Hva synes dere om de som har to barn da?

[Anonym bruker]

Er det for mange, for få, helt passelig?

Vi har to, gutt og jente, og har vært åpen for mulighet om en tredje. Men nå er yngste 4 år og jeg kjenner med meg selv at jeg ikke orker å starte på nytt.

Orker ikke gi barna mine stress i hverdagen.

Vil sole meg i fred mens barna leker i hagen.

Ha mulighet for barnepass (fått for meg at det blir verre dess flere) og jeg vet at jeg takler to barn.

Men tre? Blir svett bare ved tanken... Jeg er nok ikke noen superkvinne og er glad i alenetid. Men burde kanskje få litt cred for at jeg stopper i tide og innser mine begrensninger?

[Anonym bruker]

hvorfor få tre, når man er glad og fornøyd med to? Og ikke minst har et familieliv som fungerer. Nei, vær glad for de du har og ikke legg press på deg til å få flere.

Selv har jeg ingen enda (dessverre), og ville vært overlykkelig av å få to.

[Anonym bruker]

Jeg har også to, en av hver sort;)

 

Syns nå det er passelig, men har også hatt tanker om nr 3. Nå er det helt utelukket, både fordi jeg er alenemor, men også fordi jeg ikke vil starte helt på nytt igjen. Kjenner som deg at det er godt å ha tid til seg selv etterhvert som barna blir mer selvhjulpne:)

 

Her spiller min alder inn også; jeg er 38 nå og siden jeg ikke har truffet en mann enda, så ville jeg ha vært godt over 40 før nr 3 hadde blitt aktuelt uansett. Og jeg har alltid satt min personlige grense ved 38 år, så.....

[Anonym bruker]

Det virker nesten som om det er trendy med tre. Særlig om den tredje kommer noen år etter.

Jeg kjenner flere som venter tredje nå, og ser det samme her inne.

Av og til blir jeg litt babysyk. For babyer er jo såååå skjønne. Men de krever mye. Våkenetter, amming, frustrasjoner, sting, melkespreng, permisjon, barnehage. Og det vil gå på bekostning av de jeg allerede har.

Og nå er mine blitt så store at jeg synes det er helt okei å reise vekk på jentetur, eller fikse barnevakt for å ta en venninnekveld.

Faktisk, så orker jeg ikke engang tanken på å være i "fengsel" (les: graviditet - amming) i halvannet-2 år fremover.

 

Uff, ikke meningen å demotivere deg helt her. Det er fantastisk å være mamma også! Jeg angrer ikke et sekund på mine. Men jeg vil ikke ha flere av dem heller! :-p

 

Lykke til med babylaging!

 

HI

[Anonym bruker]

Hehe, det blir jo litt verre (mtp praktisk situasjon). Og du og jeg har jo en av hver, attpåtil. Barna blir boende hjemme til de er ca 20 år. Dvs at jeg "bare" har 16 år igjen med hjemmeboende barn.

Får man flere, så går den pila tilbake til 20. (21, med graviditeten).

Ja, jeg blir svett av tanken!

[Anonym bruker]

Skal bare ha to. Syns det er heelt perfekt!

 

jeg har alltid sett for meg 3. Men har veldig harde svangerskap og sliter enda med senvirkninger, så jeg ser min begrensning i forhold til det.

 

Men har også kommet til den konklusjon at to er mer enn nok og akkurat passe:)

[Anonym bruker]

Ja, og om man skulle bli litt babysyk, så finnes det alltids noen som mer enn gjerne låner bort babyen sin.

Så husker man ganske kjapt hvorfor man ikke fikk den tredje, likevel! ;-)