NB: Ikke velg Ullevål barsel 2 om du er alene.

[Tjorven1]

Sykehus opplevelsen var slik at jeg IKKE kan anbefalle barsel 2 på Ullevål til andre alene mødre.. med behov for sine nære.

 

Jeg fikk ikke besøk på rommet da det kun er mann og barn som har mulighet. Jeg kunne ha en fast stedfortreder for far, og lillebror var med første dagen, men han har jo sitt liv og jobb etc. dagen etter kom mamma og pappa, fikk beskjed om å gå (kastet ut) selv om jeg var alene på rommet da - vi måtte gå ut av avdelingen til 2 sittegrupper som allerede var fulle, derfor ned til sykehus hotelles kafe - noe jeg ikke orket - dette er langt når man har tatt keisersnitt..

 

Jeg vil at dere andre skal være forbered på det, jeg har tatt dette opp med avdelingsledern at det må endres, slik at dere som kommer etter meg, slipper å ligge alene mens det kryr av søsken, pappaer ( alle andre som ikke følger reglene der.). Det er såååå mange andre som ikke følger reglene, og bare for at mine er "veloppdragne" går ut når de blir bed om det, var det masse mennesker der når det ikke skulle - og det måtte trues med politiet 2 ganger da ett følge med en somalsk storfamilie nektet å gå, og prøvde seg to ganger. Lørdag skulle jeg se nyhetene i daglistuen på avdelingen, da var det et helt følge av en annen storfamile som opptok hele rommet. Da blir det veldig sårt at jeg ikke kan ha mamma på rommet. Søndag var dag 3 - og dagen for barseltårer.. bestevenninnen min kom på besøk måtte vente ute, jeg hadde da grått i flere timer, men hun måtte vente ut, helt oppløst i tårer gikk jeg ut med barnet, så hun kunne passe det mens jeg dusjet. Jeg føler vel at det må kunne brukes skjønn, av og til...

 

Kjempe slitsomt og ensomt, for man er full av hormoner og barsel tårer, da er det skikkelig sårt at man ikke kan få en klem når man er i sengen, når du sliter med amming og føler seg så totalt utslitt.

 

Nei, jeg er utrolig skuffet over Ullevål, og vi som har planlagt keisersnitt - må være på den avdelingen hele tiden.

 

Men jeg har opplevd det største av det største og fått verdens flotteste barn! Jeg er kjempe fornøyd.

 

Og jeg må si at fagkomp. blandt alle de ansatte der, var fantastisk!

Jeg fikk så mye god hjelp av jordmødrene og barnepleierne der, tips og råd. og i natt tok de til og med vare på henne så jeg fikk sover i 3 timer i strekk! Gud det var godt!

 

Jeg har sagt at vi som er alene må få lov til å ha 2-3 stk som kan besøke oss. slik at famile/venner kan dele litt på seg.

Jeg forstår at man på så små rom, og med så mange nye landsmenn kulturer (de kommer i flokker på 20-30 stk med middager etc) at man må ha regler, men jeg følte meg skikkelig diskriminert som alene mor der. Tror kanskje jeg kommer til å ta dette vidre for at dere andre aldri skal få oppleve det.

 

Men som sagt jeg er en lykkelig mor, men hadde nok valgt et annet sykehus/avd. om jeg skulle ha en vanlig fødsel eller keisersnitt og ikke behøvde ekspertisen på Ullevål - for det skal de ha for, utrolig dyktige ansatte der!!

 

 

 

 

[Simarier]

Gratulerer så mye med den lille :-)

 

Veldig synd at barseloppholdet ikke ble det du hadde ønsket. Må innrømme at jeg nå er veldig glad for at jeg skal føde på riksen om 2,5 måned.

 

Håper du nå klarer å legge dette litt bak deg og bare kose deg med den lille. Beundringsverdig om du orker å ta saken videre som du skriver, men veldig forståelig om du vil bruke energien din på det som skjer rundt deg akkurat nå

 

Lykke til

[Ugla er mamma!]

Gratulerer så masse med den vakreste!

 

Jeg håper du klarer ta dette videre når du finner styrke til det, for dette er ikke en utfordring man trenger møte etter å endelig å ha kommet i mål.

