Anonym bruker Skrevet 30. mai 2009 #1 Skrevet 30. mai 2009 Alt gikk så fint, jordmødrene skrøt og sa at her gikk det fort unna og alt var bra. Ene jordmoren gikk ut og en stund etterpå kom hun inn med to leger på slep og alt ble snudd på hodet. Her måtte de få fart på fødselen for babyen hadde det ikke bra. Fem minutter før var alt fint, men det kunne det jo umulig ha vært. Kunne hun ikke sagt sannheten enn at jeg fikk et slik sjokk. Plutselig begynte de å tøye å slite oppi sjura mi, legen dro og røsket, de satte meg på drypp og sa jeg måtte presse enda jeg ikke hadde skikkelige pressrier. Det hele endte med at hun ble tatt med vakum uten at jeg hjalp med å presse henne ut. Det som sliter er at alt forandret seg så brått uten at noen tok seg tid til å forklare meg noe som helst. De tok seg til rette, begynte å rive å slite oppi der uten å si ifra, det var akkurat som om jeg ikke var tilstede, INGEN snakket til meg. Nå sliter jeg med sånn angst pga dette at jeg har søkt sterilisering, tør ikke ha samleie med mannen min. Jeg er livredd for å møte på legene og jordmødrene fra fødselen min. Jeg så igjen den ene legen på sykehuset da vi var der på kontroll og jeg fikk så panikk at jeg nesten besvimte, gjømte meg så han ikke skulle snakke til meg. (har opplevd overgrep som barn)
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2009 #2 Skrevet 30. mai 2009 Du burde ta med deg mannen din og få en oppfølgingssamtale på sykehuset om hva som skjedde. Ikke bra for deg å gå rundt å ha angst pga dette
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2009 #3 Skrevet 30. mai 2009 Du burde absolutt søke hjelp, ville snakket med helsesøster først og fremst jeg. De har en jordmor tilknyttet helsestasjonen og hun kan lese journalen din og ta en samtale med deg på helsestasjonen, så slipper du reise til sykehuset i første omgang. Jordmora kan hjelpe deg videre, det er helt klart at du har behov for å bearbeide det som skjedde. Du forstår jo at de måtte sette barnets behov foran dine akkurat da, men følelsene dine følte det som et overgrep og det må du få bearbeidet. Skjønner godt at det er vanskelig da, jeg hadde også en veldig dramatisk fødsel, jeg begynte gråte hver gang jeg tenkte på den lenge etterpå. I tillegg var det feilbehandling og personskade så fylkeslegen opprettet sak og jeg måtte søke Pasientskadeerstatningen om erstatning, det var et helvete hver gang jeg måtte gjenoppleve fødselen, skriftlig og muntlig.. Men trøsten er at tiden går, og når du bare får hjelp til å bearbeide og "snakke det av deg" går det så mye bedre etterhvert. Jeg kan nå fint snakke om fødselen, og har til og med fått en unge til etterpå (med planlagt keisersnitt), så ikke gjør noe overilt som å sterilisere deg riktig enda. Søk hjelp! Lykke til.
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2009 #4 Skrevet 30. mai 2009 Hei takker for svar. Det er mer som skjedde under fødsel som jeg ikke har gått inn på. Jeg fikk også beskjed om at det har skjedd en feilbehandling og det er sårt, når man sitter igjen å føler seg så ødelagt både nedentil og innvendig. Fikk beskjed om at jeg burde skrive brev å sende til sykehuset om hvordan jeg opplevde den dårlige behandlingen jeg fikk. Fikk en personlig unnskyldning etterpå av en som snakket på sykehusets vegne. Men føler ikke det har hjulpet. Har hatt den samtalen om fødselen. HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå