Anonym bruker Skrevet 30. mai 2009 #1 Skrevet 30. mai 2009 Samboeren har en fast jobb. 300 000 i året. Jeg har jobb, men ikke fast. I første omgang til desember, men jeg vet den blir forlenget pga svangerskapspermisjon. Da vil det si at jeg har den jobben i minst ett år. Jeg tjener da ca 230 000 i året. Vi håper på å få et lån omkring 900 000 - 1mill. Har sett et hus til 1.150000,- Hva tror dere? Har vært i kontakt med noen banker, men pga en betalingsanmerkning (gjelden ER betalt ned for lenge siden, men GeMoney Bank sletter ikke tiltross for endel tlf og mas...) så vil de ikke gi oss et konkret svar. Den gjelden står på samboeren min. Jeg har ingen gjeld. Andre lån har vi heller ikke.
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2009 #2 Skrevet 30. mai 2009 Et hus på 1150000 vil si at huset kommer på ca 1200000 når alle omkosntninger (dokumentavgift, tinglysingsgebyr, panteattest mm) er betalt. Ingen bank vil da i dagens situasjon engang vurdere å gi lån over 950 000 uten tilleggssikkerhet og/eller kausjon. Og banken vil være meget, meget restriktiv med å gi et lån utover 700000-725000. Ellers vil alt avhenge av tilbakebetalingsevnen -og viljen. I utgangspunktet har dere et netto inntekt pr år på rundt 360 000 pr år. Banken vil gå ut fra at dere har et forventet forbruk på ca 200000 om dere ikke har bil, og ca 240000 om dere har. (Skal dere overbevise banken om et lavere forbruk, må dere sette opp et troverdig budsjett - og det er BANKEN som avgjør om budsjettet er troverdig. Det betyr at dere har et sted mellom 120000 og 160000 disponibelt til boligkostnader. Renter/avdrag (når avdragene slår inn etter evt avdragsfrihet i starten) for et lån standard lån på 720000 vil være ca 77500 pr år med dagens rentenivå og ca 116000 med et rentenivå 4 % høyere enn i dag. Har dere bil ligger dere altså "på kanten" til å tåle en slik renteøkning, har dere ikke bil, og heller ikke plan om bil de nærmeste årene er det OK. Så kommer det også andre boligutgifter (forsikringer, vedlikehold, kommunale avgifter...) som vi fort og galt kan sette til 5 % av boligverdien pr år kr 60000 (kanskje er banken villig til å diskutere dette beløpet om huset er godt vedlikehold. La oss si at banken aksepterer 3/4 av beløpet. (Har eiendommen fellesutgifter må man også legge til disse, men samtidig vil "egne driftsutgifter" til huset gå ned, så prosentsatsen blir lavere, kanskje mer enn halvert.) Ved en renteøkning ligger dere da på kanten til hva økonomien kan tåle selv uten bil. Det at din jobb er usikker på lang sikt vil veie negativt. Om det veier ubetydelig eller vesentlig avhenger av din utdannelse og fremtidsutsiktene i ditt yrke på landsbasis og lokalt. Hvordan partners sannsynlige jobbutvikling er sier du ingenting om (kan han forvente økt/stabil/redusert inntekt, hvor sikker er bedrift og bransje han jobber i) men en vurdering av dette vil veie for banken. Det samme vil familiesituasjonen fremover gjøre. Hvor sannsynlig er det at dere blir flere, at en må ha permisjon, at det kommer på barnehageutgifter? Det at det er registrert en betalingsanmerkning vil også veie (temmelig) negativt, fordi det indikerer (selv om den nå er oppgjort) at det HAR VÆRT en manglende evne/vilje til betale forpliktelser, og da er risikoen statistisk en god del større for at manglende betaling dukker opp igjen. Tror dessverre dere skal få slite en del med å få aksept for et lån på 60 % av kjøpesum (inkl omk), begrenset til ca 720 000 men vil ikke utelukke det, det kommer an på hvor godt dere klarer å overbevise banken. Men et stort høyere lån holder jeg for ganske usannsynlig, uten at jeg verken skal eller vil konstatere bastant. Tror egentlig det i dagens marked vil bli tungt for dere å få et lån utover 550000/600000, begrenset til 60 % av boligens kjøpspris inkl omkostninger. Men mye kommer an på hvor overbevisende dere opptrer i forhold til banken. Og at betalingsanmerkningen blir slettet ser jeg som ganske viktig før dere engang leverer en lånesøknad. Det vil klart være med på å bedre mulighetene for overbevisning. Et troverdig budsjett som viser at forbrukskostnadene hos dere er lavere enn "standard" på ca 200000/240000 (uten og med bil) vil også helt klart bidra til overbevise banken. Men husk: Finner banken ut at noen omkostninger hos dere mangler i budsjettet eller er urealistisk lavt vurdert er veien temmelig kort til et nei.Er det noe en bankansatt som sitter med lånesøknader kan, så er det å regne.... Jeg har forutsatt at lånet blir tatt opp av dere solidarisk. Et lån tatt opp med den ene av dere som ansvarlig tror jeg neppe vil bli særlig vurdert i banken.
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2009 #3 Skrevet 30. mai 2009 En som har inntekt på 300.000 vil da fint greie å betjene et huslån på 1.200.000. Og nå har de to inntekter. Syns dere skal laget et budsjett over utgifter/inntekter osv. og be om et møte i banken. Og hvis den banken sier Nei, så prøv minst et par til. Mange med familieinntekt på 500.000 som får huslån, selv i dag!
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2009 #4 Skrevet 30. mai 2009 08:04 skriver at "En som har inntekt på 300.000 vil da fint greie å betjene et huslån på 1.200.000". En som har enn inntekt på 200000 har (ved et huslån på 1200000) en nettoinntekt etter skatt på ca 240000 . Til forbruk går det, SIFOs satser ca 110000, rest 130000. Et huslån på 200000 koster i årlig rente etter dagens sats (5 %) kr 60000 og i avdrag kr 60000. Marginenen da kr 10000. Det tilsvarer en renteøkning på mindre enn 1 %. Dessuten vil eie av boligen tilsi at man pådrar seg forsikringskostnader, kommunale kostnader, reparasjoner og vedlikehold oa, som heller ikke er gratis. Tror neppe at en bank i dagens situasjon er overbevist om at vedkommende "fint greier å betjene" lånet!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå