Er det viktig for deg at barna din er/blir skoleflinke?

[Gjest]

Jeg er opptatt av det... Eldstemann som nettopp fylte 4 kan allerede lese, og dette er noe vi bevisst har øvet på. Anser høyere/fullført utdannelse som en nødvendighet i dagens samfunn, og håper barna mine ser nytteverdien av å arbeide med fagstoff samt utvikle evner og anlegg.

 

 

[Gjest Lykkeliten2]

ja, det er veldig viktig for meg og mannen min.

[hysterika]

ja! Helt klart! Vi sitter sammen med henne hver dag når hun gjør lekser, og vi oppmuntrer henne og hjelper henne alt vi kan. Har selv en relativt lang utdannelse (8 år), og jeg håper absolutt at hun også, når den tid kommer, ønsker å fordype seg i noe. Utdannelsen min og jobben min er en så stor del av livet mitt at jeg vanskelig kan se for meg hva jeg skulle gjort og hvem jeg skulle vært hvis det ikke var for den.

[Gjest]

Viktigste for meg er at de er lykkelig, om det blir som rørlegger eller professor i medisin er sånn sett likegyldig, men ja, jeg er nok litt opptatt av de skal klare seg på skolen. Mest fordi jeg ser hvor nedbrutt elever som ikke klarer seg så bra blir av skolegangen, uansett hvor flink lærerne er, så møter de på de jæ*** karakterene og blir dømt deretter. Trist. Ønsker ikke at barna mine skal føle seg misslykket, så derfor håper jeg de blir skoleflinke.

 

 

[Gjest]

Jeg håper de blir middels gode eller gode på skolen ;-) Det viktigste er at de trives og klarer å utdanne seg til en jobb de trives med.

 

Som lærer har jeg sett mange overambisiøse foreldre som presser hardt på barna, og det går ofte galt.... Har vært borti mange med "flink-pike" syndrom,

[cherry coke]

Dattren min er 3 1/2 nå og jeg lar henne være et barn og drive med det hun liker nå. Når hun beynner på skolen skal jeg være flink å hjelpe henne, motivere henne og oppfordre henne til å gjøre det bra.

Om hun kommer hjem med dårlige eller middels karakterer er det helt greit, så lenge jeg vet at hun gjør en innsats.

Det viktigeste er at hun finner noe hun trives med og er lykkelig.

Men i utgangspunktet er ikke det viktigste at hun blir skoleflink, men at hun trives og ønsker/ vil lære.

[Gjest]

Vi presser ikke mer på han enn at han leser litt hver dag, og det synes han er greit - enn så lenge. Om han antyder at han ikke liker det/er gått lei, slutter vi på dagen.

 

Men for oss er utdannelse viktig...

[Gjest]

Ja, så lenge man er vár på det så... Barn er jo veldig opptatt av å glede foreldrene og strekker seg langt for å gjøre som foreldrene vil.

 

Jeg er selvsagt også opptatt av utdannelse som lærer, men syns at trivsel og lykke er viktigere enn at alle må ta høyere utdannele hvis de ikke har kapasitet til det.

[Kamomille]

For meg er det viktig at lærer seg å se nytten av å inneha kunnskap, at de er ivrik etter å lære uavhenig av om det er rene teoretiske ting eller mer praktiske ting, og at de ser verdien av å utvikle kunnskap og evner.

Så ja, det er viktig at de blir blir skoleflinke, men jeg er ikke så opptatt av HVA de blir flinke i.

 

De må gjerne bli håndverker eller kunstner for meg, men uansett så er utdanning vikrig. jeg håper de lærer seg at utdannelse er viktig uansett hva de ønsker å jobbe med.

 

Både jeg og mannen er akademikere, og jeg har 8 år bak med på universitetet. Men det betyr ikke at jeg blir skuffet hvis barna mine ønkser å utvikle seg i andre retninger enn det tradisjonelt akademiske. Jeg håper de blir lykkelige barn som kan etablere sin egen "karriere" uavhening av i hvilken disiplin:)

[Gjest]

Er selvfølgelig enig i at det at barna blir lykkelige med utdannelsene sine er viktigst, men jeg står fortsatt fast ved at man må kunne tørre å KREVE mer av norske elever.

 

 

 

[OsloMor]

Er så enig så enig med Spetakkel her.

Det å definere for en fireåring hva som er viktig her i verden ved å drille det i fagstoff, det synes jeg egentlig er ganske grovt. Hvorfor forme et individ slik at det passer til ens egen definisjon av et vellykket menneske.

Hva om ungen vil bli snekker eller bilmekaniker, eller jobbe i butikk, blir foreldrene skuffet da?

[hit og dit]

Det er viktig i den forstand at livet blir enklare for den som er skuleflink. Men ikkje så viktig at eg vil presse dei meir enn sunt er. For meg er ein god utdannelse viktig, og eg vil jobbe for at ungen klarer å få seg ein. Men eg vil ha i bakhodet at det er mange grunner til at folk ikkje gjer det så bra på skulen, og det kan skje min unge og. Enda ho er aldri så smart.

[En snupp - og en knert i magen]

Altså, eg tror jeg skjønner tankegangen din, og ingen ønsker barn som mislykkes og faller utenfor, men lykkelige, glade mennesker som trives må vel være det viktigste?

 

Og - nå snakker jeg ut fra egen erfaring - jeg håper virkelig dere bor på rett sted/i rett skolekrets, eller orker å ta kampen med skolen når sønnen deres kan lese/regne osv. ved skolestart... Det er så avgjort ikke moro å gå igjennom det norske skolesystemet på et sted preget av janteloven når man ligger litt foran de andre i utgangspunktet...

