Hva er forskjellen på timeout og skammekrok?

[Anonym bruker]

Syntes det virker som samme fenomen med nytt navn? Men opplys meg gjerne.

[Anonym bruker]

Det er vel egentlig samme fenomen, med et litt mer politisk korrekt navn... "Skam" er jo ikke helt "stuerent" for alle å snakke om i dag.

Ellers var kanskje lengden (tiden) i skammekroken tidligere lengre enn man i dag bruker.

[Anonym bruker]

Jeg tar med meg en unge som skaper seg bort fra situasjonen. Er vi inne går vi ut i hagen, eller inn i et annet rom, er vi ute tar vi gjerne en tur inn. Trenger ikke ha offentlig disiplinering. Mye lettere for dem roe seg ned på mors fang litt for seg selv.

 

Men eller er jeg enig med deg med disse nany teknikkene, time-out. Er jo det samme som å bli sendt på gangen eller i skammekroken.

[du og jeg og vi to]

Hvorfor googler du det ikke bare? Da finner du masse interessant.

 

Stort sett går det vel ut på at timeout er "pausetid", mens i skammekroken skal barnet faktisk skamme seg. Men så finnes det de som mener at det ikke er den store forskjellen, og andre som mener at timeout bare skal brukes på barn med atferdsproblemer. Den som googler får se;)

 

http://www.klikk.no/foreldre/foreldrerollen/article345420.ece

 

http://wapedia.mobi/no/Skammekrok

 

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article256253.ece

 

http://www.aftenposten.no/foreldreogbarn/article1139265.ece

[Anonym bruker]

Helt klart samme sak, med to forskjellige navn. Barnet kan ikke velge om det skal i verken timeout eller skammekrok. Da jeg var liten var skammekrok helt ut, men nå er det altså inn igjen bare med nytt navn.

 

Det meste kan googles, men jeg syntes faktisk det er fint at hovedinnlegger setter saken på dagsorden slik at vi kan diskutere det.

[Anonym bruker]

Samme prinsitt men med noen forskjeller ;

 

Barnet skal bli satt i time out et rolig sted som han/hun kan finne roen. (IKKE i en krok i klasserommet mens alle andre ser på)

 

Barnet skal sitte i time out i samme antall minutter osm de er år.

 

Sånn tolker jeg det hvertfall ;o)

[Miss Misantrop]

Jeg mener det er en og samme sak. Ordet skammekrok var oppbrukt, så da måtte det komme en ny fancy tittel som man kallte timeout.

[Anonym bruker]

Støttes! Og selv kaller jeg det, med verdens beste samvittighet, skammekrok, i dag også, jeg!

[Anonym bruker]

Helt greit syntes jeg 1539! Det er greit å kalle en spade for en spade. Nå kaller jo også supernanny det naughtyspot.

[Anonym bruker]

Ja, "skammekroken" gikk ut av mote rundt 1970 (etter at 68-generasjonen hadde fått skreket seg hese, og fått "fagfolk" med på en utskjelling av hvor "ærekrenkende" og "stigmatiserende" skammekroken var). Så gikk det en del år, før man utover 80-tallet fant ut at den faktisk ikke var så dum likevel (selv om man tidligere brukte den altfor lenge, fordi man før ca 1960 ikke hadde samme forståelse for at barns begrep om tid avviker så mye fra den voksnes som man har nå). Og så ønsket man å ta den inn i varmen igjen. Men DET kunne man ikke gjøre uten videre, for det ville jo være det samme som å innrømme at de samme ekspertene hadde tatt grundig feil 10-15 år tidligere. Så en ny "innpakning" måtte til. Og vips: "time-out" ble født!

[Anonym bruker]

Amen til 1600

[Anonym bruker]

Barnet sendes i skammekroken og skal stå der alene og gjerne kjenne dømmende blikk i ryggen og skamme seg.