 

Og på vegne av de ansatte der - takk for at du faktisk klarer å rose profesjonaliteten hos de ansatte på tross av et sneversynt system.

 

Masse lykkeønsker videre!

Vi håper du fortsetter å oppdatere oss

[Bare meg123]

Gratulerer så kjempemasse!! )

 

Håper det går bra med dere,selvom ting ikke ble som forventet...

Uff,vondt når det er sånn. Skjønner deg godt!

Men tøft av deg,og "slå i bordet".

Fin egenskap du har,som kan både rose og rise samtidig! ))

 

Lykke til videre,og kose deg masse i denne flotte årstiden og med den nyfødte! ))

 

stor klem

[Tjorven1]

Ja, rose dem må jeg jo, for de var utrolig dyktige.

Jeg tror eller vet jeg er en mye roligere og tryggere mamma takket være damene på barsel 2.

 

Har snakket med venninner som har født andre steder, og de har ikke vært i nærheten av å få den faglige hjelpen og veiledningen jeg har fått.

Og jeg måtte jo ditt i utgangspunktet pga min medisinske tilstand, Ullevål har på flere områder den aller beste ekspertisen.

 

Men vil bare at dere evt. da må forberede dere på å være mye alene, og føle dere alene. Jeg er en selvstendig person som fikser det "fint" til vanlig. Men det er noe helt annet når du er full av hormoner og barselstårer.

 

 

[Anonym bruker]

Hei!

 

Ikke misforstå meg nå, men dette er jo noe vi frivillig velger; å bli alenemødre. Og da kan vi jo ikke heller forlange spesialbehandling når vi skal føde/ha keisersnitt.

Når man har en far inni bildet, eller evt flere barn, så blir det jo noe helt annet. Da de også på en måte "får et barn", og bør få ta en større del i dette...

 

Sånn som jeg har skjønt det (har jobbet på sykehus) så er det mange avdelinger og klinikker som har strenge regler for dette med besøk. Og til og med flere steder der far også ikke får lov til å være tilstedet for sin kjære.

Derfor har jo hjemmejordmødrene fått mye mer å gjøre, da flere og flere velger å dra hjem veldig tidlig, og heller få jordmor osv hjem til seg.

 

Forstår godt at du synes det ble en kjip opplevelse, men som sagt... Vi har valgt dette selv, og da må vi nesten svelge disse kamelene som vi vil møte på mange ganger oppigjennom alenemortilværelsen vår!

 

-Anonym

(av valg, siden jeg ikke vil bli halshugd over å si imot)

[Simarier]

Jeg har ikke tenkt å halshogge deg, men klarer ikke å la dette innlegget bli stående uten og kommentere på det.

 

For det første er det veldig mange som føder alene uten å ha valgt frivillig å bli alenemor. Det kan være i tilfelle hvor far er forhindret fra å komme eller hvor mor blir ufrivillig alenemor.

 

Ja, jeg har tatt et veldig gjennomtenkt valg om å bli alenemor. Er det dermed slik at jeg bare skal akseptere alt som ikke er tilrettelagt for min situasjon? Noen kameler må man kanskje svelge (og det har man jo strengt tatt allerede gjort ved å velge denne veien), men jeg mener at dette ikke kan være et argument for ikke å forbedre noe.

 

Jeg er også overbevist om at hvis mor føler seg trygg og støttet den første tiden, så vil det bli mindre stress ift amming og ta hånd om den lille. Noe som også helt klart er positivt for den lille. Er det da slik at den lille skal "lide" fordi vi har valgt å bli alenemødre?

 

Jeg syntes alle har rett til en lik start uavhengig av om man er alenemor eller har partner (eller om partneren ikke er til stede). Det viktigste må jo være å gi en god omsorg under fødsel og barsel. Det bør derfor være mulig å ta nødvendig hensyn til de som er alene. Alle vil sikkert ha forståelse for at jordmor ikke kan være med en hele tiden og da er muligheten til å få støtte fra de man kjenner og er glad i ennå viktigere. For det er jo faktisk ikke her snakk om "kaffeslaberas", men om å få den omsorgen og støtten man trenger i de aller første dagene til barnet hvor man antagelig er både overveldet, redd og usikker på en gang.

 

 

 

 

[Sofia 40]

Dette er selvfølgelig noe en skal kunne diskutere, men jeg vil gi all ære til deg Tjorven som faktisk tok det du opplevde som vanskelig opp med sykehuset. For oss andre som kommer etter er det for det første fint å være forberedt på at dette kan skje, men ikke minst er det prisverdig at du ga dem en tilbakemelding, som kanskje kan føre til en endring.

 

Ordningen med at far er den eneste som skal kunne oppholde seg på enkelte barselavdelinger handler helt sikkert både om at det ikke skal bli for mange besøkende på et flermannsrom på en gang til sjenanse for andre, at far også er forelder, og at mor trenger en støttende nær person rundt seg.

 

Det er mange typer familier, og det offentlige må også ta inn over seg at ikke alle familier består av mor, far og barn - av ulike grunner. Dermed er det jo diskriminerende å ha ordninger som gjenspeiler et "gammeldags" familiemønster.

 

Fra sykehusets side er det nok ikke vond vilje, men at en ikke helt har tatt utviklingen inn over seg. Kanskje setter de også pris på slike tilbakemeldinger fra pasienter.

 

 

 

[habe]

Hei

Jeg er nå i 13.uke og begynner allerede å grue meg litt til fødselen. Ikke smertene og det som alle opplever, men det å være alene. Jeg har ennå ikke bestemt meg for om jeg skal spørre noen om å være med, og i tilfelle hvem. Men jeg er så enig i med deg Simarier, alle har rett på hjelp og støtte i en slik sårbar situasjon, og jeg forventer at sykehuset ser hver enkelt og de behov som man har. Ikke at man skal få spesialbehandling, men at de gir meg samme sjanse til å ha noen der som de som er i par, selv om det ikke er samme person hver dag. Det er egentlig en selvfølge spør du meg.

 

Gratulerer så mye forresten Tjorven1.

 

[Anonym bruker]

For all del, dere må ikke tro at jeg er uenig med dere.

Jeg er jo selv oppi denne situasjonen, og har tatt mitt valg om å bli mor, uten noe far inni bildet.

 

Jeg ville bare påpeke "den andre siden".

At vi automatisk vil møte mer motgang, enn par som får barn på den vanlige, og mer aksepterte måten.

Men er helt enig med dere. Kanskje det er på tide at dette forandres?

 

Derimot kan det jo også bli veldig feil.

Hvis f.eks sykehus hvor fedrene ikke får være tilstede, skal akseptere at alenemødre skal ha noen hos seg?

Et par som får barn sammen, har større rett til å være sammen på sykehuset, synes jeg.

Hadde jeg som kone fått barn på sykehus, og savnet maken min og irritert meg over at han ikke fikk ta del i sitt barns første timer/dager, da hadde jeg nok reagert kraftig på at damen i nabosengen fikk ha mor/søsken e.l hos seg, fordi hun var alenemor...

 

Men selvsagt, det ideelle hadde jo vært begge deler. At alle, uansett status osv, skal få ha noen hos seg i denne sårbare tiden.

Dette er bare desverre noe svært mange sykehus ikke har kapasitet og økonomi til...

 

-Anonym, igjen.

 

[Anonym bruker]

Må nesten svare jeg også.

Til deg anonym, hva er vitsen med å skrive så mye tull? Tjorven har vært tøff nok til å si ifra, for seg selv og for oss som kommer etter!

Og så skriver du om at det er selvvalgt, ja det er det, men det betyr ikke at vi bør få en annen behandling enn par. I tillegg klarer du å skrive at hvis du hadde vært en kone som ikke fikk besøk av mannen, mens en alenemor hadde besøk bare fordi hun var alene så hadde ikke du blitt blid. Kjære deg, du forstår vel at ingen mener noe sånt?!? Det vi mener er at vi fortjener de samme rettighetene som par, dvs at når den lykkelig gifte dama jeg deler rom med på barsel får besøk av mann og barn, da skal jeg ha muligheten til å få ha et menneske på besøk jeg også!

Og du snakker om plassmangel, økonomi osv på sykehusene, her er det bare ment normalt besøk og det koster vel strengt tatt ikke sykehusene noe.

Det er snakk om at en skal slippe å trille med seg babyen ut i ytterste gang for å hilse fort på sitt eget besøk, mens den gifte damen ligger i senga si og får slappe av og senke skuldrene litt med far på besøk!

