overspising

[candyland]

er det flere her som sliter med overspising? jeg sliter litt, og skulle gjerne hatt kontakt med likesinnede...

[therehag]

en likesinned her... blir liksom aldri mett...

[candyland]

ikke jeg heller, kan spise en kjempestor lunsj på jobb, for så å være skrubbsulten en halvtime senere.... etter ett stort måltid er jeg alltid snopsjuk, og kan spise ubegrenset(!!!) med sjokolade.... siste 2 årene har jeg jojoslanket meg opp og ned ca 100 kg til sammen, men vekten ligger på akkurat det samme om den gjorde for 2 år siden:( begynner å bli ganske fortvilet:(

[therehag]

jeg har også gått opp og ned 30 kilo to ganger... nå 5 måneder etter fødsel er jeg større en aldri før. har jo klart å gå ned før, men er myye vanskligere denne gangen... spises en del snop her å, og det hjelper ikke at samboeren min kan spise hva han vil uten å legge på seg et gram!!!

[Gruffalo:-)]

Hei:-)

 

Jeg sliter med overspising, innimellom om det går an å si det sånn..

 

Noen dager har jeg ikke matlyst i det hele tatt, og spiser svært lite, men så kommer det plutselig over meg og jeg spiser og spiser og spiser mange dager, noen ganger uker i strekk..

 

Jeg går selvsagt opp i vekt, og sliter veldig med å nå matchvekt som ikke er veldig lav i utgangspunktet.

 

Oksehunger kaller legen min det. Der er vanskelig og jeg er frustert over å ha det slik!

[winneboo]

Hei jeg har slitt med det i mange år. Gått litt opp og ned, med gode og dårlige perioder. Kan også spise ubegrenset uten å få den metthetsfølelsen. Jeg har høy forbrenning så vekta er ikke noe problem, men det er ille å gå fra en konfirmasjon med flere retter, og fortsatt være sulten, selv om det er ubegrenset med mat.

Hadde det ikke vært for økonomien så hadde jeg nok spist mer, men har dårlig råd så kan ikke drive å spise hele tiden. Kanskje like greit

[candyland]

jeg har egentlig slitt med vekten fra jeg var liten, men frem til for få år siden har jeg klart å holde meg innen pluss minus 5-10 kg. når jeg ble gravid spiste jeg alt jeg kom over og gikk opp hele 32 kg. nå er sønnen min 2,5 år, og jeg har fortsatt ikke blitt kvitt de:( har prøvd grete roede, men ikke gått ned noe til tross for riktig mat og rutiner og trening...og jeg har prøvd kurer som virker, men når jeg først sprekker kan jeg tømme alle skap for alt spiselig. kjøper med meg sjokolade og is på vei fra jobb, og spiser i smug og skjuler papirene for sambo.... når jeg sitter for meg selv på kveldene, kan jeg spise 3 porsjoner middag med dessert, og alikevel ha plass til ettt helt brød med leverpostei:( virker som om magen min er ett bunnløst hull, og tenker¨på mat hele tiden:(

[therehag]

jeg har slitt fra jeg var 10 år og opererte hoftene.da satt jeg så mye stille at jeg este ut. etter det har jeg slitt. hadde 4 år hvor jeg spiste altfor lite, trente 28 timer i uken og var rett og slett altfor tynn. så ble jeg sammen med sambo, som nektet å ha meg sånn... lite visste han at han 5 år senere skulle ha en jente som veide 40 kilo mer...

[candyland]

går med en del penger på mat her i huset.... og det er ikke sambo sin feil, for jeg forsyner meg faktisk mer en han, og han er ikke småspist for å si det sånn... jeg har dårlig rygg, så er ganske flink å gå tur hver dag....men hjelper ikke noe det når jeg spiser som en hest... det er vel ikke noen her inne som har klart å faktisk holde seg og slutte me overspising??

