Lager min egen tråd om mammas slanking.

[Gjest]

Min mor veier godt over 100 kg og er ca 173 høy. Hun er jo enorm, vet det selv og ønsker å være mindre. GANG PÅ GANG, nutrilett, kur-ditt, kur-datt. Går ned litt/en del og går opp igjen - som regel enda mer. Har til og med gått på livstilsendringskurs, men det varte i 4-5 mnd. Nå er hun tilbake til start og gamle synder. Ikke så ille kosthold i seg selv, forholdsvis sunne middager feks, mye grønnsaker.. MEN, hun er håpløs til å stappe i seg alt mulig rart før hun skal legge seg. Alt i fra å lage vafler, til tårnhøye skiver med syltetøy, karamelsaus med fløte (!).

Hun er flink og går turer, men bør ekspandere spør du meg: hun har gå tur staver, men bruker dem ikke, jogging går jo ikke pga vekta, trening på senteret har hun sluttet med.

 

Så nå skulle hun begynne med nutrilett, da. Hjelpes, altså. Du føkker jo opp forbrenningen din! sier jeg. "Å? Gjør jeg det?". Så jeg fikk henne til å gå fra fire shaker om dager til 1-2 og spise sunn mat i tillegg. Aner ikke hva jeg skal gjøre for henne - kan vel ikke gjøre noe, egentlig. Blir vel som med alkoholikeren, de må ta tak i det selv. Ligger mye, mye bak hennes fedme og hun har fått og får hjelp for alt det. Om det funker er noe annet. Selvtillitten er ikke kjempe høy og selvfølelsen er lav. Angst, depresjon, tidligere menn i hennes liv som tok livet sitt, hadde alkoholproblemer, kontrollerende, tidligere voldtatt osv osv osv. Hun er ufør og jeg støtter så godt jg kan, men kjenner jeg blir skikkelig frustrert når hun gir opp seg selv igjen og igjen.

 

Kan ikke dra henne med på trening/tur da vi bor en dagsreise i fra hverandre.

 

Tips/råd mottas med takk.

[Gjest]

Opptil flere sykehus i landet har opplegg for de som er veldig overvektige, men dessverre tror jeg kanskje ikke din mor faller inn i den kategorien. Men kan jo være verdt å sjekke?

 

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke heller hjelpe din mor til å være glad i den hun er?

Jeg var ganske stor før, og slet mye med det, men min nye mann hjalp meg til å bli glad i meg selv, før jeg begynte på et kurs i kostholdsendring. Og det hjalp, mat var ikke lenger det som styrte livet mitt, jeg kunne være meg selv, om jeg var tykk eller tynn.. Gikk ned 35 kilo, og er i dag slank.. Men jeg kunne ha elsket meg selv som tykk også, og håper at barna mine kommer til å elske meg, selv om jeg skulle gå opp noen kilo!

[Gjest]

Samme sa jeg til mannen min i dag. Hvorfor dette fokuset hennes på (mislykket) slanking? Hvorfor ikke heller fokus på å komme seg i en slags form slik at hun kan spise karamellsaus med fløte, hvis det er det hun higer etter. For det egentlige problemet er jo at hun er så stor at hun først i vinter fikk problemer med å gå 200 meter tur. I sakte tempo. Og da lover det jo ikke godt for fremtiden. Hun er bare 56 og burde ha mange år igjen. Blodtrykket er kjempehøyt, hun står i faresonen for diabetes og jeg vet ikke hva alt det var legen hadde gitt beskjed om.

Hun vil bli slank, mitt ønske for henne er å komme seg mer i aktivitet. Så kan evt kg av bli en bonus.

Nei, jeg vet ikke.

[Gjest]

Jeg fastholder på det jeg sa over, moren din er ikke ekstremt overvektig, hun er tykk.

Helsen hennes henger nok ikke bare sammen med vekten, og en dame på 100 kg og 173 cm burde ikke ha problemer med å gå en tur. Det har med inaktivitet å gjøre, ikke vekt.

