Verdens værste stemor??

[Happy-Mama:)]

Er det lov å si at man er mer glad i sitt eget barn, enn i det barnet man er stemor til? Jeg kjenner nesten ikke stesønnen min, fordi vi ser så lite til han. Har han egentlig annenhver helg, men ofte så skal han på fotballkamp eller noe de helgene vi har han, så det ender opp med at han ikke kommer... Dette har ført til at vi ikke har noe spesielt bånd. Nå er jeg selv blitt mamma, og er så glad i barnet mitt at jeg kan sprekke!! Og selvsagt glad i samboeren min, som da er pappa til begge disse barna... Jeg ser både på facebook og msn o.l. at venninner og sånt har hjerte rundt navnet på barnet sitt og kjæresten sin, noe jeg ikke har turt ennå... Det virker liksom som om at viss jeg skal ha hjerte rundt mitt eget barn og sambo, så må jeg ha med stesønnen sitt navn også, siden han er en del av familien... Men nå er det jo sånn at siden vi ikke har noe spesielt bånd, så kan jeg ikke si noe annet enn at jeg er glad i han, men ikke på samme måte og ikke like mye som i mitt eget barn. Er dette feil? Blir jeg hjemsøkt av stefamilie-spøkelset om jeg setter hjerte rundt kun mitt eget barn og sambos navn? Er det lov å elske sitt eget barn, og bare være passe glad i stesønnen sin?

[stemor 2+1]

Kjære deg! Ha IKKE dårlig samvittighet for slike tanker og følelser. Det er helt naturlig og slik det skal være spør du meg. Stebarnet ditt har jo en mor og som du bekskriver ser du han ikke så ofte heller. Noe annet enn det du føler hadde vært noe rart...Du føler det du føler. Du er sammen med faren til barnet, dere har nå et barn sammen, han har en fortid der det er involvert barn.

Jeg har selv en sønn på 15 mndr med min mann og er stemor til tre av hans barn fra tidligere forhold. Jeg har lenge jobbet med hva slags rolle dette er, og her er det velidg ulikt, i forhold til hvor ofte de er hos oss, forventninger fra far, alder osv.

Jeg ser jo at de er her for å treffe sin far og de har det aldeles utmerket med sin mor også. Så fortsett livet ditt, vær også tilstede og vis at du er stabil i farens liv, men du har birollen som stemor.. lykke til.

[:::) Frøken Velferdsrett]

det er fult lov og elske sin egenskapte familie mest! det hadde vært noe annet om han var hos dere 50 %, ikke det at noen kunne forlangt at du elsket han like mye som de andre da heller, men da ville det blitt litt mer ekskluderende og ikke hatt han med.

 

så lenge du inkluderer han når han er hos dere, så er du en god stemor. ingen kan forvente noe mer.

[Happy-Mama:)]

Tusen takk for svar:) Er mye sånn jeg tenker også, at om vi hadde hatt han mer (typ 50%), så hadde vi selvsagt blitt mye bedre kjent, og da også hatt et nærere bånd... Men som sagt, så lite som vi ser til han, så føler jeg det er vanskelig å bli skikkelig kjent med han. Det har nok også med at han er så "gammel" som han er, snart 13 år. Har vært sammen med faren hans i litt over 3 år, og har iløpet av denne tiden prøvd mye for å få et godt forhold til stesønn. Det har desverre ikke godt så veldig bra, så jeg har på en måte slått meg litt til ro med at jeg er "bare" stemor, og vi trenger ikke nødvendigvis ha så sterkt bånd. Vi har det kjempefint sammen de gangene han er her, både alle fire sammen, pluss at han og pappa'n som regel finner på litt sammen bare de to. Som du sier så har han jo en mamma fra før, så min rolle som stemor blir jo litt sånn på sidekanten...

Tusen takk:)