Hva er det som er bra med å ha barn?

[La Perla]

Ja, dette spørsmplet fikk jeg for noen dager siden. To unge, fremadstormende kolleger snakket sammen på lunsjrommet om folk som klager på våkenetter, lite tid til egen- og forholdspleie, kolikk, trass, dyrt barneutstyr, stress for å rekke barnehage, lage middager, syke barn osv osv.

Så så de på litt undrende på meg, og jeg humret litt og sa at joda, det er sånn å ha barn. Dermws lurte de på det som står her i overskriften, og jeg ble litt overrumplet og svarte bare: "To lubne armer om halsen, et mykt bollekinn mot mitt, det veier opp alt det andre tusen ganger.'

Men...det er jo så vanskelig å forklare for folk som ikke har barn. Når man svarer sånt, ser de sikkert for seg et eller annet barn de kjenner og at de får en kos av dte barnet, og det er jo ikke SÅ fantastisk.

Hvordan hadde dere, hvis dere fikk litt tid på dere svart på et sånt spørsmål??

[Gjest Mylian blir trebarnsmor..]

Jeg pleier å svare at det skjønner man ikke før man har fått barn selv.

[Gjest Sauen er poppeklar!]

Helt enig med deg!

Noen ganger tenker jeg "hva i all verden har jeg gjort, får jeg noensinne fred i sjelen?". Men så smiler hun, klapper, synger og ler, og gir meg en goood klem og et kyss på kinnet. Og de øyeblikkene er helt fantastiske=)

Samme når hun ligger i senga si med bamsen og smokken, og sier natta mamma og smiiiiler stort, eller når hun løper rundt på gresset og hyyyler fordi hun er så glad... Og når hun er superstolt fordi hun har lært seg noe nytt...

 

Og så er de jo fantastisk nydelige når de sover da=)

 

Men det er vanskelig å forklare for noen som ikke har unger tror jeg...

[Gjest]

Helt enig i det svaret du selv ga - den gleden i hjertet når de sier noe fantastisk, eller gir deg en klem, når de sover så søtt, eller når man bare ser på hvor nydelig de er og at man har skapt dem.

 

Umulig å sette ord på det og beskrive det til noen som ikke har barn, uten å kanskje risikere å høres helt håpløs ut... Tror nok de forstår det til en viss grad, men dette er noe som må oppleves.

[mamazon <3<3<3]

Opplevelsen av fullstendig betingelsesløs kjærlighet - med alt som det innebærer.

[ifie]

mamazon satte ord på tankene mine

 

Den følelsen av kjærlighet får man ikke før man får barn, og den overskygger alt!

[Blind Gudinne]

SAtt og tenkte på betingelsesløs kjærlighet mens jeg leste dette, også kom mamazon meg i forkjøpte gitt!

[erteposen + 4]

Jeg blir så frustrert i jobbsammenheng, og delevis privat. Folk syter så utrolig mye om det å ha barn. Av og til kan en selvsagt klage, men det går nesten sport i det. Gir uttrykk for at det er dumt at barna er syke og kollegaer må ta over, men jeg har bestemt meg for IKKE å delta i den syteklubben. Jeg forteller heller snodige og morsomme ting som at brødristeren tok fyr fordi den var stappet full av pokemon figurer - det var jo huset deres og jeg måtte forstå at det ikke gikk an å ha brød i den!!!

 

Det jeg elsker med å ha barn er å ha fokus på noe annet enn meg selv. Det er så godt å ha noe annet i livet som er viktigere enn meg og mitt, og selv om det finnes mange fantastiske mennesker som klarer det uten barn er jeg ikke en av dem. Mindre fornærmende forklart - fokuskifte de tvinger meg til å ta, sammen med gode klemmer og muligheten til å oppdage verden på nytt gjennom "brillene" til barna mine.

[Gjest]

De fleste skifter fokus bort fra seg selv og over på andre, noe alle og en hver kan ha veldig godt av ;-) Man blir mer ydmyk, empatisk og mindre egoistisk av å ha barn, fatter den virkelig betydningen av å kunne gå gjennom ild og vann for noen og får gjevnt over et rikere liv sammen med barn :-)

[La Perla]

Mange bra svar her - betingelsesløs kjørlighet og at noe i livet blir viktigere enn en selv (takk Erteposen).

 

Mine to barnløse kolleger er vel alt dypt inne i sine intelligente utredninger igjen og har sikkert glemt at de spurte, men nå har jeg ihvertfall svar rede hvis andre skulle lurer på det samme.

[Gjest]

Føyer til at det er den aller største forelskelsen man kan oppleve i livet. En helt annerledes, og ikke minst vedvarende, følelse enn annen forelskelse mener nå jeg :-) En konstant lykkefølelse.

[petite fleur]

Tenkte akkurat det samme som to tissefanter - det er som en forelskelse! Jeg kan sitte på jobb og begynne å tenke på min lille gutt som er i barnehagen, og da blir jeg full av glede, stolthet og ikke minst savn med en gang :-)