Jeg er forfengelig!

[Pumaliv]

...Selv med en baby på 8 mnd, søvnløse netter og en mann som jobber myye (mer enn han selv forstår), klarer jeg ikke å innrette stilen etter disse forutsetningene. Jeg MÅ dusje hver dag, jeg må sminke meg, gå i klær jeg trives i, kjøpe nye klær jeg trives i... fikse håret, ja... rett og slett, så MÅ jeg føle meg vel, for å ha det godt med meg selv.

 

Men, såklart, tenker dere, det må vi vel alle? Hmm, må dere? Blir dere også i dårlig humør av å gå i joggebuksa på tur, eller av å ikke få dusjet av svette armhuler? Går det så utover humøret, slik at dere rett og slett føler at dere blir dårligere mødre?

 

"Alle" andre jeg snakker med predikerer om hvor lite de nå bryr seg om seg selv, og at den lille går forran alt. Herrejesus, sånt får jeg verdens dårligste mammaselvfølelse av! For jeg setter den lille gutten min inn på badet sammen med meg, og det spiller ingen rolle hvor kjedelig han synes det er - dusje, det skal jeg!

 

Er det på tide å våkne? Innse at mine glansdager er over? Og begynne å bruke lunsjluren til annet enn selvpleie? Kanskje sove litt jeg også... (da blir jo bare problemet større! Hele dagen går til spille ettersom jeg føler meg som en lesbisk fotballspiller uten sminke - sorry)

 

Jeg føler meg iallefall uthyre selvopptatt, og som en ganske dårlig mamma når jeg tenker på hvordan mitt dagsforløp ser ut.

 

Er det virkelig ingen andre der ute som føler som meg? Ingen andre som ikke går ut med klær full av gårsdagens grøt...

[LilleBjella]

Jeg liker å føle meg pen, det gjør jeg. Og skal jeg ut på byen, treffe venninner, osv, så sminker jeg meg skikkelig, fikser håret, tar på meg noe fint, og høye høye hæler. Når jeg er hjemme med tjukken, liker jeg også å føle meg fin. Så jeg dusjer hver dag. Fikser håret. Men jeg trenger ikke sminke for å føle meg vel. Så lenge jeg er ren og fresh, og har rent tøy, så går det greit. Og jeg kan godt loffe inne i en joggedress og føle meg vel, så lenge den er ren og pen og myk og deilig. Og jeg stikker gjerne på butikken i kosedress og sminkeløs.

 

Så jeg tror det er forskjell på å like å føle seg pen, og det å MÅTTE gå med full sminke for å føle seg vel. Det hadde i hvert fall jeg syns vært slitsomt.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Nei, jeg har aldri dusjet hver dag heller da siden jeg er plaget med atopisk eksem, men fine klær har jeg blitt veldig opptatt av! Når jeg gikk gravid gikk jeg kun i behagelige klær og det var ikke alltid det var så pent og pyntelig. Så nå føler jeg virkelig for å pynte meg, men det like gjerne være en fin kosedress, som kjole..

Men sminker meg sjeldent, og håret ser ikke ut uansett siden jeg holder på å la det vokse ut uten å farge ettervekset, urk..

 

Er enig med LilleElla, om at det er forskjell på å like å føle seg pen og det å måtte sminke seg med alt man har i sminkevesken for føle seg pen..

[Gjest]

Jeg er ikke forfengelig, det vil jeg ikke si.

 

Men jeg MÅ dusje hver dag, vaske hår, shave legger og armhuler... smøre meg inn med bodylotion, fikse håret (dvs gre det, og glatte på det litt med rettetang) og et strøk med maskara. Noen dager sminker jeg meg ordentlig, men det MÅ jeg ikke om jeg bare skal være hjemme eller på trilletur/ i butikken osv.

Kan gjerne ha på meg joggebuksa hjemme, sålenge den er ren og pen (noe som blir vanskeligere og vanskeligere ettersom hyppigheten av grøtmåltider øker;)

 

Jeg må til frisøren, klippe og farge håret i ny og ne, lakke negler,få skrubbet kroppen, litt selvbruning, litt trim, litt nye klær osv uten at jeg selv mener jeg er forfengelig. Det er vanlig hygiene og en nødvendighet.

Selv om vi har blitt mamma'er trenger vi ikke å se ut som likbleke, bustetroll med sorte ringer under øynene, fett hår, gammel svettelukt og utslitte, møkkete joggebukser.

 

Og jeg har ikke det grann dårlig samvittighet. Dusjen tar jeg enten før pappan går på jobb, mens snuppa sover eller så ligger hun på badegulvet og spreller og får luftet stumpen sin. Trimmen får jeg på trilleturer eller litt egentrening hjemme på stuegulvet mens hun leker eller etter at hun har tatt kvelden. Hun synes det bare er stas å se på.

Og til frisøren, lange dusjer osv gjør bare at far og datter får litt egentid sammen, og det har de bare godt av.

Og det er ikke akkurat slik at jeg bruker evigheter på dette hver dag. Maks 20 minutter liksom... Og det må man bare ta seg tid til mener nå jeg;)

[Nå da?]

Enig her!! Som jeg skulle skrevet det selv!!

 

Det verste jeg ser er mammaer med utslitte joggebukser, utvaskede t-skjorter med gulp på...

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg er litt todelt på akkurat dette. Hvis jeg bare skal være hjemme en hel dag, uten noen ærender eller besøk, så synes jeg det er aldeles nydelig å bare dasse rundt i en god kosebukse, usminket og ufresh. Da er det sånn at bare det å ta på seg linsene istedet for briller føles som en stor bragd hva egenpleie gjelder, hehe! Skal jeg ut og treffe folk, eller på shopping osv, synes jeg imidlertid det er et must å freshe seg litt opp, føler ikke for å gå på cafe i kosebuksa og uten sminke nei;)

[MintCondition]

Jeg er også forfengelig, samme hvor trøtt jeg er MÅ jeg ha på meg ordentlige klær, sminke meg, i det minste prøøøøve å stelle håret

 

Dusje gjør jeg hver dag, det ser jeg ikke som noe problem. Legger bare pjerten på badegulvet på stellematta, så får jeg både dusjet o vasket håret

 

Når det gjelder klær med gulp på, så er det vel lett sånn at klærne er rene idet jeg får hjemmefra, litt utpå dagen er det gjerne både 2 og 3 guleflekker på de

[Pumaliv]

Så fint å høre at det er andre som også liker å stelle seg litt;-)

 

Men, såklart tar jeg ikke på hele festantrekket hver gang jeg skal ut av døren, og med sminke mener jeg maskara og rouge;-) Nå fremstilte jeg meg selv visst som om jeg hadde full discosminke ved en hver anledning.

 

Og ja, jeg har gode kosedresser jeg bruker her hjemme - om jeg skal være hjemme en hel dag (med untak av en butikktur) så klarer jeg meg fint med en dusj og et par jeans... Det jeg blir vemmelig av er å bevege meg ute blant folk og samtidig rett og slett føle meg grå. (Jooo, det er forskjell på en daglivarebutikk og kafe)

 

Godt det er andre som også vil være fiiin... kanskje jeg skal kutte ut denne dårlige samvittigheten da;-) Godt å få skrevet innlegget bare.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Sånn har jeg forresten alltid vært, så det har ikke noe med mammarollen å gjøre i mitt tilfelle. Selv om jeg glatt innrømmer at jeg nå bryr meg litt mindre om mitt eget utseende, og litt mer om flisas ve og vel (f.eks igår da vi var ved sjøen, og jeg ikke tenkte på hva jeg selv hadde på, for jeg var så opptatt av å smøre inn snuppa med solkrem og passe på skygge osv for henne, at jeg selv endte opp solbrent og fin på slutten av dagen, med flotte kaffe- og solkremflekker på kjolen min, som jeg ikke hadde enset en gang;)

[CMH]

Jeg er vel og litt forfengelig. Kjøper nye klær, sminker meg, farger håret og trener. Liker å føle meg bra selv om vi for det meste er hjemme for tiden Man kan da vel se bra ut og føle seg bra selv om man er mamma!

[Trollemor75]

hehe...selv er jeg veldig stolt av å ha dusjet hver eneste dag bortsett fra én (var syk) siden Trollet ble født for 3,5 mndr siden. Jeg ser på det som et tegn for at han ikke har tatt over hele livet mitt.

 

Sminke tar jeg på før jeg går ut av huset.

 

Jeg var til frisør for 1. gang siden fødselen nylig, det var så deilig! At "farge+klipp" skulle bli så koselig hadde jeg aldri ventet, før pleide jeg å være så utålmodig for å komme meg ut derfra.

 

Jeg går stort sett i dongeribukser, som i fritiden før jeg fikk barn. Det jeg ikke bruker mye av er høye sko, liksom ikke så praktisk med barnevogn. Og smykker, fordi Trollet har begynt å gripe i ting.

 

Jeg synes ikke det er forfengelig, det er vedlikehold.

[ღ Juksemaker pipelort +spire ღ]

Jeg gleder meg til den dagen jeg kan bruke dongeribuksene mine igjen jeg....

Her er det bare joggebukse som går enda, i tillegg til et skjørt og et par shorts... Men av langbukser er det bare joggebuksa jeg bruker... Grunnen til det er en 3. grads rift etter fødsel for ca 5 uker siden som fortsatt er sår og øm, så her er det ikke snakk om å ha på noe som strammer i underlivet...

 

Og å få dusja, det er noe som skjer på kveldstid når sambo er hjemme, for knerten her sover aldri lenge nok om morran til at jeg får tatt hele sulamitten på badet.... Blir på med linser og en vask med klut...

Skal jeg være hjemme er det ikke så farlig, og det er ikke mye jeg er utafor døra enda for å si det sånn....

 

Gleder meg til alt er tilbake til normalen slik at jeg orker å se litt freshere ut!

 

Så det er mulig det er derfor andre mødre også tusler rundt i joggebukse også?? Kanskje de ikke orker å ha noe som strammer??

[*bubbs*]

Jepp!

 

Jeg blir superdeppa om jeg ikke får dusjet og ordnet meg. Når mannen sier jeg er treig på badet parerer jeg med at jeg er en estetiker. Hehe! Mitt beste tips er å dusje på kvelden og føne håret da, så går det raskere på morgenen. (Det funker ikke når man skal ha krøller da..)

 

Jenta mi får heller ikke ha på seg gamle filler med spaghettisaus. Jeg skjønner ikke hvorfor hun skal ha det når det finnes rene, fine klær i skuffen. (Altså, jeg blir ikke hysterisk for en liten gulpeflekk og jeg lar henne få spise selv med plastsmekken på, men ser ingen grunn til at hun skal gå rundt i noe som er skikkelig flekkete)

 

Hurra for mascara og rouge!

[månestråle32]

Jeg må bare referere til hva Karen Kollien Nygård(psykolog og samlivsterapeut) sier; å ta vare på seg selv, er IKKE egoistisk!!! det er å være sosial og ønske det beste for omverden, fordi et menneske som er fornøyd er et mye bedre medmenneske; kollega, kjæreste, mamma/pappa, venninne, datter etc...

 

jeg er sååååå enig!!!