nå trenger jeg litt beroligende ord her.........

[Anonym bruker]

bf har nå sagt at han snart skal begynne å ha henne (hun er 6 mnd og skeptisk til han, da vi aldri har bodd sammen etter hun kom til), i papirene hos familievernkontoret står det at han har 40% samvær. kan han kreve å ha henne nå? er det ikke på barnevernet sine sider at det står at bf ikke skal ha ungen før h*n er ca 1 år å da bare noen timer på dagen og ikkevernatte før h*n er e par år? jeg synes ikke han tenker så mye på hva som er best for henne nå altså....

[Anonym bruker]

beroligende ord får du nok ikke av meg.

bf har også krav på å ha barnet sitt, det er ikke noe du kan bestemme fordi du ikke vil.

du må gi han en sjanse, han har like mye rett på å ha barnet som deg!!!

[Anonym bruker]

At bf har like mye rett på ungen er greit, men når ungen er 6 mnd og ikke har sett faren mye vil det vel kanskje være lurt med tilvenning. Og ikke overnatting før over året.. Noen timer noen dager i uken synes jeg er nok, iom at de ikke kjenner hverandre... Du over her, hadde du bare levert ditt 6mnd gammelt barn til faren om de aldri hadde møtt hverandre? Til overnatting? En hel helg?????

 

Av og til er det faktisk lov å tenke litt før man raser ned noen bokstaver

[Anonym bruker]

Drit i den første anonyme som svarte her. Tydeligvis kun tanke for "fars retter" og ingen for barnets behov og retter. Er vel en forbannet far, som ikke får viljen sin ang samværet med barna, tenker jeg. Denne anonyme tyter frem her og der når dette temaet kommer opp. Ikke uvanlig, og ingenting å bry seg med.

 

Jeg har lest innlegget ditt for noen timer siden, og tenkte jeg skulle svare når jeg fikk bedre tid:) Jeg får ta det nå, så du ikke blir helt skremt av den første anonyme som svarte;)

 

Først; hvorfor i all verden har du skrevet under på en samværsavtale om 40% allerede nå?

 

En lager avtaler som passer barnets alder, så en må fornye avtalene med jevne mellomrom. F eks en avtale for barnets første 6-8 måneder, så en som gjelder til barnet er 1 år, og så en ny som gjelder til barnet er 2 år. osv osv. En kan forlenge tiden mellom hver nye avtale etterhvert som barnet blir eldre. Eller en kan forlenge eksisterende avtale om en ser barnet trenger lengre tid i den eksisterende.

 

Far kan ikke bare komme å kreve. Det er hele tiden barnets beste som skal ligge til grunn.

 

Det første leveåret er det vanlige at far kommer til barnets hjem på besøk et par timer noen ganger hver uke. Så starter en med en overnatting ca rundt 1-årsalder, for å øke dette jevnlig til ønsket samværsmengde er nådd. Dette fordi det er viktig for barnets utvikling at det ikke er noe særlig lenge vekke fra hovedomsorgsgiver det første året, spesielt de første 6-8 månedene. Dette har med tilknytning og det å klare å huske og forstå at hovedomsorgsgiver kommer tilbake, å gjøre. Ikke for å være stygg med far. Barnets beste.

 

50/50 er ikke anbefalt før barnet er over 3 år(selv om jeg er helt imot det generelt, da), men annenhver helg og ferie og en ettermiddag i uka er ganske vanlig fra ca 1-årsalder.

 

Det er barneombudet(barneombudet.no) som ikke anbefaler overnatting før ca 1-årsalder.

 

Er du ikke fornøyd med avtalen dere fikk på familievernkontoret, så be om ny mekling, og stå på ditt i hva du mener barnet kan tåle nå. Ikke avtal så langt frem i tid. Ta noen måneder i gangen når dere lager avtaler.

[annethe]

Jeg skjønner ikke hvorfor dere har en avtale fra fvk at han har 40% samvær hvis dere ikke gjennomfører dette? En avtale skal følges, selv om jeg synes dette var mye for en så liten baby. Dere bør gå og få dere en ny avtale som kan gjennomføres slik ting er nå.

 

Ellers så er det også barnets rett til å være med faren sin og bli kjent med han. Men hvordan det skjer i starten, og videre også, må dere bli enige om. Han kan ikke bare ta barnet med seg når det passer han eller hvor lenge det passer han, men du kan heller ikke nekte han å møte barnet sitt så lenge det ikke er en veldig god grunn. Han kan også da få samvær med tilsyn hvis det er noe spesielt. Begge må følge avtalene dere lager.

[Anonym bruker]

Barnefar har krav på samvær, men det står ingenting i noe lovverk om hvor mye. Foreldrene må bli enig om samvær og mengde. Vanlig samvær i henhold til barneloven må også avtales, det er ikke noe man automatisk har krav på. Samværet skal være til barents beste og må tilpasses barnets alder og kapasitet for samvær. Det som passer for en sju-åring passer nødvendigvis ikke for en 7 mnd gammel baby. For en så liten baby er det viktig med en gradvis opptrapping av samværet. Utviklingspsykologisk er barnet på vei inn i en periode der fremmede og fravær av omsorgspersoner barnet er trygge på, svært skremmende og traumatisk for barnet. Så små barn er var og sårbar for endringer i rutiner, derfor er det viktig at far kan tilby rutiner som er så likt det barnet er vant til som mulig.