 

I time out tas barnet ut av situasjonen, forklares hva som er grunnen og sitter evnetuelt et minutt for hvert år. Slik vi praktiserer dette er ikke barnet alene, og om det forstår med én gang er det ikke aktuelt å sitte. Det brukes i ekstreme tilfeller med de små, f.eks biting, der barnet må ut av siutasjonen for å gjenvinne fattningen.

 

Barn er vedig subjektive, og mange får en aha-opplevelse når de tar et skritt tilbake og roer seg ned. Akurat der og da føler de seg antagelig opptiktig urettferdig behandlet.

 

Det er IKKE det samme som en skamemkrok, men som pedagog ser jeg at mange barnehageassistenter ikke helt skjønner konseptet, og bruker dette som skammekrok.

[Anonym bruker]

Synes foresten at dette med å sitte så og så lenge er lite effektivt. VI vil lære barna empati og god oppførsel, ikke å la være å gjøre ting fordi de ikke vil sitte på en stol i tre-fire minutter. Tiden blir stort sett brukt på å roe ned barn som trenger det.

[Anonym bruker]

Skammekroken, slik den ble brukt, fra tiden etter krigen til ca 1970, da den gikk av moten, var nøyaktig det du beskriver som time-out "ut av situasjon, en tenke-, og roe ned-pause for å få kontroll på situasjonen igjen(og gjerne også SKAMME seg av sin egen oppførsel, OM det er grunn til dette, få dømmer seg selv så hardt som et barn som FORSTÅR hva det har gjort galt!). Jeg har selv som barn opplevd slik skammekrok (dette var rundt 1980, men hadde foreldre som var villig til å tenke selv, og ikke gjorde "som alle andre", så de hadde MOT til å bruke skammekrok (og navnet "skammekrok") også på en tid hvor den VIRKELIG var ut).

Skammekroken rundt 1900, derimot, var det du beskriver som "skammekrok". Og mange bruker "time-out" nøyaktig SLIK i dag også!

 

Det første er god pedagogikk (foreldrene mine ville kalt det "sunt vett"), det andre er i beste fall bortkastet. Uansett om man kaller det "skammekrok" eller "time-out".

 

Og ellers er innlegget 1600 ikke helt uten poeng!

[Anonym bruker]

Interessant 1627. Jeg tror du har helt rett i det du skriver.

[Anonym bruker]

16.27. Dette kommer helt ann på hvordan den voksne forholder seg til barnet. Slik vi gjør det er den voksne der for å støtte og veilede hele tiden. Det er ikke aktuelt at barnet skal føle seg liten, men at det skal forstå at handlinger påvirker andre. Det er ikke alltid så lett. Det er også viktig å gjøre seg ferdig med det som har skjedd slik at det ikke gnager på barnet i etterkant.

 

Skammekroken slik du beskriver den anno 1900 var i allefall helt vanlig i min barndom og jeg er yngre enn deg. Jeg var en jente som aldri gjorde noe veldig galt, men maste og tullet når det ikke passet seg. Jeg satt mye i skammekroken på skolen og i barnehagen for å si det sånn.

 

Jeg er skeptisk til bruk av time out, nettop fordi det er så mange som jobber med barn ikke skjønner at det krever en pedagogisk tilnærming. En må ha forståelse for at det kan oppleves mye vondere å bli avvist av voksne og barn enn det er å få en spade i hodet. Fysiske sår blir også borte, mens psykiske sår kan leve like lenge som barnet. Det er også grunnen til at time out ikke bør brukes for bagateller.

 

Forskjellen her er vel hva vi ligger i ordet skammekrok, men jeg oppfatter det faktisk som om de fleste er mer enig med min definisjon og derfor steiler når time out og skammekrok blir nevnt fordi de tror det er å sende barnet bort for å skamme seg.

[Anonym bruker]

"Forskjellen her er vel hva vi ligger i ordet skammekrok, men jeg oppfatter det faktisk som om de fleste er mer enig med min definisjon og derfor steiler når time out og skammekrok blir nevnt fordi de tror det er å sende barnet bort for å skamme seg." (16:45)

 

Det er IKKE min erfaring, 16:45, og også jeg har pedagogisk utdannelse, og har jobbet i skolen i mange år! Men det kommer kanskje litt an på hvordan ting presenteres?

