mange tanker svirrer når man går gravid...

[MegSelv82]

til daglig tenker jeg sikkert opp til 10 ganger at jeg vil gå ifra idioten. Så blir jeg i bedre humør, så er det ikke så ille like vel. Men ytterst skjeldent følger jeg meg lykkelig. Føler egentlig at jeg fortjener noe myyyye bedre til mann.

 

Men så tenker jeg, hvorfor er jeg ikke mer fornøyd enn det jeg er?? Er jeg for kravstor til tider? Her sitter jeg med verdens skjønneste unge på 10 mnd, er gravid igjen 15 uker( planlagt, men angrer til tider... men det går nok over) Har et flott hus, fin have. Kan sitte og kose meg med en kopp te i solen på verandaen. Har en fin familie, gode venner. Men hvorfor ikke fornøyd. Jeg bruker all min energi på å tenke negative tanker om mannen min. Han har så mange negative sider, som jeg syntes er vanskelig og bære over til tider. Han gir meg ikke noe på en måte. Men samtidig er drømmen min og ha to tette og bo sammen med barnefaren.( hvem har ikke det???) tenker jo at det er et håpløst prosjekt jeg har startet på.... kanskje ikke det smarteste med den mannen. Ikke lett. Han er jo snill på sin måte, men han er ikke fysisk, noe jeg er, han liker ikke så godt å kose i sofaen og slikt... det gjør jeg. Han er veldig glad i fotball-noe jeg hater-noe han bruker lang tid på. Lurer på noen ganger om vi er så forskjellige at vi aldri burde hatt dette sammen. Men nå er det jo alt for sent å angre... så har han jo gitt meg den snilleste og mest fantastiske sønnen i verden.

 

Bare noen tanker fra en litt ambivalent vordrende mor....