Snakk om å dytte hardt på fjellet for å se den andre siden da!

[Anonym bruker]

Oisann.

Jeg tror kanskje at jeg har blitt litt misforstått her, så jeg får bare beklage med en gang.

Jeg er sånn av natur, at jeg liker å se begge sidene av en sak, ikke dytte hard på den ene siden.

 

Mitt poeng var bare at jeg kan skjønne sykehusene, samtidig som at Tjorven1 får min dypeste medfølelse i det hun opplevde.

Jeg har født selv, og vet alt om hormoner og følelsene som er i vinkel dagene etterpå.

Jeg klarte meg fint alene, men folk er forskjellige og ikke minst det er jo litt annerledes med keisersnitt...

 

Men jeg skjønner at sykehusene må ha regler.

Vi får jo lov til å folk hos oss vi også, vi alenemødre. En person som "erstatter" den rollen en far og evt. søsken til det nyfødte barnet har. Men jeg mener at det kanskje blir litt mye forlangt at vi skal ha flere personer som kan komme og gå som de vil hos oss. Da må vi isåfall ha alenerom.

En annen ting er at den gifte damen må også trille med seg babyen ytterst i gangen for å hilse på sitt besøk. Faren kan vel ikke ansees som besøk? Greit nok at vi er alenemødre, men diskriminerende trenger vi ikke å bli.

 

Når stedsfortrederen ikke har anledning til å være stedsfortreder, burde man kanskje planlegge den personen litt nøyere?

For å bruke denne gifte kvinnen som eksempel igjen, så får heller ikke hun lov til å ha flere personer til å hjelpe seg, om mannen skulle ha grunner til å ikke være tilstedet under barseltiden på sykehuset.

(Som sagt, jeg snakker generelt. Små sykehus er nok unntak her, blandt annet).

 

Det var mitt poeng. At vi kan ikke forlange spesialbehandling. Vi har allerede de samme rettighetene som par, sålangt som det går an å strekke seg

Hadde vi fått lov til å ha flere personer som kunne vært hos oss, hadde garantert alle andre fødende kvinner skreket høyt om at de ville ha samme godene som oss...

 

Igjen, beklager. Jeg mente ikke at skriveriet mitt skulle bli tolket som "tull", jeg ville bare ytre min mening om denne saken.

 

Case closed.

[Anonym bruker]

Hei

Synd at du hadde det så tragisk på sykehuset. Jeg opplevde også et mareritt opphold på denne avdelingen. Det er en stund siden, men har fortsatt mareritt om det.

 

Jeg er også alene og hadde 14 timers forsøk på fødsel før det endte i keisersnitt. Og det gikk supert og ble godt ivaretatt. Marerittet startet på fødselsavdelingen. Ble trillet ned ved 2-tiden på natten og var rimelig utslitt og i tillegg influensa. Jeg ble vekket flere ganger av en sykepleier fordi jeg snorket og fikk beskjed om å snu meg. Men jeg klarte jo ikke å røre meg pga. såret. Dagen etter fortsatte det med at de glemte meg i dusjen og jeg klarte ikke å få på meg klærne selv og i tillegg hørte jeg at barnet gråt og ingen reagerte. På rommet var det akkurat som du opplevde, folk inn og ut hele tiden. Vanskelig å få ro til å amme med en annen familie som er rundt deg hele tiden. Litt utpå dagen fikk jeg beskjed om at jeg måtte ut av fødselsavd fordi andre trengte rommet. Jeg måtte ha hjelp til å komme meg dit. Hun som hjalp meg synes det var fryktelig dumt at hun måtte bruke tid på sånt - hun skulle egentlig ikke vært på jobb en gang, men hadde blitt beordret. Og hun snakket og snakket om hvor fælt alt var og at hun ikke hadde fått stelt håret sitt en gang....

