Ettervinterkommervår Skrevet 2. juni 2009 #1 Skrevet 2. juni 2009 Men det sitter langt inne... Lillegutt er ikke mer enn 9 dager gammel, men stooore startvansker har tatt fra meg motivasjonen til å fortsette ammingen. Har hatt åpne. blødende sår på begge brystknoppene siden starten av, men bet tennene sammen (og gråt, gråt, gråt) i håp om at det skulle bli bedre. Lillegutt har i tillegg ligget på puppen i timevis i strekk (opp til nærmere 10 timer), noe som ikke har gjort det særlig bedre. Har prøvd alle tenkelige triks, lufttørke, albueskjell, fått korrigert ammestilling m.m. Håpet ble større da jeg fikk korrigert ammestilling for andre gang før helgen, da opplevde jeg at det ble litt bedre og tenkte at nå kommer sårene til å gro. Så jeg bet tennene sammen og gråt meg gjennom ammingene i helgen, men ingenting er bedre... Nå har jeg ant sopp på puppen, og babyen i munnen, og det er nok grunnen til at de ikke gror. Mistet helt motivasjonen til å fortsette dette her, kan jo ta ukesvis før det blir bedre. Har begynt å pumpe meg i dag (har prøvd i hvert fall) for jeg tenker å la puppen hvile litt- men så viser det seg at jeg får flere sår av å pumpe (tror i hvert fall ikke jeg hadde det før jeg begynte å pumpe). Så da må jeg evn håndmelke, hvilket tar mye lengre tid og er mer grisete og vanskelig. Så nå har jeg virkelig mistet all motivasjon til å fortsette denne ammingen, selvom jeg selvfølgelig har lyst til å amme. Er bunnfortvilet, synes jeg har vært så tolmodig- men til ingen nytte... :-( Noen trøstende ord å hente?
CMH Skrevet 2. juni 2009 #2 Skrevet 2. juni 2009 Uff, så leit.. Kan si at jeg også slet med ammingen de første 4 ukene. Ammingen var helt grusomt. Hun hadde for det meste feil sugetak og jeg gruet meg til hver gang hun skulle ha mat mellom lurene sine. Den første tiden var jo også melkespreng et faktum og hun spiste kanskje rundt 5 minutter og da var hun mett og puppene mine var enda fulle. Var deilig når hun ble rundt 6 uker og hun fikk en flaske nå og da rett og slett for å "avlaste" puppene mine litt. Du har fått hjelp på helsestasjonen ja? Hva med på sykehuset? Der har de jo sånn barselklinikk. Her i byen tror jeg hvertfall det er sånn at man kan stikke innom barselavdelingen babyens første 4 leveuker hvis man trenger hjelp eller lurer på noe om amming. Ellers kan man jo gi melk av sånn kopp med nebb hvis man vil en periode, selv om det kan være veldig slitsomt og tar lengre tid, men da unngår du kanskje sugeforvirring hvis du vil ta opp ammingen på et senere tidspunkt. Hvis ingenting hjelper, synes jeg ikke du skal la ammingen gå utover humøret og helsa di! Da er det bedre med mme Ungene vekser av det og!
Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥ Skrevet 2. juni 2009 #3 Skrevet 2. juni 2009 Har du prøvd å amme med brystskjold? Det reddet ihvertfall ammingen for min del!
Katsi Skrevet 2. juni 2009 #4 Skrevet 2. juni 2009 Synes du har gjort en kjempejobb som ikke har gitt opp allerede! Det er ikke lett med så mye startvansker og bare du kan si når nok er nok. Det er ikke lett å si når sårene vil gro, jeg har selv fått sopp på puppene og har hatt sår i over en måned nå. Nå er jenta mi 6 mnd og det har så absolutt hjulpet at ammingen var så godt etablert før disse problemene. Jeg gjør som deg og lar puppene få hvile innimellom. Smører på canesten og vesla har fått mycostatin. God bedring og husk at det slett ikke er verdens undergang om babyen din får mme. Det viktigste er at du har energi og overskudd til å kose deg med babyen din!
Maia&Mathias <3 Skrevet 2. juni 2009 #5 Skrevet 2. juni 2009 Jeg er en av de heldige der amminga har gått fint for men hvis jeg hadde slitt så mye som du gjør så hadde jeg vurdert sterkt å gå over til mme. Stresshormonene dine går rett over i melka som igjen gjør babyen din urolig. Så jeg hadde ikke ammet for en hver pris!! "Mamming forran amming" var det noen som sa her inne! Og det er jeg helt enig i!! Masse lykke til!
