Feite barn/ tenåringer...

[Anonym bruker]

Min mann har en datter fra tidligere forhold på snart 14 år. Han og moren har delt omsorg, så hun er hos oss annenhver uke. Hun har alltid vært lang og kraftig/ grov, men ikke tjukk på noen måte. Den siste tiden har hun lagt seg ut en god del og jeg syns det begynner å bli litt drøyt nå. Mange klær som er blitt alt for små på kort tid, så hun har nok lagt på seg ganske mange kilo. Her er vi veldig bevisste på kostholdet og vi har aldri godteri eller brus i uka. Nå forteller jenta om fri flyt av det meste og MYE usunn mat den uka hun er hos mor. Hun fortalte i dag at hun og mamma hadde kjøpt smågodt for over 300 kr forrige tirsdag da de leide film. Og det er snakk om et par turer på mcdonalds hver uke hun er hos mamma. Hun har også begynt å spise mer til måltidene, og vi opplever å måtte stoppe henne på 5. eller 6. brødskiva til frokost. Hun går alltid om kveldene og snoker etter noe godt i skapene og det er mye småspising.

Hun har jo allerede lagt på seg mye og blitt rimelig rund, og jeg er bekymra for hvordan hun vil bli om det fortsetter som dette.

jeg syns det er vanskelig å ta det opp med henne, for jeg er redd for å rote i noe jeg ikke har noe med, men jeg vil jo ikke sitte og se på at jenta eser ut og blir kjempe overvektig heller.

 

Hvordan kan jeg gripe an dette? Noen forslag?

[Anonym bruker]

Synes ikke du skal rote i det. La far snakke med mor. Det er det eneste rette. Hvis du blander deg blir det lett trøbbel. Hold deg langt borte.... La din mann ta seg av dette. Hvorfor skal du? Hvor er far?

 

Nei, her må far på banen.

[Anonym bruker]

far er på banen! Vi har vært sammen siden jenta var to år, så sånn sett er vi et team. Det jeg er redd for er hvordan jenta vil ta det.... Å snakke med mor er en ting, jenta en helt annen.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg og mener at her er det moren som må undervises litt om kosthold. Ser hun ikke hva det gjør med datteren?

 

Man behøver heller ikke være overhysterisk med dette med spiseforstyrrelser. Jeg mener man kan godt si fra til henne om konsekvensene av overspising, og de følgene dette kan få for helsen hennes uten at hun trenger å få nedsatt selvbilde av den grunn..

 

Vi lærer ungene våre at røyk og alkohol kan være skadelig, men så snart jentene bikker 12-13 år er det tabu å snakke om spisevaner og kosthold???Er jo like mange som har helseproblemer pga overvekt som røyking.

[Anonym bruker]

Jeg har snakket medjenta i dag. Hun er hjemme fra skolen pga forkjølelse, så det var bare vi to til frokost i dag. Jeg dekket på litt hyggelig bord, laget te og skjærte opp frukt. Vekket henne og spurte om hun ville spise med meg. Hun kom og vi hadde en kjempehyggelig frokost. Hun spiste seks brødskiver og jeg benyttet sjansen til å spørre litt om matinntaket som har økt så og litt om vektøkningen og helse. Det kom frem at moren hennes (som er overvektig) har snakket masse til henne om at jeg er hysterisk og at hun kan utvikle anoreksi pga matkontrollen her hos oss. Vi snakket lenge og hun fortalte meg at hun har lagt på seg over 10 kilo, og hun vil ikke fortelle hvor mye hun veier. Jeg spurte henne om hun trivdes med kroppen sin og da svarte hun nei. Hun syns selv at hun er feit. Jeg syns ikke akkurat at hun er feit, men hun er jo blitt ganske rund og god. (jeg sa IKKE det til henne)

Vi har da inngått en avtale om å begrense inntaket litt og at hun skal få hjelp til dette. Hun vil gjerne gå ned selv og da må jo vi voksne rundt henne hjelpe henne. Mannen min skal snakke med moren og jeg håper det går an å få litt vett inn i hodet hennes!

 

HI

[Gjest -<<-]

Det høres ut som dere gjør noe fornuftig.

 

I tillegg til å fokusere på kostholdet, er fysisk aktivitet ganske alfa og omega når det gjelder overvekt hos unge (og voksne for den saks skyld). Stimulér i den grad dere kan til at hun får brukt kroppen sin i kontekster som oppleves som ok for henne - typisk for tenårene er at de som allerede faller litt av lasset når det gjelder gymtimer og venners fysiske prestasjoner reagerer med å droppe helt ut. Forsøk å motarbeide det ved å gi henne positive opplevelser med fysisk aktivtet. Er hun villig til å delta på regelmessige aktiviteter/treninger av noe slag, er det enda bedre - siden dette også er noe hun vil ta med seg når hun er hos mor.

[Anonym bruker]

Hun er jo tung, så det er klart at all fysisk aktivitet er jo utfordrende i større grad enn hvis hun hadde veid 15 kilo mindre. men hun liker å svømme, så vi oppfordrer til det..

 

Stakkars, jeg har så vondt av henne!

 

HI

[Anonym bruker]

Og kanskje er det noe som plager henne siden hun plutselig har begynt å legge på seg?

 

Jeg hadde en periode da jeg var yngre, der jeg la på meg 30 kg. på en fire-fem mnd. Og dette var pga av en krise i livet mitt. Ofte er det en årsak til at man spiser..

 

Enig i at å leve et aktivt liv er vel så viktig som maten! Og dette må være lystbetont! Finne ut hva hun liker å holde på med av fysiske aktiviteter..

 

Og til slutt; Du hadde vist litt større respekt for henne ved å bruke ord som overvektig i stedet for feit..

[Anonym bruker]

"Jeg syns ikke akkurat at hun er feit (...)" Hvorfor valgte du da den overskriften du gjorde? Her burde jo overskriften klart være "Biomor driter i kostholdet til stedattera mi, hva skal vi gjøre?"

[Anonym bruker]

Hhva med å arrangere en skritteller-konkurranse for hele familien?

Kjøp en skritteller til dere alle, tell opp skritt hver dag, og den som har flest skritt til sammen innen ev viss dato, vinner noe kjempekult, for eksempel er iphone eller ipod touch eller noe.

 

Hvis alle er med, blir fokuset tatt bort fra henne - da er det alle sammen som skal bli flinke og gå masse.

[Anonym bruker]

Hun kan fort bli det!! Hvis du vil henge deg opp i at jeg har brukt "feil" overskrift så er det ditt problem...

 

HI