer objektivt :-) Hun kan kanskje også vite hvor dere ellers kan få litt hjelp til å få en bedre hverdag. Lykke til!

[Anonym bruker]

Har vurdert å kontakte helsestasjonen, ja, men ville bare høre her på forumet først. Anonym 1: Å gå med han i bæresjal på ryggen er for meg dessverre uaktuelt. Synes ikke jeg trenger å utdype hvorfor.

Anonym 2: Nei, ingen av oss har det noe godt sånn som situasjonen er nå. Jeg har forferdelig dårlig samvittighet ovenfor våre to eldste barn. De er riktignok så store at de ordner seg selv, men man må jo allikevel gi de den oppmerksomheten de også trenger, og det er ikke lett. Ikke får vi nok søvn heller, siden minsten våkner ved 05 tiden, og lager et vanvittig rabalder. Han vil jo ingenting. Ikke ha drikke, ikke sove videre i vår seng (eller sin egen), ikke skiftes på. Er så rart, for han gir utrykk for at han vil enkelte ting. F.eks ned på gulvet når jeg har han på fanget/armen, men når jeg setter han ned så hyler han fordi han ikke vil allikevel. Sånn er det med mange andre ting han gir uttrykk for også.....han vil - men vil ikke allikevel. Det gjør meg sprø, for det ender hele tiden med hylskrik. Må vel også kanskje får med at jeg er vàr for skriking, etter at vår mellomste var igjennom en del som baby som gjorde at han ikke skulle skrike for mye (vannhode), for da økte trykket til hodet. Han er forresten helt frisk nå :-) Nei, har det helt forferdelig med meg selv nå, får jo dårlig samvittighet ovenfor minsten også fordi jeg føler jeg på en måte "snur ryggen" til han innimellom fordi jeg blir så oppgitt :-(

[Anonym bruker]

Ikke lett når ting blir slik, men så lenge ungen er frisk så har ikke han noe vondt av å være "litt sur". Har du lekegrind så sett han oppi med noen leker og la han være sur mens du f.eks går på kjøkkenet og vasker opp eller går på trappa for å trekke litt frisk luft Du skal selvfølgelig ikke la han sitte der og hylskrike i flere timer men prøv og gjør det noen ganger hvor du går ut av rommet, hvis han tilfeldigvis skulle slutte å skrike etter en stund går du rett inn og tar han opp (la han se at det "lønner seg og være blid". kan jo være verdt ett forsøk. Ellers så kan det være en god ide og prøve å få tak i barnevakt eller bare noen som kan trille en tur ut eller leke litt med han i hagen slik at du får en time eller to fri fra han innimellom noe som kan være bra for dere begge!

 

Har selv flere ganger måtte plasert ungen i lekegrinda både for og få gjort noe og for å roe meg selv når minsten kunn har vært sur og grinete. Ungene har ikke vondt av at de ikke får viljen/oppmerksomhet hele tiden. min lile terrorist er like gammel som din, heldigvis så har han bare perioder hvor alt er feil, men han har til gjengjeld turbo i baken og springer over alt og blir sint som fy når han f.eks ikke får lov og hoppe ned fra sofaen med hodet først

[Anonym bruker]

Vet hvordan du har det! Slitsomt...

 

Her om dagen da storebror hadde besøk av noen venner våknet de alle klokken 6 og så på teletubbies som gikk på tv. Lillemann (på 11 mnd) satt i ro og så hele episoden!! Fikk sjokk, han er like vill som du beskriver din. Ikke at det er bra å plassere et barn foran tv, men det kan jo være en nødløsning når du trenger litt ro! Hehe... Har ikke prøvd det på nytt etterpå, men det sjokkerte meg at han satt i samme stilling så lenge uten å lage en lyd!

 

Håper det vil bedre seg snart... Min eldstemann var helt lik, men roet seg da han begynte i barnehage (1,5 år) for da sov han bedre om nettene (13 timer i strekk faktisk!)

[Anonym bruker]

Slik var det fra ca 12 mnd alder og frem til 16 mnd her også. Det går over . Det er det psykologer sier er en viktig tilknytningsfase, hvor barnet helst vil sitte oppå deg også når du er på toalettet . Og et nei betyr hylskriking..

De anbefaler å møte barnets behov for å bli holdt mest mulig i slik fase, da blir de trygge og selvstendige når fasen er over, i tillegg til at fasen går raskere over