uheldigvis gravid :(

[lise.o]

fant ut jeg var gravid i går og er ca 5 uker på vei.

er fra før av alene med min sønn på 3 1/2. og så har jeg klart og være uheldig med en som ikke klarer og ta ansavr. så tror det beste for meg er abort. skal jo begynne i ny jobb i juni. og hva skulle jeg sagt te folk rundt meg visst jeg skulle beholdt det. er stille fortvilet og usikker.

er det noen som har tatt abort her og vet hvordan det er? har hørt fra flere jeg kjenner som har gjort at de ikke ville gjort det igjen og det hjelper ikke så mye.

hilsen 26 år og kansje alene med 2

[Anonym bruker]

Vær så snill... ikke ta abort... Forskning viser at mesteparten av kvinnene som tar abort sliter med det resten av livet... De angrer, tenker på hvor gammelt barnet ville vært osv, og de får ofte psykiske problemer. Men viktigst av alt - det er allerede et liv. Alle egenskapene er allerede bestemt. Du vil alltids klare deg, du kan få støtte og hjelp av kommunen. Og hvem vet, kanskje du møter en ny mann etterhvert?

 

Beklager hvis dette var et svar du ikke ville ha... men her inne har de fleste av oss veldig lyst på barn...

[Anonym bruker]

Hei, eg må berre seie at eg forstår veldig godt at du er fortvila. Eg såg det første svaret her og syns ikkje nokon av oss andre har rett til å be deg "vær så snill" om ikkje å ta abort, samme kor lyst ein sjøl har på barn. Ja, eg trur det stemmer at dei fleste damer som tar abort slit med det etterpå, om ikkje resten av livet så iallfall ei stund. Men det er ikkje slik at om du tar abort, så vil du få eit forferdelig liv. Det som er viktig trur eg er at du er klar over at det sannsynligvis vil vere ei kjempetøff påkjenning, - men den einaste som kan vurdere om den påkjenninga vil bli FOR tøff for deg er du sjøl. Og skulle du velge å ta abort, men likevel synes at påkjenninga blei større enn du kunne forutsjå, er det mulig å få hjelp til det.

 

Det er fordelar og ulemper med begge alternativa. Du må tenke på kva som er riktig for DEG, og - sjøl om du heilt sikkert vil bli glad i eit barn til, kan det hende det er riktigast for deg å la vere å få barnet. Det ER tøft å vere åleine med to barn, og måtte forhalde seg til to fedre som ikkje tar ansvar eingong.

 

Eg syns ikkje eg kan seie verken for eller imot kva du skal velge, men eg vil berre at du skal vite at det er ikkje slutten på livet sjøl om du skulle velge å ikkje få dette barnet.

 

Du skulle gjerne fått ein god klem av meg no! :-)

[Anonym bruker]

Det er så trist at så mange ser sånn på det... Er det ingen som kan hjelpe disse barna som blir tatt livet av? Når man blir gravid får man ta ansvar og la de vokse opp.

[paper]

Jeg har tatt abort-aldri angret på det!Ikke ett,eneste sekund av mitt liv!

 

Du er allerede mamma og du er så ung...det viktigste er kanhende å ta vare på den du allerede har??

 

Å ta abort i dag går så å si smertefritt..

 

Ta en samtale med gynekologisk på sykehuset,eller legen din.

 

Vi er alle forskjellige,men for meg var det rett.Det vet jeg.

 

Lykke til kjære deg-klem

[Anonym bruker]

du må gjøre det som er rett for deg!! og ikke de rundt deg!

 

jeg har har ei venninde som otok abort nå for en måneds tid siden...

Hun var veldig i tvil om hva hun ville, men mannen hennes ønsket ikke et til barn nå, så hun endte opp på å ta abort...

 

men nå angrer hun vettet av seg, hun sover ikke om natta, og sliter skikkelig....

 

så det jeg vil si med dette er... ER DU I TVIL, SÅ BEHOLD.....

 

men er du sikker på at du ikke vil ha dette barnet klarer du deg helt sikkert fint gjennom en abort, men jeg kan ikke få sagt det nok ganger... er du i den minste tvil, ikke gjør det, da vil du angre... du må være sikker på at dette er det rette for deg!!!!

 

du vil alderi komme til å angre på at du valgte å beholde, men du KAN komme til å angre på at du valgte det bort....

 

ønsker deg lykke lykke til i valget du har foran deg:) håper du blir finner ut av hva du vil! og slipper og være i tvil!

[Anonym bruker]

Hei hei.

Skjønner veldig godt at du er fortvilet og ikke helt vet hva du skal gjøre.

Jeg har selv tatt en abort når jeg hadde en datter på 3 år og et turbulent forhold til faren. Jeg bestemte meg for å ta abort og ta vare på det kjæreste jeg allerede hadde. Jeg har aldri angret på det. Nå 4 år etter sitter jeg gravid med ny mann som jeg elsker og har det veldig bra med og en datter på snart 7 år. Du må selv velge hva du vil gjøre, det er kun ditt valg. Det er ingen andre som har noe med hva du velger.

