Noen som har erfaring med å ha to hunder og baby?

[Vicky 83]

Hvordan er det å ha to mellomstore, ganske aktive hunder og baby samtidig? Gikk det bra? Hvilke problemer møtte dere på?

[Anonym bruker]

Hadde en amstaff, den beit babyen stygt og ble avlivet.

[Anonym bruker]

Nei, vi kvittet oss med bikkjene før babyen kom. Bikkjer og baby fungerer dårlig, og man kan aldri la dem være alene, noe som er vanskelig å følge opp i praksis.

[Cat.68]

Vi møtte ingen problemer i hele tatt vi. Hundene elsket henne fra første stund, og de er fantastiske med henne. Nå er hun snart 4 år og de er de beste venner.

[Anonym bruker]

Her var det heller ikke noe problem, alt gikk superfint. Hundene og jenta vår er idag bestevenner.

Like greit at anonym ga bort de to hundene sine før babyen kom siden de mest sannsynlig ikke har peiling på hund og dreit seg ut når de skjønte at de ikke klarte jobben.

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Hos oss gikk det ikke så bra, mest fordi at jeg var mye alene med både babyen og hundene. Ingen av hundene var aggressive, men vi opplevde det som vanskelig å få luftet dem + aktivisert dem nok. Var veldig slitsomt å gå med konstant dårlig samvittighet for de firbente....

 

Vi endte opp med å omplassere yngstemann (en retriever-gutt ) til naboen - en løsning som har fungert fantastisk bra for oss. Han har det mye bedre der, og vi får fokusert på eldstefrøkna (samojed/karelsk bjørnehund på 6 år). Klart vi savner han vi ga bort, men vi vet at han har det så mye bedre der han er nå.

 

Ellers vil jeg nevne at selv om hunden vi har er rolig og 100 % snill og god så lar vi aldri hunden og gutten være alene sammen. Han er forresten 16 mnd nå. Selv om hun er "godjenta" vår så er hun fortsatt et dyr, og det lar vi aldri oss selv glemme. Unger kan gjøre fæle ting med dyr (og vice versa) selv om de egentlig bare vil være snille.

 

Har du familie eller mennesker rundt deg som hjelpe til med hundene, ta i mot allllll avlastningen du kan få:-) Lykke til med dine 3 "barn"!

[Anonym bruker]

Min hund går med munn kurv når vi har besøk eller har han sammen med barn. Han har ikke noe imot å ha den på. Billig forsikring mot bitt skader. Og en trygg måte å sosialisere han mer på. Vil anbefale mange flere å bruke munnkurv. Er en stål kurv, så han klarer å drikke vann o.l. Han har glefset etter barn og voksen 2 ganger før,. De har kommer brått på og skremt han.

[Anonym bruker]

Jeg er litt spent selv, er gravid og har to schæferhunder.. Min største frykt er at ungen er allergisk, så vi må omplassere.. Hundene er lite inne i selve stuen, har sine plasser i gangen og er ellers i hundegården. Ser for meg at det kan bli vanskelig å gå tur med begge samtidig og vogn, må nok ta en og en, selv om de går pent i bånd, så da burde jeg bli sprek fort i alle fall!

 

Blir spennende å se hvordan de reagerer på babyen, den eldste av hundene var bare valp selv da guttungen vår kom til verden for 6 år siden, og den siste hunden fikk vi voksen, begge er kjempeflink med unger, men skal selvfølgelig ikke leke med dem uten oppsyn av voksne (med peiling på hund)!

 

Lykke til med hund og baby!

[Ayka 09+13+14]

Jeg har termin om 4 dager....og vi har 4 hunder. 2 små og 2 mellomstore.

Kan tro jeg har tenkt mer enn en gang på hvordan dette skal gå,MEN jeg er innstilt på at dette skal gå kjempefint! Min hobby er nettopp hundene (ellers så hadde vi vel ikke hatt så mange ),og de er en del av familien. Og når vi kommer hjem fra sykehuset med lillegutt,så skal jeg gjøre alt jeg kan for å involvere hundene i det meste som har med babyen å gjøre. Og,skal selvfølgelig sette av tid til å trene,leke og gå turer med dem når jeg har mulighet til det.

