skikkelig frustrert og forbanna!!!

[Thea født feb09. Termin mai11]

Må bare lufte min frustrasjon litt...

 

Her er min historie. Vi har nå en datter på 3 1/5 mnd. Hun er helt fantastisk, det er ingenting i veien med henne i det HELETATT hun har vært grei fra dag en, men jeg/vi føler oss forfulgt av sykdomer og plager og dumme leger!

 

6 uker før hun ble født fikk jeg en kraftig ørebetennelse som jeg ikke ble kvitt med penicilin, begge trommehinnene sprakk og jeg er plaget ennå(etter 5 mnd).

Da hun var 2 uker fikk jeg brystbetennelse med klarte meg gjennom dette også for jeg VIL amme!

Hun fikk selv ørebetennelse da hun bare var 4 uker og jeg en kraftig forkjølelse/influensa. Etter ca 3 uker fikk jeg en ny forkjølelse med feber og det hele og bare to uker etter lå jeg igjen med feber. Da viste det seg at vi har sopp i leiligheten pga for få lufteventiler, så nå står viduer oppe om det er varmt eller kaldt!!

Ammingen har gått så som så, jeg har klart og full amme, men hun har en periode hatt brystvegring men nå for noen dager siden begynt det og løse seg og jeg så frem til at ting liksom skule bli bra!

Så fikk jeg et VELDIG lite gnagsår på hælen før helgen og på lørdag ble dette mer og mer betent og jeg endte med feber på lørdag kveld. På søndag reiste jeg til legevakten for da var det blitt virkelig ille og jeg fikk en antibiotika kur, men det var helt ok og amme.

Foten ble ikke bedre, heller værre til dagen etter og jeg reiste på ny til legevakta. En ny lege sjekket meg og sa jeg hadde fått rosen(streptokokker) og måtte gå på en sterk antibiotika kur i 10 dager, jeg fortalte at jeg ammet og hun sa at jeg kunne amme med disse medisinene, men så ringte hun til sykehuset og fikk beskjed at jeg skulle bruke noen andre medisiner og da fikk jeg ikke amme. Jeg prøvde og grave fram om det var farlig og amme et måltid om dagen da det blir alt for lenge for datteren min uten pupp og at jeg sansynligvis da må gi opp ammingen. Da sa hun bare bestemt NEI jeg kunne ikke amme. Jeg ble jo da VELDIG frustrert. Jeg har jo strevet så med og få denne ammingen til å gå siden fødsel og nå har det jo endelig begynt å bli bra. Så gråtende i bilen på vei hjem bestemte jeg meg for å ringe et søskenbarn som er barnelege bare for å forhøre meg. Og hun kunne da fortelle at jeg absolutt ikke skulle høre på den legen jeg var hos, det var bare og amme og hun mente jeg kunne FULLamme selv om jeg da gikk på max dosen med penicilin(preparatet heter noe annet altså), og at jeg ikke måtte finne på og slutte og amme, da dette er så verdifult for barne mitt om jeg får det til. Jeg har valgt og amme annenhvert måltid fordi jeg har et stort lager i fryseren, så hun kan skånes for noe av antibiotikaen, men dette skremte meg også noe, for hadde ikke jeg hatt mitt søskenbarn og ringe hadde nok ikke jeg ammet mer fra nå av og det er hverfall for meg et stort nederlag etter å ha strevet så lenge.

 

Nå håper jeg å bli frisk i foten så jeg kan begynne og for fult nyte livet som nybakt mor... Nå er jeg lei av å bli forfulgt av skdommer og kompikasjoner.

 

Dette ble forferdelig mye, men trengte bare å få det ut, så får de som gidder lese det.