gråter mye.. er mye trist..

[Anonym bruker]

moren min døde for fem år siden. nå som jeg er gravid igjen tenker jeg på henne hele tiden. det er ingen bilder igjen av henne, for min eks brant de. det finnes inge bilder i familien heller, av en eller annen grunn. jeg savner moren min. jeg har glemt så mye. jeg husker ikke stemmen hennes. jeg husker av og til ikke hvordan hun så ut. jeg husker ting hun sa men jeg har glemt så mye. det gjør så vondt at barna mine aldri skal savne henne. at de aldri skal være hos henne eller se henne. det gjør så vondt for meg at hun døde da jeg var ung og at jeg aldri ble kjent med henne. jeg gråter mye pga dette og tenker mye på henne. nesten hver kveld. jeg får ikke sove fordi jeg er så trist pga dette. av og til når jeg ligger og skal sove og hører datteren min puste på soverommet sitt så tenker jeg at tekn om mamma kunne gitt henne en klem. det hadde vært så fint. om hun bare kunne vært i live fem minutter. så de kunne møtt hverandre.

 

:-(

[Anonym bruker]

Du sier at hun døde for fem år siden. Hvor gammel er du nå da, visst du har en datter og er gravid? Du skriver at du hun døde da var ung og at du aldri ble kjent med henne? Hadde dere ikke kontakt da hun levde?

[Anonym bruker]

hun døde da jeg var 17. jeg har et barn og venter barn igjen.

[Anonym bruker]

Du ble vel kjent med henne fra den dagen du ble født og frem til hun døde??

[Anonym bruker]

Kan du ikke spørre andre i familien din om de har bilder av henne?

Hvis du føler deg mye trist, så burde du kanskje hatt noen å snakke med om nettopp dette..........ta kontakt med legen din eller noe.

[Anonym bruker]

glem det.. jeg kjente henne som et barn, jegble aldri kjent med henne som voksen. vi fikk aldri blitt ordentlig kjent på den måten man blir kjent når maner større. vi fikk aldri det forholdet som vi kunne hatt. hun fikk aldri bli bestemor. og nå gjør det vondt.

 

men bare drit i det..

[Anonym bruker]

Nå får du oppføre deg. Bare fordi folk lurer vedr innlegget ditt, kan du gi f i å svare folk sånn. Drittunge. Får ikke mye sympati med deg.

[Anonym bruker]

hva er det egentlig å lure på? jeg ser jo at du ikke har forståelse i det hele tatt - sikkert fordi duer så heldig og ikke har mistet moren din. jeg skal aldri poste sånne innlegg her igjen. jeg er jo anonym og får ingen smypati uansett fordi jeg ikke er en kjent bruker.. beklager at jeg plaget dere med å legge inn innlegget mitt om at jeg savnet moren min.

[Anonym bruker]

Kjære deg. Det må være lov å spørre om ting? Det er ingen her som har vært frekke mot deg. Slutt og overanalysere ting.

Hva vet du om mine foreldre lever? Kan du svare meg på det?

Det hørtes bare pussig ut at du aldri fikk bli kjent med henne.

Det hørtes ut som dere ikke hadde hatt noe kontakt i det hele tatt.

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

Jeg mistet også moren min da jeg var på din alder og jeg kan relatere fullt og helt til tankene dine. Sånne spørsmål som du har fått her er helt syke. Jeg kjenner et stikk i siden hver gang noen snakker om at de skal handle babytøy med moren sin f.eks. Som et selskap jeg ikke fikk være med og aldri får være med i. Da moren min levde kjente jeg henne jo som den hun var da, men vi fikk aldri bli venner som voksne, sammen.

 

Det blir bare et digert hull og sår på innsiden som aldri gror, det kommer bare skorpe på den ,og det skal ingenting til for å pelle av den skorpen. Etter jeg fikk barn har det endelig gått opp for meg at hun ER borte og det er utrolig vondt.

 

Jeg vet hun er død, og det er greit, men jeg kan aldri akseptere at moren min måtte dø.

[Gjest]

Kjære vene da, dere som svarer...

 

Jenta er trist og lei seg. Hun har skrevet det i en tilstand hvor hun er trist og lei seg. Da er det ikke alltid like lett å få frem det man ønsker og ikke minst få frem det som er "nødvendig" for at fremmede skal forstå en... Men av og til er det godt bare å få skrevet ned det man føler og tenker der og da.

 

Til HI: veldig trist at du har det slik. Er det ingen du kan prate med som kan hjelpe deg å friske opp gamle minner? Hjelpe deg å skrive ned de artige historiene, de gode minnene...? Beskrive utseendet hennes, stemmen hennes....? Slik kan du igjen få hjelp til å huske henne og viderefortelle om henne til dine barn.

[loppefjert]

Jeg skriver igjen det samme....til HI

Er det ingen i familien din som har bilder av henne som du kan få eller kopiere??

Og jeg anbefaler fortsatt å finne noen du kan snakke med om dette, du høres trist ut.

Dette er ment for å hjelpe!!!!!!!

[Gjest]

stakkars deg, føler virkelig med deg. Jeg klarer ikke forestille meg å miste moren min, det hadde vært så ufattelig trist, gråter nesten bare ved tanken på det.

 

Du må bare tenke at moren din ville helt sikkert at du skal være lykkelig og kose deg med barna dine, nyte dagene og leve livet du har foran deg.

 

Kanskje du kan bli med i en sorggruppe, få snakket om det, det er ofte det som skal til.

 

Ønsker deg lykke til og håper du kan bli lykkelig igjen.

 

Det er synd du får så teite svar her, noen eier ikke skam i livet...

[Anonym bruker]

takk til dere som svarte med nick.

 

det er ingen som har noe flere bilder av henne. jeg fikk alle men eksen min ødela de som sagt. det er litt vanskelig å forklare. det gjør så vondt at den dagen jeg dør så dør hun med meg for alltid, da er det ingen igjen.

 

jeg går jo ikke rundt og er trist hele tiden, men nå som jeg er gravid så kjenner jeg mye mer på det. jeg vil jo overleve uten henne, det har jeg gjort hele tiden.. det er bare det at jeg skulle så gjerne ønske...

[Anonym bruker]

Jeg mistet moren min da min da barnet mitt var 9 mnd. Det var utrolig hardt og vanskelig. Det er snart 6 år siden og jeg synes det er tungt enda. Skjønner godt at du er trist og lei deg, det er helt grusomt å oppleve det å miste moren sin. Det er også veldig sårt at ikke egne barn får oppleve og bli kjent med mormor.

 

Kjempesynd at du ikke har noen bilder av henne da, men du har minnene i allefall. Jeg vil gjerne dele et vidsomsord med deg som jeg fant noe trøst i:

 

"Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt, til trekantens spisser er avslitt og det bare er en kule igjen som glir rundt uten smerte.

 

Sorg en prosess som tar tid, men den tar slutt. Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet, hvilke ressurser vi selv har, og hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre.

 

Men når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har mistet, når du vet at du aldri ville ha unnvært det du har tapt, selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte."

 

Husk at moren din var glad i deg, og hun er alltid med deg i hjertet ditt, og du vil alltid huske henne. Føler med deg, jeg vet hvor vondt det er!