Hittil i kveld har jeg spist:

[Anonym bruker]

1 grandiosa

*spydd*

1 stor pose chips

1 stor pose smågodt

1 200grams melkesjokolade

1 snickers

1 Lion

1 100grams kokesjokolade

*spydd*

2 kjøttpølser, stekt i smør

2 egg, stekt i smør, med ost på hver side, OG skinke

2 brødskiver, stekt

2 brødskiver med nugatti

 

...og nå skal jeg spy en gang til. Jeg er så patetisk at jeg vil spy (ah) av meg selv. Stakkars, stakkars mine barn som må vokse opp med en mor som ikke kan ha et normalt forhold til mat!

[Anonym bruker]

nå mistet jeg hvertfall lysten på sjokoladen i kjøleskapet..

[monika 3+1 i magen:)]

e du sjuke?

[Anonym bruker]

Ja, jeg har også hatt bulimi...i 10 år (vekselsvis det og anoreksi) Det ENESTE som hjalp var psykolog. Jeg har hatt et par tilbakefall, men siden jeg sluttet hos ham i november 07 har jeg (nesten) klart å ha et helt normalt liv.

 

Fikk meg samober for første gang og ble smelt på tjukken

 

Du MÅ finne noen å snakke med.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Nei, kan ikke snakke med noen. INGEN! Ingen vet om dette, ingen i hele verden.

Hver kveld bestemmer jeg meg for å slutte, aldri mer overspise. Så blir jeg så lettet og glad til sinns... Men neste dag ser jeg en sjokolade, eller noe middagsmat eller hva som helst, så er det som om trollet i magen brøler etter mat!

 

Hater kroppen min.

 

Men det er bare i perioder jeg spyr. Kan gå et år mellom hver periode, som da varer i alt fra 1 mnd til 1 år...

 

Denne gang begynte det etter 17. mai, og siden det må jeg ha spist for tusenvis i bare oppkast. Men nå. NÅ! er det slutt.

Skammer meg, og utad er jeg "perfekt" på kosthold til både meg og barna. Men når kvelden kommer...

[Anonym bruker]

Du er syk og trenger hjelp.. Du vil aldri klare å bli frisk på egen hånd!

 

Få hjelp for din skyld og for ungene dine.. På et eller annet tidspunkt kommer de til å skjønne at noe unormalt skjer..

 

Og - du har det vel ikke så greit ellers heller?

Jeg overspiser og har det helt pyton hele dagen.. Gleder meg til kvelden jeg kan trøkke innpå! ( Står på venteliste hos psykolog..

[Anonym bruker]

Jeg må bare klare dette selv. Er så fornedrende, kan bare ikke fortelle det til noen. SKAL klare det, har jo klart det før!

[Anonym bruker]

Ja, du har klart det før, også går du på en smell igjen...

 

Når man har en spiseforstyrrelse er det jo en årsak til at den er der?

 

Det er den du må jobbe deg ut av.. Skjønner ikke at du synes det er så ille at du ikke kan si det til noen? Er det skammen over å spise du ikke klarer å fortelle til noen eller er det årsaken til at du spiser du skammer deg over?

 

En psykolog har nok hørt det meste.. Han dømmer deg ikke og vil ikke se på deg som et dårlig menneske for det!

 

Kjære deg - få hjelp! Er det ikke hjelp du ønsker da? Eller hva vil du at man skal svare på innlegget ditt? Er det ikke fornedrende å fortelle om etegildet ditt her?

 

Hilsen anonym over her!

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver det her. Kanskje for å få det svart på hvitt hvor patetisk jeg faktisk er. For å få kjeft kanskje...

 

Jeg mener at jeg ikke er syk, og at jeg kan slutte av meg selv. Det som er fornedrende er at jeg ikke klarer å slanke meg uten å ty til billige knep, og jeg er så opptatt av overfladiske ting at jeg ikke orker at andre skal vite at jeg holder på slik.

 

Har det ikke så bra i forholdet nei, men jeg vet at om det blir slutt mister jeg kontrollen helt. Det er bare når jeg er alene på kveldene jeg spyr!

[Anonym bruker]

Du er ikke patetisk, du har et problem.. Trodde du virkelig at du kom til å få kjeft?

 

Hvis du leser igjennom det du har spist, og tenker på at du har kastet opp, hva tror du det handler om? Er det "normalt" å spise så mye i løpet av en kveld? Dyrt blir det jo også, og enda dyrere når du må fikse på tenna fordi dem har råtnet pga syre fra gjentakende oppkast!

 

Søk om bulimi på nettet, for det er jo det du har. Jeg tror du må erkjenne at du er syk og få hjelp til håndtere det.

 

Hilsen den samme anonyme som over her - igjen.

[Anonym bruker]

Kjære deg.

Om du ikke klarer å ta kontakt med lege enda, så snakk med noen her:

http://www.iks.no/iks/kontakt/

Innse at dette er noe som du trenger andres hjelp til å bli bra av. Det er ikke større skam å ha bulimi enn å ha Diabetes eller Astma. Du er sikkert redd for hva folk ville synes om de visste...hva ville du synes om det kom deg for øret at venninnen din/svigerinnen el hadde det som deg? Ville du tenkt at hun fikk ta seg sammen? Neppe! Og det tenker nok ikke andre om deg heller. Men en del av sykdomsbildet ditt er at du vil være perfekt og ha stålkontroll. Det har du ikke, og ingen vil synes ille om deg om du slår et bittelite hull i fasaden, tvert i mot så skal du se at noen strekker en hånd inn gjennom det hullet :-)

 

Så vær enda litt mere modig. Det å skrive det her var ett skritt, ta ett til, og ta kontakt med noen. Du klarer sikkert å ta kontrollen på et vis denne gangen også, men du behøver ikke å gjøre det aleine! Og ville det ikke være godt å kunne slippe taket littegrann og kjenne at noen andre støtter deg?