Gå til innhold

Jeg beundrer ikke de med mange barn... Faktisk motsatt..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg kjenner mange store søskenflokker i nærmeste omgangskrets (3-5 barn).

 

For det første, det å få mange barn er utrolig egoistisk. Verden er overbefolket, og jorda holder på å gå under. Ett vestlig barn forbruker antagelig mer av jordas ressurser enn 15 afrikanske barn.. Det beste man kan gjøre for miljøet, er å holde folketallet nede. Spesielt i det vestlige forbrukssamfunnet.

 

Jeg ser også det at i disse store barneflokkene, så blir virkelige ikke hvert barn sett av mor og far. Ingen skal fortelle meg at man har god tid til å se hvert barn når man har 4-5 unger, for det stemmer bare ikke. Alle vet jo hvor vanskelig det er bare å se to barn. Alle jeg kjenner som har vokst opp i slike barnerike familier, føler seg mer eller mindre litt glemt og forsømt. Mye har vært overlatt til barna selv, foreldrene hadde ikke tid til å følge opp fritidsaktiviteter og skolearbeid osv.

 

Dessuten tror jeg virkelig ekteskapet lider under det. Hele livet vil jo dreie seg om barn barn barn, og det blir ikke tid igjen til å være partner, elsker og kjæreste.

 

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hehehe, måtte bare le av de to siste avsnittene i innlegget ditt. Takk for en god latter!!!

 

Hilsen mor til "hele", eller skal jeg si "bare", 3...

Skrevet

Så utrolig lite du vet om andre! :-)

 

Men du skal få ha dine meninger i fred, mine erfaringer er heldigvis helt anderledes, både med tanke på personlig erfaring og hva andre forteller. Ser du på skilsmissestatistikken, vil du nok bli litt overrasket og pent måtte tygge i deg ordene dine ;-) Er par med mange barn som skiller seg mest sjeldent og som også har mest sex!

Skrevet

Oioioi, her har man virkelig peiling.

Et lite tips til HI; prøv å se litt lenger enn din egen nesetipp.

 

Dette innlegget sier vel mer om deg (og din nærmeste omgangskrets) enn om de med mange barn

Skrevet

Stemmer nå ikke for dem jeg kjenner, kjære Alva.

 

Bare les litt psykologi på dette, så kanskje DU får noen overraskelser i forhold til hvor lite sett barn i barnerike familier føler seg, og hvordan dette går utover følelseslivet senere i livet.

 

Det er ikke sunt bare å leke med søsken. Spesielt ikke når man bor uti gokk som dere. Ender opp med sære unger som ikke lærer seg de sosiale kodene osv., de kan kun de sosiale kodene innenfor familien... Det er ikke helt det samme, skjønner du;o)

 

Det kan være flere grunner til at par med mange barn ikke skiller seg, kan jo være at man ser det blir for komplisert i forhold til samvær (ingen makter tanken på å ha alle drittungene alene annenhver uke), økonomi osv. Statistikk er komplekse saker, serru:-)

Skrevet

Har både lest psykologi og pedagogikk (er jo til og med yrket mitt) og føler meg helt rolig på at barna våres har det så fint så :-) Har ogs selv en mamma som er vokst opp i en søskenflokk på 7 barn og sier at hun aldri har følt seg oversett. De fleste venninnene mine er vokst opp med 2-3 søsken og har bare positive minner fra dette, mens jeg som er vokst opp som enebarn ofte opplevde savn etter søsken, både som barn og ikke minst nå som voksen!

 

Vi skal nå forøverig flytte til en større by neste år, så det skal nok gå fint med oss ;-)

 

Jeg er i hvertfall i et vledig godt parforhold, og det får barna våres nyte godt av også.

Skrevet

Jeg beundrer fortsatt de som har mange barn jeg:)

Jeg også kjenner flere som kommer fra store søskenflokker, mamma kommer jo fra en stor søskenflokk. Og elsker jo virkelig å ha alle søsknene sine, selv i voksen alder. Jeg har inntrykk av at større barnefamilier er på en måte litt "roligere" og mere "barnekjær" i forholdt til hvor mye de har å holde styr på, enn oss andre med bare f.eks et barn. Svigersøster har tre unger som skal være med på alt og alle, hun kjører, jobber, lager middager styrer og ordner fra tidlig morgen til seint på kvelden. Og hun virker mye roligere enn meg som har bare et lite barn. Hun tar på seg barnepass og er med å steller besteforeldrene sine som er på sykehjem, har tid til venninne sine og det virker som hun har et kjempe forhold til sin mann. Uansett hva man kaster etter henne så tar hun det med en utrolig posetiv holding og hun virker nesten utømmlig for energi. Og bank i bordet, uansett hvor mye hun gjør i forholdt til andre så klager hun aldri på hva andre gjør eller ikke.

Det er virkelig ei dame som jeg beundrer, og lurer ekstremt mye på hvor hun tar all energien og humøret i fra:)

 

 

 

"For det første, det å få mange barn er utrolig egoistisk. Verden er overbefolket, og jorda holder på å gå under. Ett vestlig barn forbruker antagelig mer av jordas ressurser enn 15 afrikanske barn.. Det beste man kan gjøre for miljøet, er å holde folketallet nede. Spesielt i det vestlige forbrukssamfunnet"

- jeg synes det er litt vansklig å kverullere på akkurat dette, så klart ville det blitt sett på som egoistisk i forholdt til hele verdenssamfunnet. Men skal man bare tenke på Norge, så er vi faktisk avhengig av at folk føder en del barn for fremtiden.