Nagilimia Skrevet 2. juni 2009 #6 Skrevet 2. juni 2009 Er usikker på hva du mener med trøstende råd: om du vil ha oppmuntring til å fortsette eller til å slutte... Jeg gav selv opp ammingen når han var 8 uker, og det var alt for sent. Skulle ønske jeg ikke drev meg så hardt, da hadde nok de første ukene med sønnen min vært like ille. Slet først med sår og så med betennelser. Siden du skriver at du så gjerne vil amme, ta deg en tur på sykehuset du og få hjelp. Det viktigste er å forteller familie og venner at ammingen ser ut ikke ut til å gå så bra så du trenger hjelp med husarbeid og diverse slik at du bare kan konsentrere deg om å ta vare på puppene dine. Jeg pumpet bare den ene puppen til den var frisk. Tok 2 dager. Gav det jeg pumpet først, og la han til på den andre puppen til han var mett der. Så byttet jeg og pumpet den andre puppen i 2 døgn. Når helsesøs sa at han max skulle ligge 10 min på hver pupp hver 3. time ble jeg både letta og fortvila siden vi hadde gjort feil. Hun sa at for å komme dit er løsningen å amme heller kort og ofte. Det virket her. Altså etter 4 dager med pumping så ordnet det seg vesentlig her. Etter en uke hadde vi skikkelig dreisen på det. Få noen andre til å vaske opp pumpeutstyret for deg så du ikke blir så sliten. Selv om du tror du får mer sår av å pumpe så gjør du nok ikke det, eller du pumper "for hardt". Når jeg hadde den elektriske fra sykehuset hadde jeg den på minste vakum og minst antall sug i minuttet. Etterhvert merket jeg at jeg kunne øke. Smør med brystvortesalve. Husk amming bare er det beste for mor og barn hvis begge trives med det!! Nyere forskning viser at det kansje ikke stemmer at morsmelk altid er best ang. antistoffer, alergi, astma og slik og derfor er best fordi det er det enkleste og nærkontakteten kan noen bli litt sløve med når det gjelder flaske. (Gå på forumet flaskemelk for å lese mer). Hvis du begynner med flaske vil jeg bare ønske deg velkommen i klubben for de mødre som klarer å innse hva som er det beste for sitt barn Mange fordeler med flaske også, selv om jeg fortsatt kjenner på følelsen av å ikke kunne amme mitt barn.
Ettervinterkommervår Skrevet 2. juni 2009 Forfatter #7 Skrevet 2. juni 2009 Til siste innlegger her: Hvor lenge pumpet du brystene? Synes det er vanskelig å vite når jeg skal gi meg... Er livredd for å pumpe for lite da jeg hadde brystbetennelse etter forrige svangerskap og derfor vet at jeg har "anlegg" for det!
mammaen til Benjamin :) Skrevet 2. juni 2009 #8 Skrevet 2. juni 2009 *Stor klem* Jeg hadde det mye på samme måte. Blødende, store, dype sår. Fikk sopp, og alt var bare fælt. Kunne ikke amme ute, for jeg skulle smøre og vaske og styre. Gråt meg gjennom amming etter amming. tenkte flere ganger på å gi opp, men ammehysteriet i Norge og min egen stahet drog meg vel videre. Nå er gutten min 8 mnd, og han ammes enda Skal du fortsette å amme, må du ville det. Jeg hadde veldig god hjelp av ammepoliklinikken, men er det ikke det eller du ikke kommer fort nok til, så ta kontakt med ammehjelpen. De kan komme hjem. Og be om hjelp ofte. Evt helsestasjon, men der fikk jeg lite hjelp, bare oppfordring til å slutte og amme egentlig... Husk at hvis brystvorten ikke er fin og rund når du har ammet, har babyen feil sugetak. (oftest suger den på vorten, at brystet ikke er langt nok inni munnen) Pumpe er tøft for sårene, vil jeg ikke anbefale. Håndmelking går faktisk greit når du har lært teknikken (jeg var også skeptisk, men brukte det et par dager på ene vorta når det var som verst) Etter 4-6 uker var amming greit, og sårene grodd. Er glad nå for at jeg fortsatte, men vet ikke om jeg orker å gå gjennom det en gang til. Synes det er viktig at du får hyppig og god hjelp raskt, hvis du skal fortsette, slik at du ikke mister all den fine barseltiden. Ønsker deg i alle fall masse masse lykke til, og håper du finner ut av det, samme om det blir mm eller mme.
Nå da? Skrevet 2. juni 2009 #9 Skrevet 2. juni 2009 Hvis du har det så vondt, så synes jeg du skal prøve mme til babyen. Prøv en periode og hvis du føler deg bedre både psykisk og fysisk, så finner du fort ut hva du vil satse på. Jeg ammet i èn uke og hadde ei vrang helsesøster som presset på for at jeg skulle prøve hardere. Så bytta jeg og den nye HS sa noe som jeg satte veldig pris på. Hun sa at mat er bare ett av behovene en baby har. Det gjør ingenting om du kjøper den, babyen må likevel ha masse kjærlighet og omsorg som bare du kan gi den av deg selv. Det er kjempeviktig at mor har det bra, for da har babyen det bra også. Lykke til med babyen din.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå