Kan dere som har hatt haste-ks fortelle deres historie?

[anjaslilje]

Jeg ser for meg de verste skrekk-scenarioer ang det,hadde vært greit å fått litt innblikk i hvordan deres "fødsel"var. har termin om en uke (stort barn) fikk ikke innvilget planglagt ks.

[erteposen + 4]

Det er ikke så dramatisk med hastesnitt om du er innstilt på at deg kan skjer, og at det skjer pga. stor baby. Du får sikkert epidural, og da bruker de den som smertelindring ved evnt. haste ks. Haste ks blir delt inn i forskjellige alvorlighetsgrader. Jeg tror alt en ikke er forberedt på raskt blir dramatisk. Vi var en gruppe på Haukeland som hadde fått innvilget ks som har gått til samtale, og det som var svært udramatisk for helsepersonell ble oppfattet verre for den som opplevde det.

 

Jeg hadde den mest alvorlige, som noen her inne kaller katastrofesnitt. Barnet hadde ikke fosterlyd, og han var i dårlig form da han kom ut. Han er i dag en sterk 4 åring, uten særlige plager.

[AO3]

Jeg tror heller ikke akutt ks pga stort barn er av de verste når det gjelder hastegrad, da er man forberedt på at det kan ende i ks, og tar antagelig ks på et tidlig tidspunkt hvis det viser seg at det ikke går.

 

Jeg hadde haste-ks, men som sagt tidligere, varierer det veldig *hvor mye* det da faktisk haster. For min del ble det ks fordi fødselen stoppet opp (ingen framgang, presset i to timer uten at det hjalp), men barnet hadde det bra. Det tok derfor nesten en time fra ks ble bestemt til han var ute. Han fikk Apgar 9 etter 1 min, 10 etter 5 min, så babyen var i veldig fin form, selv om jeg var utslitt etter fødselen.

 

Jeg har ikke hatt det så greit i ettertid pga dette, men selve keisersnittet og avgjørelsen om det var ikke traumatisk. Det er nok mye verre som forrige innlegger var gjennom - med katastrofesnitt i full narkose etc. Forresten, ang bedøvelse - jeg fikk spinalbedøvelse selv om jeg allerede hadde en velfungerende epidural inne, så det varierer nok fra lege til lege hvordan de gjør dette.

[LilleBanan blir storebror]

Her ble det haste ks pga av svekket forsterlyd. Han tålte ikke dryppet etter epidural. Fra de bestemte ks til han var ute tok det va 15 min. De fyllte på epiduralen som bedøvelse.

Gikk helt fint, men husker jeg ble stressa når det sto på,alle hadde det travelt og ting skjedde overhodet på meg. men de sa hele tiden fra at allt kom til å gå bra og det gjorde det:)

Han fikk apgar 9 etter 1 min så 10 og 10. Allt i skjønneste orden.

 

Hvorfor får du ikke innvilget ks, trodde alle med god grunn fikk det?

[<3mamma3>]

Ble katastofe snitt på meg, grunnet morkakesvikt. Kom inn med små blødninger på termindag og ble fosøkt satt igang med gele. 5 min etter geleen ble satt inn, ble det total morkakesvikt.. verste smertene jeg noensinne har opplevd... alarmen gikk, de sprang med senga, krasjet i veggene osv..rett til akuttheisa, 5 etasjer ned. Der sto de allerede klar til å ta imot tvillinger, de begynte rett på meg, hørte at de sa: jeg må bare skjære...så husker jeg ikke mer heldigvis:) fare både for meg og ungen, men det gikk bra! Hun kom visstnok ut med apgarskår 1, helt blå og trengte litt hjelp, kom seg fort, og er nå helt uten varig men:))

Fått 2 små etterpå, begge født vaginalt, men to forskjellige fødsler det og.

 

Et hastesnitt har de flere timer å forbrede til, ikke minst så er bare tanken på at det kan bli keisersnitt til hjelp. Mest sannsynlig slipper du da også narkosen..

 

Lykke til, tenker det går helt fint!

[Miss Dynamite]

jeg ble satt igang, etter 11 timer med rier (uten en eneste pause) så hadde jeg ikke åpnet meg mer enn til ca 4 cm... Fikk da epidural...

 

like etter fikk vi beskjed om at fosterlyden datt helt, og hun måtte ut...

 

Jeg hadde som sagt nettopp fått epidural, men de måtte sette meg i full narkose, og hun var ute fra de bestemte, til hun kom, på ca 10 minutter...

 

Da fikk jeg se hun nesten 3 timer etter fødsel......

[hit og dit]

Fødselen her enda i katastrofesnitt. Eg opplevde det ikkje som dramatisk, som i ein grusom hendelse, men det var jo ein alvorlig situasjon. Legen sa kort og greit: me har mista fosterlyden det vert keisersnitt så snart som råd. Så tok dei senga over gangen, og eg fekk narkose.

 

Situasjonen var skummel, eg var jo redd på eit vis, men helsepersonellet var så rutinerte og hadde så kontroll over situasjonen at eg frykta aldri at noko skulle gå galt.

[Himmel og hav]

Jeg ble satt igang pga for mye fostervann og at babyen viste tegn på å ikke trives. Etter 18 timer med drypp og tette, ueffektive rier hadde jeg bare snaue fire cm. En våken jordmor la merkee til at fosterlyden sank etter riene, så hun tilkalte lege som tok vannet og tok en blodprøve fra hodet til babyen. Den viste at han ikke fikk nok oksygen, og da skjedde ting fort. Mannen min som akkurat hadde duppet av litt ble vekket i det de kjørte senga ut av døra, med beskjeden: "det blir keisersnitt!" Så løp de nedover gangen med senga og en ørsken og vettskremt mann på slep. Rett inn på operasjonsstue, fem, seks mennesker som absolutt skulle presentere seg (hvorfor?), så var det full narkose og i underkant av to minutter etter at den var satt hentet de ut en illsint krabat. Han fikk en apgar på 9-10, og ble båret ut til pappaen som satt på gangen. Jeg lå bedøvet og visste ikke at jeg hadde blitt mamma.

 

Ikke på noe punkt oppfattet jeg hvor mye det hastet, eller hvor dramatisk det faktisk var, og jeg ble aldri redd. Jordmor var hos meg hele tiden, jeg følte meg trygg og ivaretatt, og det siste jeg husker før jeg sluknet av narkosen var min fantastiske jordmor Berit som bøyde seg ned til meg , så meg i øynene og sa "Dette går bra, xxx." Først i ettertid gikk det opp for meg at det ikke ville ha gått så bra om ikke hun hadde vært så observant og oppdaget tegnene på at babyen ikke hadde det så bra så tidlig. Han hadde nemlig snurret seg inn i den delen av navlestrengen som var nærmest morkaka, så ved hver rie så strammet den seg og han fikk ikke oksygen. Han ville aldri kommet levende ut på vanlig vis. I dag er han en kul tenåring.