 

Til å begynne med bør samværet foregå med mor til stede, slik at far kan bli kjent med barnets rutiner og samtidig ha en omsorgsperson hun kjenner og er trygg på til stede. Etterhvert kan samværet utvides til tid uten mor tilstede og så etterhvert overnatting. Situasjone hadde vært en annen dersom du og barnefar hadde bodd sammen, for da hadde barnet kjent far og far hdde kjent barnet og barnets rutiner, så da hadde tid uten mor kunnet iverksettes før.

 

Det beste far kan gjøre når barna er så små, er å samarbeide med mor. Dersom han går rettens veg for å stå på krava, kan han risikere å få mindre samvær enn det dere kan avtale selv. I tilfeller der foreldre ikke har bodd sammen, ser man ofte at retten det første leveåret legger opp til samvær noen timer i uka med mor tilsted og deretter en gradvis opptrapping.

 

Dessuten ved å gå til retten og stå hardt på krava, viser far tydelig for allverden at han ikke har empati og forståelse for et lite barns behov, men er mer oppatt av seg selv og sine rettigheter. Sakkyndige psykologer i retten legger merke til det.

 

Den samværsavtalen dere har er privatrettslig og det vil si at så lenge en av dere ikke er enig i den lenger eller overholder den, har dere i praksis ingen avtale. Det er ingen straff eller sanksjoner for å bryte en samværsavtale, den har ingen tvangskraft. Det er det kun dom eller rettsforlik som har. Så selv om dere begge har skrevet under og inngått avtalen på familievernkontoret, har avtalen deres ikke tvangskraft. Familievernkontoret har ingen myndighet, de kan kun komme med råd som foreldre selv bestemmer om de vil følge.

 

Jeg vet ikke om dette var så beroligende ord som du trenger, men lykke til med samarbeidet.

[Anonym bruker]

tusen takk for lange og veldig gode svar til dere alle fikk vite mye hos dere to nederste her som jeg ikke visste fra før. bf er velkommen til å komme når han vil og være så lenge han vil hjemme hos meg på besøk til datteren sin, men han benytter seg ikke noe særlig av dette. det med å lage samværsordninger for mindre tidsperioder visste jeg ikke at gikk an, så det skal jeg jammen gjøre. hva synes dere om at bf får ha henne hjemme hos seg noen timer 1 fast dag i uken? hvis det går bra mellom dem når han er her hos meg.

 

[Anonym bruker]

Joda, det går sikkert fint, det. Bare pass på at barnet har det bra, og ikke er redd ham;)

 

Du kan faktisk kreve at han kommer. Avtal faste tider for besøkene hans hos barnet, og si at dette er samværet han må gjennom før mer samvær blir aktuelt. Han kan ikke hoppe over det å la ungen bli kjent med ham, for så å gå rett over til helgesamvær. Dette må være gradvis, og ungen skal være trygg. Det tar lengre tid å komme dit, om ikke far tar sin del i det å la ungen bli kjent med ham.

[Anonym bruker]

de kan jo hende bf ikke syns dt er så gøy at du henger over han hele tiden. men de beste rådet eg kan gi deg er å ikke nekte faren noe, spøre om han vil ha ungen noen timer, begynne i det små og være grei. så er det gode muligheter for at forholdet mellom alle 3 blir mye bedre og han ikke tenker på å få 50/50 el noe annet.

 

jeg må tråkke veeldig forsiktig hva faren til minstejenten angår. han vil helst ha full foreldrerett.

men vi kan jo sette oss i deres sted og da. hadde vi likt å bare se ungene annenhver helg? de hadde vert helt for j*****, å det er sånn de har dt og.

 

jeg sendte eldste jenta mi te faren sin når ho var 7 mnd for å være der en helg. kjente han ikke så godt, men de er utrolig flink til å tilpasse seg. tror d går helt fint jeg. skader ikke å prøve en helg.

 

bare bit tenna sammen og la d stå til.

 

 

 

[Anonym bruker]

Det handler ikke om hva barnefar synes er gøy eller ikke. Det er hensynet til barnet som først og fremst teller.

 

Ingen FÅR 50/50, retten dømmer ikke 50/50, det er en ordning som foreldrene må være enige om.

[Anonym bruker]

vi har blitt enige om noen timer alene for de 2 i uka hjemme hos han, så d tror jeg blir bra. men jeg får så dårlig samvittighet eller hva jeg skal kalle det med engang hun er borte fra meg litt, vet jo at jeg ikke burde ha d egentlig, men den gnager litt allikevel, klarer liksom ikke helt å slappe av. flere som har d sånn?

takk for alle gode råd fra dere som har svart, det hjalp

[Anonym bruker]

Trenger kanskje ikke ha barnet på overnatting de aller første gangene, men etter noen uker skulle det gå helt grei. Tenk hvor mange som lar sine barn under året overnatte hos besteforeldre osv? Det går da aldeles fint, det!

[Anonym bruker]

ja engang iblant går det nok greit, men jeg tror det blir litt mye for en baby på 6 mnd å begynne å veksle mellom to hjem regelmessig. det er iallefall det jeg føler er rett med mammainstinktet mitt, så da går jeg etter det.