[therehag]

alt er jo mulig tror jeg.. jeg klarte meg jo i 4 år, selv om jeg tok i litt for hardt;) min mor har nå holdt vekten et år. jeg tror kanskje trikset er å slutte helt med søt, snop, og bytte ut potene med salater osv og ikke begynne igjen... iallefall ikke før man har holdt seg på ønsket vekt en stund... har du prøvd vektklubben? Jeg gikk ned 5 kilo der nå for 2 måneder siden, før jeg stoppet opp pga snop spising;) men har ikke lagt på meg heller.

 

Jeg gikk ned 25-30 kilo på to måneder når jeg fulgte en diet pga matintoleranse. da hadde jeg ikke fått i meg fruktsukker en gang. så når jeg da spiste godteri syntes jeg ikke at det var noe godt, men av en eller annen grunn presset jeg meg til å spise mer siden jeg visste jo at det ville bli bedre etter hvert. håpløst.. og så gikk jeg rett opp igjen..

[winneboo]

Hvis man har valget mellom å spise opp all mat å la barnet sulte, så må man bare "holde" seg. Jeg har ikke råd til å spise like mye som jeg har lyst til trøkke i meg. Da går det mer i å drikke store mengder med brus for å fylle magen mest mulig.

[candyland]

første gang jeg gikk ned mye var da jeg ble dumpa... gikk ned 20 kg i løpet av en sommer, uten å prøve en gang.... men ble sykelig opptatt av mat, fikk dårlig samvittighet bare jeg spiste en brødskive liksom.... og 10 kg kom selvfølgelig på igjen. bodde ett år i utlandet, og da kunne jeg gå helga over uten mat, for så å fråtse på mandagen.... kjøpte sånne 2 for 3 stoore poser med m\ms og skittles, for så å spise opp alt på en gang..... så klarte jeg å kontrollere vekten sånn passe over flere år, før jeg ble gravid. gikk fra 70 til 102 kg....gikk ned til ca 90 etter fødsel....gikk ned til 88 etter 5 mnd med reductil....nå har jeg gått opp og ned fra 88 til 73 gjentatte ganger v ketose/sprekk/ketose/sprekk.... vektklubben er vel noe lignende grete roede?? og det virker ikke på meg. lavkarbo har vært veldig effektivt, men jeg har så dårlig selvkontroll, så når jeg sprekker, spiser jeg enorme mengder mat og går opp alt med en gang. skjønner at jeg saktemen sikkert bryter ned kroppen, men vil ikke være så tykk heller. flere som sliter med overvekt i familien, og som har store helseplager som ett resultat av dette:(

[therehag]

jeg eeeeelsker brus!! Men dset er jo det aller aller verste man kan få i seg... bare tomme kalorier... men fy søren så godt det er! Jeg drikker nok altfor mye, men økonomien stopper meg fra å drikke hver eneste dag...

[candyland]

prøver å være flink å lære sønnen min gode matvaner, så han lider ingen nød:) er på kvelden problemet dukker opp, når gutten min sover og sambo enten er på jobb offshore, eller holder på ute i garasjen f.eks. da sitter jeg alene foran tv/pc og spiser alt samtidig som jeg vet godt med meg selv at det er dumt:( går med en del brus her også, skulle helst ikke ha det i hus, men sambo er avhengig og drikker en stor flaske om dagen(han har forbrenning som en hest....)

[winneboo]

Samma her denne uken har jeg ikke råd til å kjøpe brus. Føler at maten ikke smaker noen ting, blir faktisk smådeppa av å ikke få drikke brus. Vann liksom! Ugh..vet det ikke er bra for kroppen, men vanskelig når man på en måte blir "avhengig".

 

[winneboo]

Mente ikke at sønnen din led noe nød Jeg mente meg selv, når du skrev at det ikke går ann å bare stoppe med overspising. Så skrev jeg at det går faktisk ann for eller så hadde ikke dattera mi hatt noe mat. Så derfor må jeg begrense meg. Hadde jeg hatt penger nok så hadde jeg nok spist middag tre ganger daglig, i tillegg til frokost, mellommåltid, lunch osv.