Lykke til.

Skal tenke masse på deg jeg..

[musikk til barnet]

Kjære deg! Så vanskelig du har det nå. Det er jo et umulig valg. Selv vil jeg råde deg til å beholde barnet. Først og fremst fordi det er et barn med livets rett og en søster eller bror til gutten din - og ditt eget kjøtt og blod. Men situasjonen din er jo vanskelig, om ikke håpløs. Folk rundt deg bør jo glede seg med deg - og støtte deg. Jobben har du jo, og om du så blir sykemeldt på første arbeidsdag, så har du jo rettighetene som arbeidstaker - mht fødselspenger.

 

Statisitkken sier at over halvparten sliter tungt etter å ha tatt bort et barn. Og det å ta et slik valg er en ensom avgjørelse, og veldig tabubelagt. Vanskelig å bearbeide den sorgen på "normalt" vis. Beholder du barnet er du alenemor til to, men du er ikke alene om det likevel. Samfunnet er der med gode støtteordninger, mennesker rundt deg kan du dele sorger og gleder med. Og ikke minst har du en nydelig liten familie på 3 :-) Du er jo ikke 17 år, så sånn sett har du mer erfaring en mange andre i din situasjon. Men som sagt, jeg kan jo ikke gjøre annet enn å anbefale deg å beholde det. Og hvis du velger å ta det bort, så vit at du kan fortsette å prate med noen -om ikke der du bor, så her på dette forumet -

 

Lykke til med valget.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har tatt 2 aborter , begge ganger gikk jeg på p sprøyte, og jeg hadde netopp fått en ny jobb hvor jeg stortrives. var 26 og ikke klar for å starte en familie alene, og jeg har aldri angret på det valget jeg tok. Følte meg ikke moden nok til å bli mamma, og jeg skjønner deg veldig godt nå som du er alene med en liten gutt fra før!!

Du har jo alerede et barn, og du er bare 5 uker på vei. blir verre jo lengre du venter.

men som sagt jeg har aldri angret, håper du gjør det som føles riktig for deg... abort er aldri lett, men du har jo en fra før...

jeg har tatt både kirurgisk ( full narkose, og man ligger flatt med bena opp i sånne ben greier, så våkner man etter en stund hvor man skal slappe av litt. jeg fikk dra hjem etter 2 timer, følte meg helt fin, bare litt kvalm etter natkosen)

og medisinsk hvor man får piller som man blir faktisk dårlig av, og man får noe som ligner veer, og man sliter noen timer og jeg kasta opp og det var igrunn i kke noe særlig.og tilslutt kom det ut en liten blodklædd. så om du bestemmer deg for det, så ta kirurgisk hvis du vil gjøre som meg og bare vite at det er unnagjort, istedet for å være med på en liten fødsel.....

 

lykke til uansett!!!

[Anonym bruker]

du er i en veldig vanskelig situasjon nå og jeg kjenner meg veldig godt igjen, for 7 år siden var jeg i nøyaktig samme situasjon...jeg hadde et barn på 3 år som jeg var alenemor for, møtte en ny fantastisk fyr og ble gravid med en gang, men tok abort fordi jeg ikke kjente ham. Jeg ville ikke ta sjansen på å bli alene med to barn. Det var fornuften som seiret. Men i ettertid har jeg ofte tenkt at jeg burde lyttet til hjertet. Jeg har hatt mang en tung stund på grunn av dette, bebreidet meg selv og tenkt "hva hvis "etc, men dette kom hovedsaklig av at jeg faktisk ble sammen med mannen og at det viste seg at han er mannen i mitt liv . Jeg har tilgitt meg selv nå. Det er fullt mulig.Og jeg sitter her gravid igjen med samme mann som jeg ble gravid med den gangen. Du må tenke på hva som er best for deg selv. Jeg valgte den gangen å ta hensyn til det jeg allerede hadde. Et barn i levende live. Det jeg hadde der og da. Og hva med ditt liv?Du må leve du også. Jeg håper du tar det valget som er rett for deg, men "rett" i denne forstand er det ingen fasit på. Ønsker deg alt vel!

[lise.o]

hei takk for alle svar ikke det at jeg er blitt så veldig klok siden sist jeg var her inne. men tenker no i det minste. har no snakket med faren og han stiller opp visst jeg velger og beholde det, men samtidig syns jeg litt synd på den sønnen jeg allerede har så ikke har noe kontakt med sin far.... kvir meg te han begynner og spørre der. men får ta det som det kommer jeg har både økonomi, kjærlig og mulighet te og beholde dette barnet. men jeg vet rett og slett ikke om jeg vil. jeg skulle jo ha meg en mann før jeg skulle ha noen flere unger og det var jo mangen år til for jeg skulle jobbe mest mulig. livet er no ikke sånn som man alltid vil ........

[Anonym bruker]

Det er ingenting i livet som går slik man planlegger. Lytt til hjertet ditt!

