Anonym bruker Skrevet 3. juni 2009 #1 Skrevet 3. juni 2009 I helgen var jeg på konfirmasjonen til min stefars barnebarn. Min stefar og min mor var ikke der. Han snakker nemlig ikke med sine egne barn og kjenner ikke barnebarna sine. Den ene sønnen hans var der og han har ikke snakket med faren sin på sikkert 20 år, var veldig tydelig at han var bitter på faren sin..noe som jeg forstår veldig godt (er min stefar som av en eller annen grunn har valgt å ikke ha kontakt med barna sine). Tror sønnen er veldig lei seg fordi jeg er vokst opp med hans far Det er egentlig veldig ironisk for jeg ser på de som heldige som har sluppet å vokse opp med ham. Han er en arrogant dust som har banket moren min i alle år, han drikker, er rasistisk, bruker penger han (og moren min)ikke har, har alltid kranglet med meg og kalt meg for all mulig dritt. Moren min er et nervevrak pga ham. Ja, det er egentlig mye jeg kunne ha skrevet om ham som ikke er bra. Poenget er at barna hans ikke vet hvordan pappaen deres egentlig er og jeg syntes det er veldig trist for de, at de savner en pappa som egentlig aldri har eksistert
Anonym bruker Skrevet 3. juni 2009 #2 Skrevet 3. juni 2009 Jeg tror egnetlig det som er svært vanskelig her er det som kommer i det andre avsnittet ditt: -Han er en arrogant dust som har banket moren min i alle år, han drikker, er rasistisk, bruker penger han (og moren min)ikke har, har alltid kranglet med meg og kalt meg for all mulig dritt. Moren min er et nervevrak pga ham. Ja, det er egentlig mye jeg kunne ha skrevet om ham som ikke er bra. -Så vel som det faktum at han ikke ville ha kontakt med barna sine. Dette er ikke grei oppførsel for verken steforeldre eller biologiske foreldre. Det hadde nok ikke vært lettere om han var din far. Hilsen stemor som verken slår eller klorer noen.
Anonym bruker Skrevet 3. juni 2009 #3 Skrevet 3. juni 2009 Vet du, alle jeg har kjent som har hatt avskum til foreldre har tilbedt og søkt bekreftelse hos denne forelderen. Tror det er veldig vanlig.
Anonym bruker Skrevet 3. juni 2009 #4 Skrevet 3. juni 2009 Kanskje det kom ut feil..jeg mente på ingen måte å generalisere steforeldre altså. Snakket om min stefar. Har selv vært stemor og har en stemor selv og vet at ingen av oss noen gang har oppført seg slik som min stefar. Poenget mitt var egentlig at jeg syntes synd på hans biologiske barn som savner ham så fælt og at det er litt ironisk at de skulle ønske at de hadde vært i mine sko og omvendt om du forstår hi
Anonym bruker Skrevet 3. juni 2009 #5 Skrevet 3. juni 2009 Ja, helt klart vanlig, men skulle ønske for deres skyld at de forsto at de egentlig har kommet bra ut av det. Selv om jeg vet at det ikke er mulig hi
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå