Bør man ikke også ta hensyn til de friske?

[Anonym bruker]

De aller fleste elver i norsk skole er friske, raske og sunne barn med vilje og evne til å lære og utvikle seg. Det er noen få som ødelegger læringsmiljøet og det sosialemiljøet for disse barna. Hvorfor skal vi som har "friske" barn finne oss i at skolehverdagen blir vanskelig og lite givende for våre barn?

 

Problematiken rundt ADHD, ADD og generelle problembarn (uten diagnose) er vanskelig. Hvilket hensyn skal stikke høyest? Flertallet eller de to som ødelegger for resten?

[Anonym bruker]

Hvordan mener du en kan bedre dette i det lange løp, da? Som kjent legger barndommen grunnlaget for voksenlivet. Hvilke voksne vil du møte? De som har fått hjelp da ting var vanskelig når de var små, eller de som bare har blitt dyttet vekk til fordel for de "friske"? Jeg foretrekker dem som fikk hjelp og tilrettelegging som små.

[Anonym bruker]

Det er vel ikke snakk om å "dytte vekk", men å få tilpassede dager og hjelp. Tror du ikke at en barn med konsentrasjonsproblemer ville ha hatt det bedre med færre i klassen og mer tilpassede læringsarenaer? Eller tror du de bygger selvtilliten best ved å alltid være dårligst i en klasse på 30?

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg tviler sterkt på at et problembarn eller et ADHD barn trives spesielt godt på skolen om han/hun utgjør et problem for de andre og for seg selv. alle mennesker i norge har rett på opplæring, det er en del av velferdstaten. men personlig syns jeg at vi mangler forståelse for at likt ikke alltid er rettferdig. noen barn trenger et annet læringsmiljø og en annen oppfølging en andre barn. og uansett hvor "normale" vi later som enkelte er, så er de ikke det. man undergraver folks problemer ved og ikke ta de på alvår, når man setter de i en klasse og forventer at de skal greie det samme som alle andre.

 

så jeg syns ikke spesialskoler er en god ide utelokkende fordi det er bedre for de rolige barna, men fordi jeg tror det er en god ide for mange av de som trenger tilrettelegging også.