Bybarn klarer seg ikke i naturen!!?

[Gjest]

Leste litt i en bok om å reise på ferie med barn. Der står det at "et bybarn vil verken ha erfaring med eller fantasi til å underholde seg selv i naturen. Det er derfor viktig at barnet blir aktivert sammen med en voksen". Kan dette stemme? Jeg er fra bygda, men har bodd i Oslo i over 10 år. Jeg har aldri vært så mye ute i skog og mark som etter at jeg flyttet hit og fikk østmarka som nabo...

[Gjest]

Hmm.. Jeg tror muligens det har litt å gjøre med hva foreldrene gjør det til? Klart, hvilken forutsetning har man for å klare seg i skog og mark dersom mesteparten av livet har bestått av playstation, kjøpesentre og gågater?

 

 

[OsloMor]

Inaktivitet hos barnet kan vel like gjerne oppstå hos barn bosatt utenfor byen. Det er jo hovedsaklig foreldrenes ansvarsområde,og det avhenger lite av om du bor i by eller land.

[Gjest -<<-]

Selvsagt stemmer det ikke.

[Mamma`n til Jens Olliver]

Kommer ann på foreldre det der sikkert. Hvor mye dem legger vekt på å være ute med barna selv om dem bor i byen.

 

Vennina mi bor i oslo med en gutt på samme alder som sønnen min. Vi bor på bygda og han er masse ute i barnehagen, ofte ute i skogen også.

Og både je og vennina mi har snakket om forskjellen på disse to mange ganger.

Sønnen hennes kjeder seg fortere ute enn sønnen min, akkurat som han ikke klarer å finne på noe å gjøre ute. Og få med han på en tur ut i skogen hvor vi må gå et stykke, er helt umulig.. Maser bare om når vi skal hjem og at han ikke orker å gå så langt osv. Og vil hjem med en gang vi kommer fram for han kjeder seg. Ingen ting å finne på.

 

Veldig håpløst, men han er ikke vant med å være noe særlig ute annet enn på barnehage området i nærheten av der dem bor. Så kan jo være derfor.

Men i dette tilfelle passer det veldig bra hvertfall. Kommer vel ann litt på barna og om foreldre tar dem med ut på litt andre ting enn kjedelige lekeplasser.

[Piken på landet]

Generellt sett tror jeg det er mye sannhet i det, men det er jo selvfølgelig opp til foreldrene også. Jeg selv bor langt ute på landet med skog og mark som nærmeste nabo, men er tante til en bygutt på 10. Han er vokst opp med asfalt og en liten gressplen med noen få lekeapparater som er så sikret for alle farer at de i grunnen nesten ikke kan lekes med. Når han er her på besøk, blir han ganske "lost" i leken med andre jevnaldrene.

 

Nå er de aller fleste her oppvokst på gård, og har fått praktiske kunnskaper inn med "morsmelka", men forskjellene er veldig graverende. Tantebarnet mitt kan donald og data, men naboungene her på samme alder kan bygge minikraftverk i bekken.

 

Nå sier jo jeg dette på bakrunn av bare dette ene tilfellet, men det er jo ganske logisk at det er en viss sannhet i det da. Selv om barnehagene i byen tar en tur i skogen en gang i uka, og foreldrene tar de med i marka annenhver søndag, så har nok det en langt mindre effekt enn det å ha skog og natur rett utenfor soveromsvinduet. Da får de bruke naturen flere timer til dagen, uten voksne som kontrollerer leken. Klart at dette har en effekt.

[prekæs]

Slik jeg ser det byr vel de fleste byer i Norge på natur i nærmeste nærhet. Stuegriser tipper jeg det finnes nok av både på landet og i byene. Skal en tur i skauen nå, og tipper at i dag treffer vi stort sett ingen der. Muligens noen fra min foreldregenerasjon, men sikkert ikke familier med barn.(Det vanlige er ca en møtende familie pr tre timers tur) Min erfaring herfra er at familier med barn kun er i skauen hvis det er lagt opp til aktiviteter a la barnas skogsdag, Understreker. At denne skauen også brukes (les ikke brukes) av folk fra bondelandet som omkranser byen.

[Gjest]

Interessant å lese svarene her. Ser at det denne forfatteren skriver stemmer i noen tilfeller, og absolutt ikke i andre tilfeller. Synes uansett at det er litt drøyt å skrive dette akuratt som om det er en vedtatt sannhet som gjelder i nesten alle tilfeller. Selv tror jeg foreldrenes og vennenes interesser har minst like mye å si som hvor du vokser opp. Hvis foreldrene tar barna med ut i naturen, blir barna flinke til å ferdes i naturen, uansett om de bor i byen eller på bygda.

[erteposen + 4]

Jeg får inntrykk av at i alle fall ressursterke foreldre i byene er utrolig opptatt av at barna skal bli fjell og naturvant. En drar barna med på fjellet, fisketurer, skog, ski osv. Det er jo friområder nær alle de store byene i Norge, vi har jo vel igrunnen ikke storbyer som i andre land.

[Gjest]

Det stemmer nok ikke for Oslobarn, for her har vi jo marka å gå tur i :-)