Hun må rett og slett komme seg i form hun, samme hva hun veier og ønsker å veie.

 

Det er forøvrig sunnere å være i god form, overvektig å røyke, enn å være slank, inaktiv og ikke røyker!

 

Dersom du kan klare å heie din mor frem til bedre form, uten å fokusere på vekt vil hun oppdage at hun får mer energi, bedre selvbilde, mer overskudd, bedre dager, bedre humør og ikke minst vil hun nok som et resultat av dette også gå ned noen kilo og kanskje finne motivasjon for en endring i kostholdet. Og husk, INGEN blir varig slank på en diett man ikke kan leve med! Det skal være noe man trives med å spise, og man skal bli mett.

[Anonym bruker]

Svaret ligger nok nettopp i det. Få henne til ¨innse at hun er ok som tykk også, så lenge hun holder seg frsik.At hun kan elske og bli elsket selv om hun har noen kilo for mye, at hun kan være både attraktiv og sexy og se frisk og sunn ut, SELV om hun veier noen kilo for mye,- bare hun holder seg i form og STORT sett holder seg til et sundt kosthold...

 

Når man slutter å spise sundt og trene for utseende sitt skyld og gjør det for helsa sin del,- så går alt så mye lettere. Og det er DET dere bør jobbe med skal "gp gjennom" hos henne. Det er ikke gjort på en dag men dere må bruke tid.....Tror nok også at noen leger er litt for kjapp og påpeke vekta som et problem,- men det er ikke vekta i seg selv som står bak de farligste problemene, men livsstilen BAK vekta....Livssttilen som ikke bare gir overvekt og ledd og muskelsmerter i forbindelse med den, men livsstilen som gir høyt blodtrykk, kloesterol, hjerte og lungeproblem, diabetes osv osv....

 

Vekta er bare en SYNLIG indikator på at noe ikke er bra med måten man lever,- men det man ikke SER er ofte mye verre.... Tror måling av diverse verdier og kontroll av disse er bedre oppfølging fr mange en mål av cm og vekt....Disse vil selvfølgelig minke som følge av sunnerer levesett, men bør ikke være MÅLET med å endre måten og leve på.....Da er kampen ofte tapt før den begynner..

 

Lykke til med din mor

[Gjest Sekretøsa]

Jeg anbefaler henne å prate med legen om eurodiett, jeg.

Historien din om moren din sin slanking er prikk lik min svigermor sin. Kurer i hytt og pine, høyt blodtrykk, fare for diabetes, osv osv osv... Hun begynte på eurodiett i fjor, og har nå tatt av 40 kg. Kjempestolt av svigermor )

[Gjest Sekretøsa]

Trykka litt fort.... jeg er enig med de andre, det viktigste er igrunn ikke hva hun veier, men hva hun spiser...

 

Legen sa til meg "det spiller ingen rolle for meg om du veier 80 eller 90 kg, så lenge du spiser sunt og trener regelmessig"

[Gjest]

Hun er "godt over hundre" ca 115 kg, og med en BMI på 38 så er det vel fedme, ikke "bare" tykk. Det var kveruleringen. Ellers noterer jeg gode tanker fra dere bak øret.

 

Hun skulle på tur med "jentene" noen hun har truffet gjennom terapibehandling med samme bakgrunn og jeg tror jeg fikk henne til å ta med turstavene sine i dag. Jeg foreslo også at hun kunne få de andre med på staver også, så vil alle bli i bedre form - og så kan de føle seg "teite" sammen. Hun føler seg litt dum med staver uten ski, hehe. Og ta taubanen opp på fjellet nå i sommer og gå ned igjen. De har kommet i såpass form at jeg tror det burde gå.

[Anonym bruker]

Jeg tror man spiser fordi man ikke har vett på å stelle bedre med seg selv.. At man føler seg ekkel, mislykket, deppa og mindreverdig..

 

Hvis man skal slutte å spise må man få bort disse tankene! Få en annen lidenskap slik at man ikke tenker så mye på mat..