 

Skulle også ønske at jeg kunne sittet å spist hele kvelden men når man må snu på hver krone så er ikke det mulig. Men jeg skeier ut i helgene når typen er her og han spanderer litt ekstra god mat. Kan fint drikke 1-2 flasker med brus per dag som da gjerne tilsvarer 3 liter.

Ikke bra

 

Men når jeg spiser mye så får jeg dårlig samvittighet. Ikke sjeldent jeg sier til andre at jeg ikke har spist når jeg egentlig har gjort det, så ikke de tror jeg er gal.

 

Har dere vært hos legen å snakket om dette problemet? Jeg var det da jeg var yngre men fikk bare beskjed om å komme igjen når jeg var blitt overvektig. Jeg har høy forbrenning så er ikke overvektig, men forundrer meg ikke om jeg blir det en dag.

[mamman til Anna07_4.mars.2012]

håper ingen blir fornærmet nå, men tror terapi kan hjelpe... er jo et alvorlig spiseproblem noen av dere muligens lider av og da sitter nye i hodet!

[candyland]

blir så absolutt ikke fornærma, men vet ikke om noen som driver med sånt her hvor jeg bor....ikke er det hjelp å få hos legen min heller, han ga meg reductil sammen med en laaang tale om at det eneste jeg egentlig trengte var sunne små faste måltid og trening, men etter 5 mnd på det og inget resultat ble jeg litt motløs. tviler ikke på att jeg har ett seriøst spiseprobllem, har prøvd å skrive opp hva jeg spiser for å se alvoren i det selv. sist jeg gikk på "kur" og spakk spiste jeg følgende i løpet av en dag:(hadde fulgt grete roede en stund, og gått sulten hele dagen over laaaang tid) frokost 4 knekkebrød med leverpostei, lunsj 2 brødskiver medleverpostei+ yoghurt og ett eple(alt vel så langt, men sto mye utgått sjokoladepå pauserommet....), 6 melkerull, 1 hobby, 1 cuba og 2 kokosboller(dette var i ett måltid....) middag 1 grandis og 2 nye melkerullpluss, så var jeg på besøk og spiste ikke på noen timer, før jeg skulle kjøre hjem på nattta va skrubbsulten og spiste den siste cuban og hobbyen som lå i bilen.... så tviler ikke på at jeg har ett seriøst problem, men aner ikke hvor jeg skal henvende meg og hvordan jeg kan løse det. sist sommer gikk jeg ned til 72-73 kg og det er en vekt jeg kan leve med, men når jeg sprakk så åt jeg meg jo opp alle kiloene på sikkert under en mnd..... skjønner ikke hvorfor jeg gjør dette motmeg selv, for jeg har det virkelig dårlig med meg selv nå når jeg ligger på 85 kg igjen:(

[LilleBjella]

Overspising er en spiseforstyrrelse, på lik linje med anoreksi og bulimi. Man spiser ikke fordi man er så fryktelig glad i mat, men fordi man erstatter noe kropper/hodet trenger med mat. Jeg har erfart dette på veldig nært hold. IKS (Interesseorganisasjonen for kvinner med spiseforstyrrelser) har selvhjelpsgrupper. Dvs man møter andre jenter i samme situasjon. Bor du på et sted de ikke har lokallag som tilbyr disse gruppene, så kan du delta på via e-post. Kanskje dette kunne vært noe for dere? Man kan ellers få mye god litteratur f.eks på biblioteket, som kan hjelpe til å få en bedre forståelse av problemet. Man må først finne ut HVORFOR man spiser, før man kan gjøre noe med det. Å bare kutte ut å spise søtt og karbohydratholdig mat, vil ikke ha noen effekt på lang sikt. Masse lykke til. Har selv erfart på nært hold at man kan bli frisk.

[candyland]

har prøvd å lese meg til en del på internett, men har ikke klart å finne noen selvhjelpsgrupper, har du noen link? kan godt hende at det ligger psykiske årsaker bak, men den grunna kommer jeg aldri til å kunne snakke med noen jeg kjenner om...men kanskje jeg kunne ha klart å snakka med noen om det hvis jeg viste at det var 110 prosent anonymt...?