[Anonym bruker]

HVa er ikek din erfaring? At det er slik eller at folk oppfatter det slik?

[Anonym bruker]

Verken at det er slik eller at "folk flest" oppfatter det slik 19:45 hevder. Og erfaringen min er også at det FLERE med pedagogisk utdannelse som oppfatter det slik enn "vanlige folk". Og flere "yngre" (under 30) enn "eldre". For folk som VIRKELIG er eldre (les: som hadde sin barndom før 1930) er nok oppfatningene mer delte. En del av disse opplevde enten selv eller blant venner det jeg vil betegne som "skammekrok anno 1900". Men bruken har nok vært ulik. 19:45 beskriver jo selv en senere bruk av "skammekrok/time-out" på en måte som er fullstendig bortkastet og som ligner forbausende på "skammekrok anno 1900".

[Anonym bruker]

Usnkyld men oppfatter du det som at jeg (16.45) bifaller det som av en annen ble omtalt som 1900-skammekrok? For i så tilfelle misforstår du meg på høyt plan.

 

 

Tror absolutt ikke at "1900-skammekroken" er noe bare de født før 1930 har opplevd. Det var vanlig i min barndom på 1980-tallet, kan ikke tenke meg at min skole og barnehage var så spesiell.

 

Tror ærlig talt at grunnen til at pedagoger "oppfatter det slik", er fordi vi har bruk for å skille mellom de ulike måtene å ta barn bort fra en negativ situasjon på.

[Anonym bruker]

Nei, 17.17, jeg oppfatter det ikke som at du bifaller "1900-skammekroken".

 

Heller ikke er "1900-skammekroken" noe som bare folk med barndom før 1930 har opplevd (du hadde jo selv opplevd noe slikt, om jeg forstod deg rett). Men det var da den var ALLMENT kjent. At den var VANLIG på 1980-tallet er IKKE min erfaring (skammekrok da var ut, virkelig UT!), men forekommet har den alltid (og den forekommer saktens også i dag, da som regel under navnet "time-out", uten at DET gjør metoden bedre).

 

Min erfaring, både fra egen barndom og fra det jeg oppfattet som foreldrenes barndom (1950-tallet, jeg har fått tilsvarende opplysninger fra andre) var det vanlige (selvsagt var det unntak) fra etter krigen fram til ca 1970 var en skammekrok som ble fornuftig bruk - at barnet skulle avsides, ut-av-situasjone-tenke gjennom tingenes tilstand (om nødvendig sammen med en voksen, men slett ikke alltid nødvendig)-og gjerne også skamme seg og "dømme seg selv" i den grad det hadde grunn til det). Og dette anser jeg som GOD pedagogikk. Om man så bruker navnet "skammekrok" eller time-out er likegyldig, og man trenger ikke å være flau over å kalle tingen med dens opprinnelige navn. Men mange som bruker en slik metode er visst flau over å bruke å navnet "skammekrok" (kanskje i frykt for å bli misforstått av dem som har opplevd den andre varianten av skammekrok) og velger derfor det mer "politisk korrekte" time-out. For så vidt er det likegyldig, metoden er like god pedagogikk uansett. Og det har mange generasjoner visst, altså "sunt vett" ("pedagogikk" er jo egentlig "sunt vett", satt i system!)

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er god pedagogikk at barnet skal skamme seg, og det er grunnen til at jeg ikke liker ordet skammekrok. Skam er ikke et pluss-ord i min bok. Jeg vil helleg gi barnet mulighet til å gjøre opp for seg og ikke så lett falle inn i det samme mønsteret igjen. Derfor mener jeg at det er helt riktig å ikke bruke begrepet skammekrok, for skam er ikke det samme som selvinnsikt.