 

Jeg har selv lang universitetsutdanning, det har også mannen min, og vi kommer helt sikkert til å oppmuntre barna våre til å gjøre det bra på skolen. Men som noen over her sier, vil de bli rørleggere og er lykkelige med det, så greit for meg.

[Gjest]

Norske elever gjør det faktisk ikke noe særlig mye dårligere enn elever i andre land, forskjellen ligger bare i at vi har enhetsskole i Norge, og det har de ikke i mange av landene Norge sammenligner seg med. Mens det i andre land gjerne er både spesialklasser og spesialskoler for barn med lette genererelle lærevansker, sterk dysleksi osv, er disse elevene integrert i den norske skolen og deltar på Nasjonale prøver i lik grad med alle andre. Er jo ikke rart at norske elever ser ut for å falle igjennom da!

 

 

[Gjest]

Det at sønnen min leser i en alder av snart 4, kan ikke sammenliknes med det å drille han i fagstoff, det gjør vi selvfølgelig ikke.. Har bare selv erfart hvor nyttig det er å lese tidlig, og som nevnt, den dagen han ikke vi mer, slutter vi øyeblikkelig.

 

Om han blir snekker, bilmekaniker eller Rimi-ansatt blir jeg selvfølgelig ikke skuffet, og i bunn og grunn er det viktigst at han blir lykkelig. Likevel tror jeg oppmuntring i forhold til skolegang fra både hjem og skole kan være nyttig i kampen mot late elever :-)

 

 

 

[Pengetreet]

Jeg kommer aldri til å legge press på datteren min om at hun bare skal få gode karakterer og stresse henne med at hun må prestere på et bestemt nivå for å gjøre meg fornøyd. Om det rette for henne er å bli snekker, så støtter jeg henne i det. Det viktigste er at hun er lykkelig med det hun gjør.

 

Men det jeg vil gjøre, er å stimulere nysjerrigheten hennes og bidra til kunnskapstørst og vitebegjær. Nå er hun bare 2 år enda, men hun elsker å høre om naturen rundt henne. Barn er veldig mottakelig for lærdom, men jeg mener at barn lærer mer gjennom lek enn ved bruk av press.

 

 

[Gjest]

Det er nettopp det som er så ille... Enhetsskolen har bare ført til at flere faller utenfor; både de med evner over snittet, og ikke minst de som faller av lasset... Kun gjennomsnittseleven ser ut til å være god nok.

 

 

 

[OsloMor]

Min fireåring leser og skriver også¨, og det helt uten noe som helst opplegg fra oss. Kun masse lesing av bøker (barnebøker, ikke abc) og hennes nysgjerrighet. Selv leste og skrev jeg også som fireåring, og det også uten mine foreldres krav til dette. Så poenget mitt er at jeg tror det er sunt å la ungene styre sine egne interesser og går det i retning bokstaver så er det jo det bra, akkurat like bra som om det ikke gjør det.

Må bare legge til at min evne til å kunne ta ting lett på skolen, bare bidro til å gjøre meg litt lat.

[Gjest]

Har en ørliten følelse av at du har mye teorier og lite erfaring på dette punktet..?

Får selvfølgelig mene hva du vil, men veldig mange er uenig med deg.

[Gjest]

Ja, jeg har nok litt blandede følelser ovenfor enhetsskolen selv, tror ikke denne bare er av det gode. Som du sier, det går ikke bare utover de som er svake, men også de flinkeste elevene, og når lærerne i tillegg tynges ned i stadig mer papirarbeid uten at antall undervisningstider blir redusert, så er det uhyggelig lite tid igjen til å drive med en god differansiert undervisning. Desverre!

 

Vår eldste går i 1.klasse nå, og jeg er faktisk glad vi ikke lærte ham å lese og skrive, for da ligger han i hvertfall på klassen sitt nivå her og kjeder seg ikke. Vi har nemlig et "problem" med at han er veldig god i matematikk, og allerede har pløyet seg igjennom både 1. og 2. klasse "pensum" og nå kjeder seg veldig i mattetimene på skolen, men det finnes ikke ressurser for å gi ham spesialundervisning på dette heller.

[Gjest]

Så du mener enhetsskolen er et skolesystem uten særlige skyggesider?

[Gjest]

Og det er disse manglene ressursene som bekymrer meg, uavhengig av om det går den ene eller andre veien.

[Gjest]

Selvsagt ikke, men jeg mener de positive sidene overskygger de negative. Både i forhold til enkeltelever og i forhold til samfunnet.

 

Har jobbet i ungdomsskolen i snart 9 år, og har tro på at den fremmer toleranse og integrering begge veier.

[Gjest]

Tviler ikke på at du har bedre kunnskaper på dette fagområdet enn meg, og jeg synes det er interessant å høre læreres meninger :-)

 

Kan jeg få lov til å spørre deg om hvordan du stiller deg til klasseinndeling etter nivå, fortrinnsvis på videregående nivå, men også i ungdomsskolen...? Eller er en mangfoldig klasse med alle nivåer og alle typer mennesker å foretrekke?

 

 

 

[Odine!]

Ja, men ikke for "flinkhetens skyld". Jeg håper de får glede av å lære og av å bruke kunnskapen. Jeg håper de tar seg utdannelse, og finner en jobb de trives med.

Hvis noen blir lege fordi de er så flinke på skolen, men egentlig har lyst til å bli håndtverker, så er det ganske trist.

 

Jeg har ikke tenkt å lære dem å lese med mindre de ber om det - vi leker selvfølgelig med bokstaver, fordi det er morro. Jeg tror det er viktigere å lære dem å være nysgjerrige på ting med tanke på fremtidig skoleflinkhet.