[liss91]

hei

 

jeg kan gi deg det rådet som legen min ga meg: Hva klarer du? synest du at du er sterk nok til å ta abort og du ønsker det så gjør det. men hvis du tror at du ikke klarer den psykiske påkjenningen burde du ikke gjøre det.

 

jeg kom fram til at jeg ikke er sterk nok til å ta abort, men det er jeg, og vi er jo alle forskjellige, så lytt til deg selv og hva du føler så finner du et svar

 

lykke til med valget

[Anonym bruker]

Du må for guds skyld ikke høre på de som sier at kvinner som har tatt abort får det helt grusomt etterpå eller at livet til fosteret er vikitgere enn ditt. Til tross for at jeg ikke selv har vært i din situasjon, har jeg venner som har tatt abort og aldri angret på dette. I dag er de alle lykkelige med både en og flere barn:)

Det er DIN kropp og DU bestemmer over den. Å beholde en baby du er usikker på om du vil ha vil medføre like stor konsekvenser for deg som å velge a ta abort. Det er bare det at vi aldri hører om de kvinnene som faktisk angrer på at de ikke fjernet fosteret da de hadde sjansen. Og husk at du kan alltids bli gravid igjen, med den rette mannen og på et mer passende tidspunkt:)

[Anonym bruker]

Hei, jeg tok abort for 6 år siden. Jeg var da 20 år og rimelig fortvilet da jeg fant ut jeg var blitt gravid, på tross av at jeg hadde gått på pillen i flere år allerede. Jeg har ikke angret på valget mitt, men det var nøye gjennomtenkt før jeg gjorde det og det var et tungt valg.. Håper det ordner seg for deg, lykke til fremover.

[Anonym bruker]

Kommer ikke til å si deg hva du burde gjøre eller ikke, men kan i mitt tilfelle fortella at jeg tok abort for et par år siden, og angret ikke. Det var nødvendig og smertefritt. Av og til kommer vi opp i situasjoner vi sku ønske var ugjorte, å det å ha to små barn når man er alene er frytelig tungt, men det er veiing for og i mot. Du finner nok ut av det, ønsker deg lykke til uanset hva du velger. klem

[edes]

Hei! Jeg kan virkelig forstå situasjonen din. Det er fortvilende å plutselig oppdage at man er gravid og vite at man ikke kommer til å ha med faren å gjøre på daglig basis. Jeg opplevde selv det samme for noen år siden. Jeg var student, faren hadde sikkert tatt ansvar, men jeg visste at han aldri kom til å være en jeg ville dele livet med. Jeg valgte å ta abort, jeg har aldri angret på beslutningen. Hadde jeg ikke gjort det valget hadde jeg neppe møtt mannen jeg er gift med i dag og som jeg har en nydelig datter sammen med. Jeg kan tenke meg at beslutningen er vanskeligere å ta dersom man allerede har et barn og vet hva de tilfører av lykke. Samtidig vet man også hva de tilfører av arbeid, forpliktelser og ansvar. Og det er en forpliktelse det er langt lettere å være to om. Nå finnes det ingen garantier her i livet, men det bør ikke hindre en i å ta veloverveide beslutninger. Jeg reagerer også på hvordan flere her inne kan gå så sterkt ut i å prøve å påvirke din beslutning. Dette er en beslutning kun du kan ta, kun du skal leve med og som innvirker ditt liv - ingen andres. Den gangen jeg valgte som jeg gjorde overveide jeg det selvsagt grundig. Jeg tenkte over hva jeg kunne tilby barnet, hvordan det ville være å vokse opp uten en pappa i hverdagen, hvordan jeg ville klare jobben som eneforsørger og eneste omsorgsperson. Jeg har som sagt aldri angret og hadde jeg skullet velge om igjen hadde jeg valgt nøyaktig det samme. Jeg håper du har en person som kan gi deg ekstra støtte og omsorg om dagen. Her sender jeg deg ihvertfall en kjempeklem!

[Anonym bruker]

Jeg har tatt abort - en gang for lenge siden. På det tidspunktet var jeg veldig klar over at jeg ikke kunne ta vare på barnet, hverken økonomisk eller ellers, spesielt da jeg ikke hadde fått noen støtte fra mine foreldre.

Det er noe jeg aldri har angret på, nettopp på grunn av at jeg visste at barnet ikke hadde fått det bra. Jeg hadde med en venninne på sykehuset, de ansatte der var helt fantastiske, og jeg har ingen traumer eller triste tanker om det nå.

[Hekates]

"vær så snill ikke ta abort"?

 

JEg beklager, men HVA?

 

Jeg har tatt to aborter og er ikke en av disse som faller under "forskiner viser til"...

 

Folk befinner seg i situasjoner som tilsier at det ikke passer seg å få et barn (til) Å belage seg på at man skal få støtte eller en ny mann som skal bli "pappa" for et barn som ikke er hans er .. vel... noe jeg vil se på som et veldig umodent syn.

 

De fleste av oss her inne vil kanskje ha et barn, men man må vise forståelse for at ikke alle vil det ;O)

 

 

H