Når sambo er på jobb,og jeg blir hjemme alene,så har jeg muligheten til å gå rett utenfor husveggen for å trene lydighet med hundene,mens mini sover i sengen inne (hører jo om han skriker når jeg er rett utenfor) eller i vogna. Og når han kommer hjem,så går enten han eller jeg (eller begge) turer med bikkjene... Våre hunder er også vant til å være i hundegård. De er også vant til å ikke måtte gå turer hver dag- de dør ikke om de en dag eller to i uka ikke får sin mil lange tur.

 

Jeg mener at hvis man har den rette innstillingen "Dette skal gå! Dette skal vi klare fint",så blir det heller ingen problem med at man har en hund eller flere i familien.

Har vært vitner til de som omplasserer hunden tre dager etter at babyen kom i hus "fordi det ikke gikk",men da hadde de heller ikke prøvd.

Nei,gå inn i dette med en positiv holdning,og prøv å involver hundene så mye som mulig i det du gjør med babyen (kan være spennende og "aktiviserende" for en hund å sitte å se på mens man ammer eller bytter bleier på en baby ),så skal du se at det nok helt sikkert kommer til å gå bra! Det mener iallefall jeg - selv om jeg enda ikke har fått prøvd med som Både hundeeier og mamma

[Anonym bruker]

Har gått kjempefint hos meg.

Lar aldri barnet mitt være alene med hunder eller katter uansett.

Eneste problemet jeg støtte på var å holde to hundebånd samtidig som jeg trillet vogna.

Kjøpt dobbelt lenke og da er det litt enklere.

[Anonym bruker]

Har to nokså store hunder, og en jente på nå 4 år. Det har aldri vært noe problem med hunder og barn sammen. Faktisk er de ikke veldig opptatt av hverandre. Ikke misforstå, de syns hverandre er helt OK, men de er som sagt, ikke veldig opptatt av hverandre. Jeg tror allesammen, både hunder og barn, bare ser på hverandre som medlemmer av familien. I.o.m. at hundene var to fra før, var det liksom ikke noe farlig at det kom enda en skapning, som trengte oppmerksomhet. Jeg har aldri sett antydning til sjalusi. Passet på som en smed i begynnelsen, nå slakker jeg mere og mere på tøylene. Jeg ser veldig godt hvordan samspillet mellom hunder og barn foregår.

Da jeg brukte vogn til lillejenta, hadde jeg hundene i et snørekjørebelte, hvor jeg festet to korte bånd, på hver side av meg, mens jeg trillet... Fungerte kjempefint, (selvom jeg fikk noen skeptiske blikk av og til..).

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Føler for å kommentere innlegget ditt ayka er fødeklar:-) - i all vennlighet!:-)

 

Innstillinga er viktig; no doubt der. MEN: du vet ikke hvilken baby du får..... Vi fikk en gutt med ille(!!!!) kolikk, han gråt 3 mnd i strekk og sov nesten ikke. I tillegg jobbet mannen min om nettene, var på skole på dagene, og så sov han om kveldene. Så jeg var mye alene de første mnd.

 

Jeg hadde også planer om å greie dette helt fint, tenkte det skulle gå bra å ta med hundene på trilleturer o.l. + trene hundene mens babyen sov. Men hundene var umulige å ha ved vogna, det ble bare kaos med knall og fall (og mye smerter i ks-såret mitt fordi jeg måtte anstrenge meg for å holde styr på vogna og 2 hunder på hålkeføre).

Treningen ble det heller ingenting av; gutten sov jo ikke. Dvs; når han først sloknet av utmattelse så gjorde jeg det også:-/

 

Vi prøvde (virkelig prøvde!) å få ting til å fungere i 4 mnd, men da måtte vi gi oss og innse at Nero hadde godt av å få nye foreldre.

 

Men, det er klart: hvis man har g o d kontroll på hundene sine, evt har hunder som er vant til å være ute alene så går det meste bra:-) Våre hunder har/hadde grei hverdagsdressur, men var ingen lydighetsmestere... Understreker igjen at aggresjon ikke var et issue hos oss, det handlet om hundenes beste mtp nok mosjon og aktivisering.

 

Jeg ønsker virkelig ikke å ta motet fra deg HI, for som du ser er det mange som har gode erfaringer med dette. Men siden du spurte ville jeg også dele min opplevelse:-) Lykke til!