Jeg er så sint på jobben!

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor til en gutt på 2 år. Alenemortilværelsen går kjempebra, å jeg stortrives kjempegodt alene med gutten min! Har vært alene med han ca. 1 år nå. Faren har "glemt" oss/sønnen sin helt. Null samvær..

 

Men nå begynner jeg å bli sliten, ikke av å være alene med sønnen min, men av jobben!

Jeg fikk meg ny jobb for ca. et halvt år siden. Jeg jobber på et tannlegekontor. Når jeg var på samtale der, så fikk jeg beskjed om at jeg skulle jobbe fast for 1 tannlege 5 dager i uka, og fast for 1 til 2 dager i uka. Så jeg så for meg at det kom til å bli 2 dager i uka med litt ekstra å gjøre (siden jeg da ville ha 2 tannleger).

Men etter at jeg begynte så har den tredje tannlegen også falt over på meg. Så 4 dager i uka så har jeg 2 tannleger. Det er ganske mye. Det vanlige er vel 10-12 pasienter til dagen, jeg har dager med opptil 25 pasienter! Ofte er de ferdig samtidig, ofte er de forsinka samtidig. Det er bilder, utstyr som skal vaskes, steriliseres, legges på plass, tlf. innkallinger osv. Å jeg har 3 stk. å passe på, 2 hver dag!

 

Dette begynner å tære på meg nå.. Jeg er ikke så flink til å ta opp slike ting, hjelper heller ikke at sjefen er vanskelig å snakke med. De andre som har jobbet der har måttet slutte selv, de blir helt kjørt ut.

 

Vi burde minst hatt en til på 80 %. Men så lenge jeg gidder/orker så bruker de vel meg. Men i det lange løp så tjener dem vel ikke på det? Men selvfølgelig så gjør de det nå..

 

De andre som ahr jobbet noen timer for en annen tannlege har fått ekstra betalt. Jeg får ingenting ekstra...

Men det er ikke lett å stå der å nekte å hjelpe en annen tannlege heller. Da føler man seg litt råtten.

 

Nå i tillegg så skal en annen slutte. De har enda ikke søkt etter en til. Så jeg regner med at de tror de kan sette den 4. tannlegen over på meg, altså 2 tannleger 5 dager pr. uke..

 

Jeg er fortvila, vet ikke hvordan jeg skal ta opp dette. De siste dagene på jobb har jeg hatt en vond klump oppe ved brystet. Jeg er skikkelig stressa. Jeg har ofte lunsjen min en halvtime etter alle de andre, for jeg må rydde i lunsjen. Men sjefen sier ingenting!

I tillegg, de få gangene det kan være noen stille stunder så får jeg bare spm. om jeg kjeder meg på jobb, for de kan sikkert finne noe jeg kan vaske! Men de dagene (alle dagene) jeg flyr så ræva kjipper, da sier de ingenting! Jeg er heller ikke ansatt som vaske hjelp!

 

Er så kjipt å bli utnytta, når man vet at man gjør alt for dem..

 

Puh.. Det var godt å få ut..

[Anonym bruker]

Du må bare si ifra. Det hjelper fint lite å klage til andre enn den det gjelder! Og de har faktisk ikke lov å pålegge deg ekstra arbeid uten å gi deg ekstra lønn.. Arbeidsmiljøloven gjelder for selv tannleger..

Husk at det blir ikke bedre med mindre du sier ifra og tar det opp på en voksen måte. Kan godt hende de rett og slett ikke tenker som deg i det hele tatt! Ingen er tankelesere.

[Anonym bruker]

SI FRA! Gi beskjed at du er bare en person og kan ikke gjøre jobben tilflere det går bare ikke, og det var ikke dette du takket ja til når du tok jobben.

 

Og siden du sier du har tenkt å slutte før du blir utbrent hadde jeg nok gitt beskjed at om ikke de tar inn flere til å dele jobben så kommer du til å lete etter en ny jobb.

 

Så lenge du ikke klager vil de bare legge mer og mer arbeid på deg. DE sparer jo penger på det.

 

Klart du kan slutte men er det ikke bedre å prøve å fikse ting der du er og om det ikke hjelper så kan du jo bare slutte da.

[Gjest Nordavind fra sør]

Vi kvinner er eksperter på å la ting bare skure å gå i frykt for alt og ingenting. Jeg henger meg på de andre,SI I FRA....Masse lykke til:)