Jeg hater meg selv for dette

[Anonym bruker]

Jeg er gift. Han er verdens snilleste og vi har det trygt og godt.

Saken er at jeg har vært sammen med han halve livet mitt. Var 16 år da vi ble kjærester,nå er jeg 34 år.

Min første kjæseste og jeg møttes for over et år siden tilfeldigvis og jeg klarer ikke å slutte å tenke på han.

Han/vi sender sms og prater på tlf nesten hver dag.Vi ler sammen,vi diskuterer,snakker om følelser og han sa i stad at han drømmer om et liv med meg. Dette er helt umulig siden han har tre barn,jeg to...

 

Jeg vil ikke ha disse følelsene.Jeg vil ikke være utro (fysisk har vi ikke vært det og enige om at det er et dårlig alternativ,men i hodet er vi det begge to) Men jeg tror jeg elsker denne gutten!

 

Hverdagen har på en måte "tatt" meg og min mann. Vi snakker om barna,barna og atter barna. Han har en jobb hvor han er mye ute og reiser. Jeg vet ærligtalt ikke om mannen min tenker slik som jeg gjør,Vi krangler ikke,men jeg er redd jeg er mere glad i han som en venn og pappan til våre to unger.

 

Er dette bare meg som savner noe mere i livet mitt eller elsker jeg han?

Blir helt tullete jeg av dette.

 

Vet ikke hvor jeg vil med dette,men godt å skrive det ned.Jeg kan jo ikke snakke med noen i hele verden om mine forbudte følelser.Jeg som aldri har vært i nærheten av å gjøre noe forbudt med tanke på mannen min!

[MissUnderCover]

skjønner dilemmaet ditt, men kan det ha noe med å gjøre at mannen din er mye borte? Kan jo hende det er mulig å friske opp litt hjemme? Dere imellom, liksom? Finne tilbake, satse på å bli kjærester igjen, ikke bare mor og far? Vi har også litt det samme syndromet, selv om vi ikke har på langt nær så mange år bak oss... Jeg tror du savner å ha en kjæreste jeg..

[Anonym bruker]

Jeg håper så inderlig at du er inne på noe her.Jeg blir vettskremt bare av tanken på at JEG i hodet mitt har viurdert eller sett for meg et liv uten han.

Kanskje jeg egentlig bare syntes det er litt "stas" med all denne oppmerksomheten fra min første forelskelse? Håper det!

 

Jeg bør kutte ut disse samtalene med han som får hjerte mitt til å boble og fikse opp mine tanker med han jeg er gift med tror jeg!

[MissUnderCover]

Det er nok ikke det at du har mistet følelsene for mannen din, er nok bare spenningen som er borte. Klart det er stas med oppmerksomhet fra andre menn, alle utenom de nyforeska synes det.. hehe

Kanskje du kan fortelle mannen din litt av det du sliter med, men kanskje ikke alt.. heh.. så kan han hjelpe deg litt? Være litt ekstra gentleman og sånn? Er ofte ikke så mye som skal til, hvis det ikke har gått veldig langt da.. Prøv heller å se for deg et liv med mannen din, er det noe du kunne tenke deg i det hele tatt? I tilfelle, får jeg si som Dr.Phil, jeg synes du må fortjene å gå i fra mannen din, spesielt om dere har barn.. Da skal alt være prøvd. Prøv å legge xen din til side du, og overfør all positiv energi til tankene om mannen din!

 

Lykke til!!!

[Anonym bruker]

Så klart er det mye mer spennende med denne "nye" mannen. Du sier selv, dere er sammen, prater sammen osv. I forholdet du er i nå er nok hverdagen over dere. Du og "han nye" har ikke noe press ovenfor hverandre, ingen hverdag de alt skal ordnes, mens du og mannen din har herdagene.

Tror du må snakke med din mann jeg, om kanskje dere kunne finne på noe sammen uten barna en helg? Finne lidenskapen og humoren tilbake i forholdet.

Tro meg, gresset er ikke grønnere på andre siden. Om du velger "han nye" vil etterhver hverdagen innhente dere også!