hva feiler det meg? Deprisjon eller bare vanskelig?

[Anonym bruker]

Livet mitt for tiden går i slike bølgedaler.. Mange av dagene kan være helt ok, mens andre igjen er et ork å komme gjennom. Hadde det vært opp til meg så hadde jeg bare sovet hele dagen. Mannen er hjemmeværende, og står alltid opp med gutten. Og jeg sover, og sover, og står sjelden opp før hvertfall 12. Jeg kan sitte å lete etter grunner bare for å få gråte litt.. syns veldig synd på meg selv hele tiden, og vil at mannen min skal synes synd på meg.. noe han sjeldnt gjør og da blir jeg jo enda verre. Føler meg ofte ulykkelig, og lei, og at alt er meningsløst. skikkelig selvmedlidenhet lider jeg av. jeg kan "straffe" meg selv, med å unnlate å dra på ting jeg egentlig vil, hvis jeg føler meg nedfor, bare fordi jeg skal vise mannen min at jeg faktisk har det vondt...

 

Er så lei av hele greia.. føler meg som et monster, men alikevel en ulykkelig liten pike, som ikke har noen å snakke om følesene sine med..

[Anonym bruker]

kan også legge til at jeg bruker unskyldningen at jeg ikke er i noe form, for å slippe å stå opp med ungen slik at jeg kan få sove. Problemet er at det er inni meg jeg ikke er i noe form, men mannen min tror det er fysisk, og ser på meg som en skikkelig hypokonder. Derfor tror jo ikke han på meg når jeg gråter mine modige tårer for å få ham til å synes synd i meg

[Anonym bruker]

Kanskje det hjelper å bare gå og snakke med en psykolog.

Du bør ihvertfall prøve å styre tankene dine inn i et mer positivt spor og fokusere på det som er positivt i livet ditt og ikke bare det negative.

Ikke kjenn så veldig etter at ting er triste og leie, okke syns så synd på deg selv.

Men ta ett skritt om gangen. Begynn med å bestille time hos psykolog, deretter begynner å å gå deg en tur hver dag. Og pass på å stå opp til rimelig tid, ikke sov hele dagen (for meg er å sove til kl. 12 hele dagen).

 

Vis mannen din at du er glad i ham - det virker som om du gjør deg verre enn du er for å få medlidenhet (eller kjærlighet?) fra ham, men det er bare IKKE rette måten. Trolig blir han bare irritert og du riskerer at han blir lei av deg. Hvis du selv er litt mer orientert mot hvordan dine nærmeste har det og ikke bare på deg selv, vil du starte en god sirkel, så han i sin tur blir mer oppmerksom mot deg.

[Anonym bruker]

Begynn å jobb, omså frivillig. Slik får man tankene over på noe annet enn seg selv, og man får faktisk energi av det også!

[Anonym bruker]

takk for svar ... flere?

[Anonym bruker]

ja jeg gjør det, men de dagene jeg har fri er jeg i seng helt til kl 12.

[Rapunzella]

Støtter forslaget om å bestille en time hos psykolog. Han/hun vil kunne komme med gode råd til hvordan å komme ut av en så ond sirkel. Og som hun samme innleggeren sier (intelligent dame, får jeg inntrykk av ;-)) så kan dette i lengden føre til at mannen din går lei, og det vil jo ikke akkurat bedre situasjonen. Ta tak i livet ditt, og forsøk å snu trenden. Sove til 12 gjør hver og en rimelig utenfor, for en føler liksom at dagen har gått uten at en får gjort noe fornuftig. Kom deg opp om morgenen, finn deg en hobby, ta del i ansvaret hjemme, kom deg ut i frisk luft - det er mange, mange muligheter! Men du må ønske å gjøre noe med situasjonen selv, og selvmedlidenhet fører sjelden til noe særlig positivt.