Anonym bruker Skrevet 30. mai 2009 #1 Skrevet 30. mai 2009 og vært så redd for at dere aldri skulle få mannen? Det er helt j*vlig.. er så forelsket, men så redd samtidig, han er virkelig en drøm, noe som jeg har ventet på lenge, så nå er jeg så redd for at det skal gå gale.. for man vet jo aldri.. Vi er ikke sammen en gang, og jeg føler så sterkt for ham.. Jeg føler at han føler det samme tilbake, og han vil ikke noe annet på jord enn å være med meg sier han.. Jeg vil at det blir oss:(
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2009 #2 Skrevet 31. mai 2009 Ja, sånn har jeg hatt det. Det ble ikke oss, men jeg vet han også tenker på meg innimellom. Det er min "could have been". Heldigvis er alt bleknet nå 7 år etter. Håper for din del det blir dere. IKKE vent med å si til ham hvordan du har det. Det er viktig at du ikke kommer til å gå rundt med en følelse at du angrer på noe du ikke gjorde, hvis du forstår. Ønsker deg lykke til!
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2009 #3 Skrevet 31. mai 2009 Det du beskriver er vel SELVE defenisjonen på forelskelse. Så alle som noen gang har vært forelsket, har vel følt det slik !
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2009 #4 Skrevet 31. mai 2009 Sån har eg hat det mange ganger. Som regel går det over når man blir bedre kjent, neb noen ganger utvikkler det seg til ekte kjærlighet. Lykke til.
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2009 #5 Skrevet 31. mai 2009 Ja, jeg har hatt det sånn et par ganger i løpet av livet så langt.. Forlot faktisk samboeren min(hadde vært sammen i syv år, og hadde en datter på to) for å være sammen med den jeg trodde var "the love of my life".. Tok slutt etter et par år, siden vi rett og slett ikke greide å slappe av sammen, alt ble for intenst, både kranglingen og elskoven.. Som singel forelsket jeg meg på ny i en jeg var forelsket i på ungdomsskolen, vi hadde en kort affære, men han var ikke den mannen jeg trodde, så også det tok slutt.. Så etter fire år, "oppdaget" jeg plutselig ekssamboeren og far til barnet vårt helt på nytt, og ble forelsket i ham igjen.. Skikkelig fjortisforelsket i en alder av 29.. Han ville heldigvis ha meg tilbake, og nå vet jeg at gresset ikke er grønnere på den andre siden av gjerdet, man må bare passe på å vanne det gresset man har! Lykke til med forelskelsen, men husk at hverdagene kommer for alle, og det er da man virkelig blir kjent med personen man er forelsket i!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå