Jeg føler meg så alene...

[Anonym bruker]

Når jeg leser innlegg her inne ang. inntekt og hvordan folk klarer seg, så får jeg helt klump i halsen. Det virker som om alle tjener innmari godt, har fint hus og to biler. Likevel klarer de seg utmerket og kan spare en god del hver mnd.

 

Sånn er ikke situasjonen for oss. Sambo går på rehabiliteringspenger, og jeg har en jobb som ikke akkurat er godt betalt. Så vi må til stadighet dele opp og utsette regninger. Vi må regne på det hvis vi skal unne oss noe ekstra osv. Det har blitt sånn at jeg får dårlig samvittighet hver gang jeg bruker penger på noe som ikke er 100% nødvendig. For eks. en sjokolade på butikken.

 

I tillegg har sambo mye økonmisk rot fra fortiden (er heldigvis bedre nå), så han skal sansynligvis under gjeldsordning for å komme seg ovenpå igjen. Da får vi jo ikke akkurat noe bedre råd.

 

Det er ikke sånn at vi ikke har til salt i maten, men vi sliter med regningene, og vi har konstant dårlig samvittighet når vi bruker litt penger, enda vi er forsiktig med pengene.

 

Så, er det flere som har det som oss? Får inntrykk av at de aller fleste har så god råd...

[Anonym bruker]

Vi har det som dere. Om vi må kjøpe noe ekstra, til ungene, f.eks, så vet jeg at det kommer til å gå ut over tiden like før lønn igjen:( Det er slitsomt og det er trasig å ha det sånn.

 

Vi tjener vel forsåvidt greit og kan for det selv, men like fult har vi det sånn. Vi har mat i skapet og bensin på tanken, men det er vel knapt nok det vi har. Regninger deler vi opp, hvertfall de store regningene som strekker seg over flere 1000-lapper.

 

Vi har en bil og den er absolutt ikke ny, vi har lån på den også. Så ja, det er absolutt flere som dere. Jeg kjenner også noen til som har det sånn... Ikke noe mye sparing her nei...

[Anonym bruker]

Nei, dere er ikke alene. Det har nok bare med at de som har dårlig råd ikke svarer på tråder som vil vise at de ikke har så god råd. Jeg har da lest om flere her inne som sliter økonomisk.

 

Jeg har heller ikke så god råd som mange andre. Når jeg ser de har utbetalt 50-70 000 i måneden, så klarer jeg ikke forstå at det er mulig. De må jo ha superjobber. Jeg har 25-30 000 i måneden, men det er med alt av stønader og lønn som enslig forsørger, også barnetrygd osv. Syns ikke det er så galt, jeg. Klarer å betale det jeg skal og må, men har jo ikke råd til ferier som sydenturer for oss alle(3 barn), så det blir teltferier i Norge.

 

Jeg har også et inntrykk av at en ser på "alle andre" som en fellespott(på en måte). Den ene ser ut til å hele tiden reise på ferier, den andre har råd til å pusse opp til stadighet, den tredje har hele tiden nye klær, den fjerde har hele tiden nye, flotte biler. I våre hoder blir dette litt slått sammen, slik at det ser ut til at alle har så enormt god råd. Det kan nok være flere som ser "rike" ut, som spiser enkel og billig mat, fordi de prioriterer f eks reiser eller annet. Kan godt være de også deler opp regninger slik du gjør.

 

Husk at du har kun full oversikt over din og samboers økonomi. Kan godt være du hadde tenkt annerledes om du hadde samme oversikt over andres økonomi.

[Anonym bruker]

Jeg kan nok være enig i det, at det er de med god råd som ofte svarer på tråder av typen "Hvor mye tjener dere pr. mnd?". For i slike tråder har 90% INNMARI god inntekt og klarer seg flott økonomisk, men jeg hører jo at det stadig er økning i antall inkassosaker for eks. Og at flere og flere blir gjeldsslaver.

 

Det er litt godt å høre at det faktisk er fler som må leve nøytralt, må dele opp regninger og hverken har ny bil eller nyoppusset hus.

 

 

Hi

[Anonym bruker]

Dere er ikke alene om å ha det sånn nei

Vi sliter så og si hver måned for å få det til å gå rundt, selv om min mann har 5 årig utdannelse og en grei inntekt. Jeg er student så har 6000 i mnd, i lån.

 

Må alltid tenke på hva vi kjøper, om vi virkelig trenger det. Og om det er en måned ungene trenger nye støvler, regnklær osv så sitter vi der igjen blakk ved slutten av mnd. Får så og si aldri råd til å kjøpe noe til meg selv.

Nå denne mnd har bilen vært fikset for 12000, vi fikk delt det ut over 3 mnd men det gjør at det ikke går rundt.

Flere ganger vi har ringt for å be svigermor om hjelp, hun hjelper oss men det er ikke noe gøy.

 

Må innrømme jeg tenker litt som deg, føler avogtil det bare er vi som har dårlig råd. Mine fleste venninner bygger seg hus til rundt 3 mill, har nye biler og reiser på sydenferie om sommeren. Alle har allminnelige utdannelse og jobber. Men de har vel nok av lån tenker jeg.

 

Mannen min skal jobbe i hele sommer, får ikke feriepenger. Så det blir heller ingen ferietur på oss.

Men men, det blir nok bedre når jeg er ferdig på skolen og får meg jobb:)

[Anonym bruker]

Jeg må også melde meg litt inn her. Jeg har levd veldig bra de isste 4-5 årene, og ikke tenkt over dette med penger. Men nå har hverdagen kommet også til oss..

Vi har til regninger foreløpig, og regner med det også i fremtiden. Men nå må vi begynne å tenke på hvor mye ting koster. Og det var vel på tide, sier noen. og jeg er vel enig i det, bortsett fra at det var så deilig å ikke tenke på hva man egentlig kjøpte/trengte og hva det kostet.

Men med 1600,- som skal holde i 3 uker, og fortsatt en del barneting som skal kjøpes inn (har 5 uker igjen), så er det en del annet som bare må utsettes. Lenge...

 

Men jeg tenker litt som så at så lenge vi har til regningene og det man strengt tatt MÅ ha (som mat osv) så holder det lenge for meg.

Har ei venninne som har hatt det stritt i flere år, der det har gått sånn akkurat rundt. Og så lenge man er flink til å planlegge og prioritere, kan man ha et flott og fullverdig liv likevel.

Det er faktisk fåtall som kan leve uten å tenke over pris og prioriteringer.