[moota m storebror&lillebror]

Jeg sliter også med overspising. Hadde bulimi før. Og mer alvorlig overspising før. Jeg slutta og kaste opp for mange år siden, men lysten har vendt en del tilbake i den senere tid.

 

Jeg er vel ikke den verste på godteri, kan spise en del sjokolade, men mest dessert og bakeverk. Jeg slutter ikke før det er tomt.

 

Og nå er jeg veldig stor og har så masse vann i kroppen at det sliter. Jeg trives ikke med meg selv.

Tenker på mat hele dagen!

 

[prebs]

Candyland: Du har helt klart en spiseforstyrrelse, det skal du, og legen din!, ha respekt for. Dessverre mangler det en god del på at folk med overspisingslidelser blir tatt seriøst på lik linje med personer som lider av anoreksi/bulimi. "Folk som overspiser, kan jo bare slutte med det", liksom.

 

Jeg vil absolutt anbefale deg å ta kontakt med IKS. Informasjons- og krisetelefon er 22 42 22 22. Du kan være helt anonym hvis du vil, og alle der har taushetsplikt. Der er man vel kjent med denne problematikken, og du vil få forståelse og støtte og råd om hvor du kan søke hjelp. Overspising er jo faktisk den største gruppen av spiseforstyrrelser...

 

Internett:www.iks.no

 

Lykkeklem til deg!

 

[LilleBjella]

http://www.iks.no/iks/tilbud/selvhjelps/

 

Slike selvhjelpsgrupper kan nok være en veldig bra verktøy for å ta tak i spiseproblemer. Men det kan også være lurt å kombinere med psykolog og eventuelt en ernæringsfysiolog. Man må kanskje lære å spise på nytt, og endre tankegangen sin. Mange med spisefortyrrelser, være seg oversisere eller anorektikere, tror de har full kontroll på hva de EGENTLIG bør spise og hva som er sunt. Men så har de ikke helt det likevel:)

[winneboo]

Jeg vet akkurat hvorfor jeg spiser. Jeg ble mobbet fra jeg var barn fordi jeg var så tynn. Derfor begynte jeg å spise og spise, mer enn jeg egentlig orker. Etterhvert kunne jeg spise mer enn min far uten å bli mett. Jeg ville OPP i vekt, var lei av all mobbingen. Da jeg fødte min datter la jeg på meg 27 kg og jeg var overlykkelig! Endelig fikk jeg de kiloene jeg lengtet etter. Endelig så jeg normal ut. Men så fortsvant jo disse pluss litt til da jeg gikk ut i full jobb. Stressende hverdag

 

Jeg begynte da å spise og spise igjen, for å legge på meg. Å seff kom kommentarene fra venner og familie, og jeg falt ned i hullet igjen. Kunne ikke lenger kose meg med maten, for jeg visste at eneste grunnen til at jeg spiste var fordi jeg måtte legge på meg. Kunne veie meg hver dag og jublet hvis jeg hadde gått opp litt.

 

Nå har jeg gått opp 10 kg på 1 år og jeg er superhappy. Men nå er jeg livredd for å gå ned i vekt igjen, så jeg må opprettholde spisingen slik at jeg ikke faller i vekt. Jeg går alltid fort ned i vekt, men bruker lang tid på å gå opp i vekt. Da vil jeg heller ha noen ekstra kilo tilfelle jeg blir syk, for da raser jeg ned i vekt(spesielt under omgangssyken)

[candyland]

takk, skal ta kontakt men må bare samle opp en hel del mot først. vet jo at noe er galt, for jeg prøver å spise noenlunde normalt sammen med folk,men spiser usunne store menger så snart jeg er alene, også prøver jeg å skjule sporene litt etterpå... og noe må jeg gjøre for jeg har det ikke godt med meg selv slik som det er nå. noen ganger kunne jeg nesten ønske at jeg hadde bulimi, for da hadde jeg kanskje klart å ikke gå opp så mye i vekt, men har litt angst for å spy...