[Anonym bruker]

Du skal få lov til å ha den oppfatningen, 17:51, men JEG oppfatter skam som følge av at man har forgått seg (ikke all skam, men skam som følge av at man HAR forgått seg, og HAR opptrådt uakseptabelt, (kall det gjerne "selvinnsikt" om du synes det er bedre og mer "politisk korrekt", i mine øyne er det "skam" over nåværende kurs som utløser en vilje til å gå i selv, dømme sin egen kurs som feil, og derfor gir vilje til å endre kurs), og som fører til at barnet går i seg selv og vurderer sin egen oppførsel som i høyeste grad sunt og ønskelig for utøvelse av god pedagogikk. Slik "skam" er nemlig den beste oppdragelse et barn kan få (en voksen også, for den del). For et slikt barn "dømmer seg selv" og sin egen egen oppførsel. Og, som jeg skrev i et annet innlegg, FÅ dømmer seg selv hardere enn et barn som FORSTÅR at det har forgått seg og opptrådt uakseptabelt! (Men selvsagt må en voksen hjelpe barnet til å FORSTÅ det i noen tilfeller, da skal ikke barnet være alene og "skamme seg", DET lærer det ingenting av. (Og enda mindre av å stå til spott og spe foran en flokk på 1900-måten, hvor kanskje ANDRE barn forstår, men ikke barnet selv, det utvikler fortvilelse og/eller trass, ikke læring). Et barn som forstår at det har gjort noe galt, og som skammer seg over det, behøver (i alle fall tilnærmet) aldri STRAFF (det har LÆRT, for å si det slik), men det kan likevel godt være nødt til å ta KONSEKVENSEN av det som det gjorde galt (at det f eks må erstatte noe det ødela med vilje, ikke som straff, men som et naturlig årsak-virkning forhold (som vil forfølge barnet resten av livet, og som det helst bør lære å kjenne i yngst mulige år, så snart det kan FORSTÅ en slik virkning).

 

Og derfor bruker jeg også gladelig ordet "skammekrok" selv om jeg har pedagogisk utdannelse og erfaring. Hvorvidt ordet er "politisk korrekt" pedagogikk i dag eller ikke er meg helt likegyldig. Med bakgrunn i det menneskesynet jeg har, på bakgrunn av den pedagogiske opplæring/ballast jeg har fått, i teori og praksis, og på bakgrunn av egen gjennomtenking av problemstillingen ser jeg på det som SUNN pedagogikk. Enten man velger ordet "skammekrok" eller "time-out".

 

 

 

[Miss Misantrop]

Man bør vel også skille mellom skyld og skam? Det er viktig og riktig å føle skyld når man har gjort noe galt, men ikke skam. Man kan ikke pålegge noen følelser, man kan kun forklare konsekvens for å forhåpentligvis gi innsikt. Om man kaller det skammekrok eller timeout syntes jeg spiller liten rolle da disse metodene kun er avhengig av hvem som bruker dem. Supernanny tvinger faktisk barnet til å si unskyld, det kan umulig være særlig pedagogisk.

[Anonym bruker]

Hva det kalles er kanskje ikke det viktigste, men så lenge det en gjør er riktig. Likevel føler jeg ikke skam er et dekkende ord for det vi vil oppnå, skam handler om vannære og skjemsel. Skyld som MM under her sier blir et mer dekkende ord synes jeg.

 

Supernanny er ikke et godt eksempel på god pedagogikk, selv om det finnes gode tips der også. Å tvinge frem en unskyldning fører ingen vei. jeg pleier å spørre om barnet har lyst til å be om unskyldning. Føler faktsik at de oftest gjør det om jeg har lykkes med samtalen. Om de ikke har lyst, så kan det være mange grunner til det uten at barnet greier å sette ord på det. erfarer også at unskyldningen ikke er viktig for den skadelidende før vi kommer opp i fireårsalder og det eksisterer et vennskap mellom de aktuelle barna.

 

Læreren min pleide å si at å si unskyld ikke betydde noe, vi måtte be om forlatelse. Sistnevnte var helt uten betydning for oss, så det var jo litt morsomt.