 

På hotellet var det null og niks hjelp. Det kom en dame inn og avtalte utskrivingssamtale til dagen etter og jeg ble rimelig paff. Jeg hadde jo akkurat nedkommet og hadde ikke rukket å ha innskrivingssamtale en gang. Men slik var reglene - jeg var allerde inne i min dag 2 da jeg nedkom og andre trengte plassen min. Hun sa at jeg alltids kunnne grine meg til en dag ekstra, men slikt beit ikke på henne så det måtte jeg eventuelt prøve på noen andre....Amming fikk jeg heller ikke til, men fikk beskjed om at jeg måtte kontakte helsestasjon hvis jeg trengte hjelp. Jeg fant ut det var best å bare komme meg hjem og måtte ha hjelp siden jeg ikke kunne gå oppreist enda.

 

Jeg skylder ikke på de ansatte, de var nok veldig stresset.

 

I ettertid er jeg mest forundret over at jeg ikke hadde mot til å si fra! Det pleier ikke å skorte på mot hos meg. Men hormoner osv. + at det er første gang gjør at man er veldig sårbar. Jeg observerte at de som hadde vært der før, visste å områ seg og stille krav.

 

Det blir nok ingen neste gang på meg. Men råd til dere andre er å si fra direkte hvis dere ikke er fornøyd. Og mitt tilfelle og tjorven over her, er forhåpentligvis unntakene. De fleste jeg har snakket med har vært strålende fornøyd med Ullevål og flere av dem har fått beskjed om at de kan være der så lenge de vil.....Det handler nok om timing der oppe også og det lønner seg å unngå det store "rushet" ;-)

 

Ullevål har den beste kompetansen og det er trygt å vite.

[Tjorven1]

Oj, oj, oj jeg satte virkelig i gang noe her.

 

Til anonym, på det siste innlegget ditt skriver du mer forklarende, de tidligere innleggene forstår jeg proviserer.

 

De andre sykehusene som jeg kjenner til som Bærum, Riksen og Sia, har besøkstid, hvor man kan få besøk av de man måtte ønske som er vanlig.

 

Mitt innlegg er for å fortelle jentene FØR de velger sykehus, at dette IKKE gjelder for Ullevål barsel 2 - dvs. om du skal ha planlagt keisersnitt. Jeg hadde fått vite tidligere at jeg kunne ha en inne på rommet i stedet for far, IKKE at det måtte være samme person hele tiden.

 

Jeg forstår at du anonym er enten beinhard mot deg selv a en eller annen grunn, eller ønsket å være alene på fødselen og alle dagene på sykehuset, jeg var der i 5 dager. Jeg er også en selvstendig person, som "klarer meg selv" som regel, men med hormoner i kroppen og som nyoperert, med overveldene følelser så er ikke jeg helt "der".

Da trenger jeg en klem fra mine nærmeste. Det var utrolig tøft å bli forstyrret hele tiden av de jeg delte rom meg, som hadde mennene sine der, og barna som hang over og glodde på deg når du ammet. Eller når når det var siesta, og gangene og rommene var fulle av barn og menn, og mange andre.

 

Ullevål må ha slike regler pga de ar så mange av våre nye landsmenn.

De har ofte en helt annen kultur enn oss, hvor hele storfamiliene kommer til barselkvinnen og er hos henne de første ukene. 3 ganger måtte det trues med politiet for å få ut familie følger på 15-25 stk ut av avdelingen. Om morgnen kl 6 kunne jeg finne 2 fremmende menn på oppholdsrommet, jeg fikk ikke sitte plass på oppholdrommet når jeg skulle se nyhetene, for hen afrikansk storfamilie okkuperte rommet. Hun jeg delte rom med snakket konstant i telefonen, på et språk jeg kan, og det var totalt uviktige samtaler. Jeg slett med ammingen og fikk et barn som med gullsot og som ikke spiste nok, og mitt oppe i alt dette kaoset måtte jeg gå langt og ut for å møte mamma og pappa og bestevenninnene min. det virker rimelig urettferdig og fryktelig vondt. Vi fikk som regel ikke plass i heisgangen utenfor, da det som regel var middagsservering av storfamilier der, og man måtte gå helt til hotelles cafe, og det orker man bare ikke de første dagene etter ett keisersnitt.

 

Så dette var den "usminkete" versonen av oppholdet mitt.

 

Meeeen... igjen den faglige kunnskapen vær utrolig god, spesielt damene som jobbet natten - nei de var helt fantastiske!

 

Så dette er bare en opplysning, som jeg vil at dere tar til etterettning når dere skal velge sykehus.