Makan til kommentar!!!

[:-))))]

Er ganske irritert på gubben nå...men burde jeg bare blåse i det???

Vi hadde en diskusjon i dag (i bilen, med barna i baksetet på vei til et tivoli), hvor han mente en ting og jeg mente det motsatte. Jeg merket at han ble irritert at jeg hadde en annen mening, så jeg prøvde å kutte diskusjonen på 1-2-3. Men det ville jo ikke han ha noe av, så han fortsatte å ymte frampå hvor dårlig gjort det var av meg å prøve å mene at han hadde feil, og at jeg hadde rett osv. (jeg mente jo bare noe annet, påsto aldri at han hadde feil).

 

Etter et par ganger han prøvde å dra igang denne dumme diskusjonen, ble jeg litt oppgitt og jeg gjorde en litt oppgitt bevegelse med hodet (ristet på det og så ned i fanget). Da fikk jeg den kjappe kommentaren om at: "Så jævlig irriterende du er, hvis du vil kan jeg kjøre deg hjem med en gang og gå alene på tivoli med ungene"!

 

Da tente dessverre jeg, relativt kontrollert, men jeg fatter bare ikke hvordan man kan tillate seg å bli så usaklig mot hverandre og si sånt!! Mulig jeg er en smule for sensibel her, men jeg ønsker ikke å bli snakket til sånn av min egen mann, for noe jeg ikke har gjort. Og det verste er at han syntes det var min feil fordi jeg hadde tydelig vist hvor oppgitt jeg var over han.....What???

[~sjiraff~]

Alle kan vel overreagere i kampens hete. Om du synes kommentaren var uakseptabel tar du det opp med han på en ordentlig (med rolig) måte.

[:-))))]

Ok, det kunne jeg jo ha gjort. Dvs. jeg gjorde jo det, men det hjelper ikke for hvordan jeg føler meg. Jeg tar slike kommentarere altfor alvorlig, klarer ikke å la være. Når han sier slikt så føler jeg at han virkelig mener det, og hvis mannen min mener noe slikt må det jo stemme. Han kjenner meg jo, og da regner jeg med at det er sant. Dermed blir jeg lei meg og tar det ille opp.

 

Er dette helt ulogisk av meg?

[~sjiraff~]

Jeg mener at det bør tas opp i ettertid da den opphetede situasjonen er over. Hvis slike kommentarer sårer deg, så bør mannen din få vite det slik at han kanskje tenker seg om to ganger før han lirer av seg noe slikt igjen. Jeg kan også si mye rart i en krangel som jeg kanskje mener der og da, men som jeg egentlig ikke mener (om du skjønte hva jeg mente?).

 

Uansett, på en rolig og grei måte bør du fortelle han at slike kommentarer sårer deg, og at du tar det ille opp.

[:-))))]

Ok, den er jeg enig i. Men vi har vært gjennom dette før, han vet det så godt, men klarer ikke å unngå å lire av seg slike ting som gjør vondt. Jeg blir ordentlig lei meg, men vet med meg selv at jeg bare må glemme det. Men dette sliter jo i lengden, og da jeg sliter med utrolig lav selvtillit, så er ikke dette akkurat noe drahjelp.

Her for en måneds tid siden, klarte han å lire av seg at det eneste jeg var god til var å gjøre husarbeid....jeg vet jo at han innerst ikke mente det, men for en som er hjemmeværende så er ikke slike kommentarer akkurat veldig oppmuntrende. Men hva kan jeg gjøre, være sint en dag eller to....og så går jo livet sin gang, med den kommentaren sittende i bakhue.

 

Så jeg kan love deg at jeg har tatt opp dette før, men jeg er litt usikker på om han i det hele tatt skjønner det eller om han bare jatter med for å få fred......frem til neste gang.