SE HIT ALLE FLERBARNSFEDRE!!!!

[Anonym bruker]

Jeg har noen spørsmål...

 

Jeg er gravid med vårt første barn, hans andre barn. Det er ganske ferskt så dermed dukker det jo opp noen bekymringer:-)

 

Jeg er så redd for at han ikke vil synes at "min" graviditet er spennende siden han har vært med på denne greia en gang før.

 

Hvordan opplevde dere svangerskapet med andre mann kontra første mann? Engasjerte dere dere like mye? Var det mer eller mindre spesielt og hvordan opplevde dere fødselen den andre gangen i forhold til den første??

 

Jeg vet jo samtidig at dette er en ny situasjon for meg, men ikke for han...litt sår og hormonell kanskje, men for all del vær ærlige:-)

 

 

[mikel]

Det jeg sliter med er faktisk mitt forhold til min datter, for jeg er livredd for at hun tror "at pappa er mer glad i den nye" og kanskje derfor er jeg litt mer reservert, nå skal det sies at jeg har mistet i dødfødsel også, så jeg er nok litt reservert pga det også, men jeg er IKKE mindre glad for at min kone er gravid for jeg gleder meg veldig men er så redd for alt som kan gå galt...

 

Jeg tror også at hun føler litt trygghet i at jeg har jo vert borti dette her før men samtidig også litt sjalu til tider, så det er nok "normalt" det du føler

 

 

Håper dette svaret ga deg en viss anelse

[Anonym bruker]

ÅÅ tusen takk. Og i tillegg har du barn fra tidligere som min mann:-) Jeg er nok også litt sjalu til tider og mannen min mobber meg for det..., men er ikkeno alvorlig. Har et godt forhold til stebarnets mor, så det er ikke noe problem.

 

Opplever du at datteren din er sjalu da...? merker kanskje ikke så mye til dette før barnet er født men. Hvor gammel er hun? Her er sønnen 5 år. Jeg er veldig redd for at gutten til mannen min kommer til å bli sjalu, men jeg og gutten har et godt forhold og er glad i hverandre, så håper det vil ordne seg.

[mikel]

Min lille prinsesse er 3 år når hun blir store søster, er jo litt skeptisk vdr sjalusi, men jeg tror ikke det blir noe problem da vi begge, (min nå værende kone og jeg) er innstilt på å la vår prinsesse være med på alt når hun er her Vet ikke om det er vanskligere med gutter da jenter tilsynelatende har mer interrese for å hjelpe til med baby'er?

 

Ønsker deg uansett lykke til og stå på detta kommer til å bli både gøy, skumelt og nytt for dere alle 3

[Anonym bruker]

Njaa tror det at han er en gutt kan slå begge veier..:-) Jenter har ofte en tendens til å ha et slags "eie"forhold til faren sin, men er som du sier kanskje mer opptatt av stell og omgang med babyen enn det guttene er.

 

Her er ikke stabarnet spesielt opptatt av babyen i magen i det hele tatt,,, sier bare at han har et søsken osv(hos mor) hehe. Men det er fortåelig det og vanskelig for barn å danne seg et bilde v noe så abstrakt som et barn i mors liv. Men jeg håper dette vil endre seg når babyen vår kommer:-)

 

Hilsen HI

 

 

[Anonym bruker]

Det er så fint å lese at man er redd for hvordan den eldste skal reagere. Jeg har en stedatter på 8 år, som syns det var kjempespennende at vi (jeg og sambo) kanskje skulle få barn. Hun fortalte med glede alt hun skulle gjøre. Etter noen måneder (vi har ikke snakket om evt baby da det er hun som tar det opp) satt vi å tullet litt. Da kom hun igjen inn på dette med baby. Men etter en stund sier hun at vi ikke skal få noen baby, fordi hun vil være enebarn i pappa sin familie. Hun har en søster hjemme hos moren.

 

Jeg syns det er viktig med kommunikasjon så jeg spurte hvorfor hun hadde endret seg. Og da begynte hun å grine og sa hun hadde en følelse at pappa ville bli mer glad i det barnet da det ville bo hjemme hos han. Det var sårt for både sambo og meg. Jeg fortalte jo at det ikke var mulig å bli mer glad i noen andre enn henne, men at pappa må deles. Vi snakket lenge og har også oppfordret pappa til å gjøre det samme (han er ikke så glad i å snakke om følelser).

 

Hva som har utløst denne følelsen vet jeg ikke, men tror det kommer av at hun er minst i morens familie lenger (onkel har fått en baby). Vi voksne ser det jo ikke, men vi gir ofte de minste mye oppmerksomhet spesielt i starten.

 

Nå er jo barna deres fortsatt veldig små, men et tips er å snakke mye med barna sånn at de vet at pappa må deles på flere barn. Ikke alltid så lett å forstå når man er vant til å være alene.

[Anonym bruker]

Hei anonym 13:31

 

Så deilig å se at det er andre som meg... Når du forklarte om dialogen din med stedatteren kunne det likeså godt vært meg.., Jeg har også alltid vært veldig opptatt av å snakke om ting med både han og sambo. Var samme tralten når jeg skulle flytte inn her for noen år siden. Han ville ikke dette. Men det ordnet seg bare vi fikk prata litt sammen.

 

Sambo er heller ikke av den spesielt sankkesalige typen når det kommer til litt vanskelige saker, han har ikke noe forhold til at det trenger å prates om:-) Jeg jobber som pedagog så det er deilig å kunne se at de metodene en bruker for å opprettholde, styrke og utvikle kontakten med et barn som ikke er ditt faktisk fungerer:-)