dere ammende mammaer...se hit:)

[Anonym bruker]

hei:)

 

jeg fødte for ca. 6 mnd. siden. Hadde en fin og kjapp fødsel, men mista en del blod.

Noe jeg har tenkt veldig på helt siden jeg fødte, var hvorfor jeg ikke fikk melk i puppene mine, uansett om jeg lå og ammet hele tiden.

Jeg kjente ikke et snev av melkepreng og puppene ble heller ikke noe større/vonde/ømme. Så skulle babyen veies 3. dagen, og hadde da gått ned mye mer en de lovlige 10 prosentene:( jeg ble da forferdelig stresset fordi han skulle før og etterveies gjennom måltidene..jeg fikk helt angst og følte at jeg ikke strekte til som mor fordi jeg ikke kunne mate barnet mitt.

derfor ble tiden på sykehuset veldig vond. Jeg hørte andre førstegangs fødende snakke på gangen at de syntest det gikk så utrolig bra med ammingen og at melken kom så bare det og babyen ble god å mett. jeg har aldri vert så misunnelig i hele mitt liv og følte jeg kom til å bli en dårlig mor:(..jeg hadde aldri følt meg så alene!

jeg fikk heller ikke noe hjelp med ammingen av personalet. Jeg er heller ikke den som roper høyest etter hjelp om det er noe, så det er nok min sin feil:(

Så bar det da hjemover etter en uke på sykehus(den lengste og vondeste tiden i livet mitt) jeg gikk i anskaffelse av en pumpe og måtte selfølgelig kjøpe mme til babyen siden de allerede på sykehuset måtte gi han flaske for å få han opp i vekt. Jeg fikk opp produksjonen litt, hadde vertfall noen edle dråper..men laaangt i fra nok til å mette barnet mitt.

jeg ammet da alltid før han fikk flaske og pumpet meg selv etterpå.

Dette blei en hel del med arbeid, men jeg holdt ut:) greide å gi babyen min litt morsmelk til han var 4 mnd. etter det ble det puppenekt, så da ville jeg ikke streve mer en jeg har gjort.

Jeg har en frisk og god gutt:)

 

Men jeg skal jo ha flere barn i fremtiden, men vil ikke gå gjennom et sånt helvette igjen! jeg skal heller føde 10 på rappen en å ha det så psykisk vondt etter en fødsel!

Så jeg lurer på da om dere som hadde problemer med ammingen første gangen, fikk problemer andre gangen? eller gikk det lettere?

 

en annen ting jeg tenkte på var om det å miste blod under en fødsel kan vere en årsak til at jeg ikke fikk melk? eller om det kunne vere barnet hadde en dårlig sugerefleks? (han hadde forresten stramt tungeband) eller kan det rett å slett komme av at jeg ble forferdelig stresset av personalet på sykehuset og hadde angst for å ikke få melk?

 

uff..dette ble litt langt.

men takk for svar:)

[Anonym bruker]

Du har vært flink, ud, som holdt ut med pumpe/mme/pupp i 4 hele måneder;)

 

Jeg klarte det i 6 uker, jeg. Da ga jeg opp. Kjente heller ikke spreng, og hadde hele tiden lite melk. Den ville bare ikke komme...

 

Med nr 2 så tenkte jeg som så; første gikk det bra med om jeg ikke fikset ammingen, så det gjør det nok denne gangen også om det viser seg at jeg ikke får det til. gjett hvor lenge jeg fullammet? 6 MÅNEDER;) Og ammet til ungen var 10 måneder:)

 

Tror det hadde med at jeg var avslappet til det med å bruke tillegg, for eldste hadde det jo bra med tillegget. Ingen krise altå.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Jeg tror at alle de mulige årsakene du nevner, godt kan ha ført til at du fikk trøbbel med produksjonen. Heldigvis betyr ikke det at det trenger å være slik neste gang.

 

Med førstemann hadde jeg store problemer, og måtte som deg kaste inn håndkledet etter 4 måneder. Jeg kjenner meg sånn igjen i beskrivelsen din HI, følelsen av utilstrekkelighet og mindreverdighet. Jeg var også veldig redd for at det ville bli slik med andremann, så jeg hadde satt meg som mål at ammingen skulle prioriteres fremfor noe annet. Jeg var innstilt på å be folk la oss være i fred, og eliminere andre stressmomenter som kunne gjøre det vanskelig.

 

Så kom babyen, og ble lagt til omtrent umiddelbart. Jeg lot ham ligge til brystet nesten hele det første døgnet (sikkert ikke nødvendig), og vi reiste raskt hjem for å få fred og ro. Og vet du, ammingen gikk som en drøm! Gutten la på seg nesten 2 kg på de 4 første ukene! Lille kosesutteren min, hehe. Nå er han straks 8 måneder og jeg merker at det går mot slutten. Han har mistet interessen i det siste, og det kan skyldes at vi venter en til på nyåret.

 

Så det trenger med andre ord ikke å gå likedan med nummer to. Det ordner seg nok helt sikkert neste gang for deg også!

 

Lykke til når den tid kommer! :-)

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg synes også det er godt å høre at du tok ammingen såpass alvorlig. Og så hardt som du strevde, er det ingen grunn til å skamme seg for at det ikke gikk som ønskelig.

 

Amming av et barn er sjelden likt ammingen av et annet. Det at du strevde første gang, trenger ikke ha noe å si for neste gang. Du starter så og si på scratch igjen, der samspillet mellom din kropp, babyen og omgivelsene gjør utslaget.

 

Jeg tror alle de årsakene du har nevnt, kan ha vært medvirkende faktorer. Særlig det at barnet hadde stramt tungeband, vil jeg tro var kroken på døra, litt avhengig av HVOR stramt det var. Barn med svært stramme tungeband klarer ikke å suge fra et bryst, sånn er det bare. Dette skal egentlig oppdages på barselavdelingen eller to-ukerskontrollen, og fikses med et lite snitt.

 

 

Til anonym 00:18

 

De fleste barn mister interessen for brystet rundt 8-10 månedersalderen. Det skyldes at de på den tiden virkelig begynner å bli oppmerksom på omverdenen, og blir utålmodige og ukonsentrerte når de dier. Det er jo så mye som skal sees på og undersøkes, da kan man jo ikke ligge med ansiktet inn mot mammas kropp!

 

Hvis du fjerner unødvendige forstyrrelser og fortsetter å amme, vil denne fasen gå over om en måned eller to, og han kan ha stor psykisk og helsemessig glede av puppen i lang tid fremover. Det er ikke skadelig for fosteret å amme, selv om du er gravid på nytt.

 

Min gutt hadde en fase da han var 10 måneder, der jeg trodde han kom til å avvenne seg selv. Men jeg VILLE amme lengre, og tilrettela roligere ammestunder for han. Nå er jeg 4 måneder på vei, og i forrige uke avvente jeg storegutt, som fyller to år om ikke lenge.