Skrevet

Og der ble du ganske så usaklig HI!

 

Ha en fin dag, selv om du dreit på draget nå. Ikke la det irritere deg alt for mye, det er helg vet du, og da må du ta det med ro!

 

Finnes foresten nok av fraser om det å være enebarn også, men for ikke å synke ned på ditt nivå, så dropper jeg di, hihi

Skrevet

Morsom tankegang. Du drar inn psykologi som bevis i dine påstander, men har du ikke hørt før at " de lærde strides"?

Uansett hvor mye forskningsprosjekter/studier som finnes rundt dette er alle forskjellige og også oppvekst oppleves forskjellig. Er selv oppvokst som nr 5 i søskenflokk på 6 og har aldri følt meg hverken glemt eller tilsidesatt.

Når det gjelder din siste påstand om at ekteskapet lider under dette grunnet at livet kun dreier seg om barna så vil jeg påstå at uansett om man har 1,2,3,4 eller flere barn dreier livet seg først og fremst rundt disse man har valgt å sette til verden. Alt annet kommer i andre rekkefølge.

Skrevet

HI, det høres egentlig bare ut som om du lister opp dine egne begrensninge, hvilket bare er komisk egentlig.

Gjest Sauen er poppeklar!
Skrevet

Jeg så for meg et innlegg om folk med 15-20 barn... Er 3-5 barn virkelig mange? Kjenner et drøss med folk med 3-4 unger, og de klarer seg utmerket alle sammen. Jeg har 2 søsken, og vi har da blitt sett alle 3 gjennom hele oppveksten=)

Skrevet

Ta en titt på www.barneverden.no les om lene og frode paulsen,venter sitt 9 barn

Skrevet

Kan vel ikke akkurat si at håp om beundring var min motivasjon for å få barna mine, så helt greit for meg... *ler*

Skrevet

Greit nok det, oktaviastar, men man bør jo tenke på noe annet enn sitt eget ønske om mange barn for å fremstå som en "happy übermom" liksom.

 

Ingenting i verden får meg til å tro at du greier å følge opp 8 unger på en veldig bra måte. Du lurer ingen andre enn deg selv;-)

Skrevet

Deg om det.

 

Jeg "lurer" visst ungene til å tro at de har det bra også da siden de gjerne ville hatt enda flere søsken. ;-)

Skrevet

Det finnes jo foreldre som ikke greier å SE sitt barn, når de kun har et også. Kanskje en heller skal si at foreldre som ikke greier å se barna sine ikke burde ha flere barn?

Om du knapt greier å se dine to, så er det jo fint at du ikke får flere barn, men andre har jo gjerne mer kapasitet enn deg :-)

Selv har jeg to barn, og er fornøyd med det. Nå føler jeg at jeg ikke har kapasitet til å få flere, og skal heller ikke ha flere,men fremtiden kan jo forandre seg. Og da kan det jo være at jeg vi lha flere.

Skrevet

Det er ikke alt man ser som barn, Oktaviastar. Barn tar det de får av kjærlighet og oppmerksomhet, selv om det er for lite.

 

Til og med et barn som blir mishandlet tar i mot det lille han eller hun får, og kunne også funnet på å si at huneller han ønsker søsken.

Skrevet

Uti fra det jeg har lest om Oktaviaster, så tror jeg nok hun har en mye større evne til å se og følge opp alle sine 8 barn enn det HI i dette innlegget klarer med "bare" sine 2 barn :-)

 

Det har noe med hvilken livsstil man velger, hvordan man prioriterer tiden sin og hvilke behov det enkelte barn har, for ikk å snakke om kaptsiteten til foreldrene det gjelder. Tor nok noen rett og slett bare har mer å gi enn andre. Om noen ikke klarer å gi til mer enn to, er det deres begrensing, det er jo ikke slik for alle andre av den gunn!

Skrevet

Jeg kommer selv fra en søskenflokk som er større enn det du nevner, og har aldri følt det slik. Vi er en tett søskenflokk og det er lite vi kan utsette på våre foreldre. Det er ikke alle foreldre som er egnet til å få mange barn, og en må vel innse at noen har større kapasitet enn du og jeg. Det er klart at en ikke kan regne med at mor eller far ser hver fotballkamp eller pakker sekken til deg, men en blir da heller ikke avhengig av å få tilbakemelding og støtte på alt en gjør. Det er jo en vanlig "klage" på generasjonen som vokser opp.

Skrevet

Jeg har vokst opp i en søskenflokk på fire, og mannen min i en flokk på tre. Sammen har vi valgt å få fire barn, tror du vi ville gjort det om vi ikke hadde positive minner om det å ha flere søsken?

 

Verden er ikke så svart/hvit som du skal ha det til, vi er alle forskjellig, vi har forskjellige kvaliteter og har tatt forskjellige valg for hvordan vi vil leve livet vårt.

 

Jeg er faktisk 100% sikker på at alle mine fire barn føler seg elsket og sett, de vet at vi alltid stiller opp for dem og de har alltid noen å prate med eller sitte på fanget til om de trenger det. For å sette det på spissen: istedenfor å ha barnevakt og gå på fest er vi nemlig sammen med barna våre ;)

Skrevet

jeg har 5 barn, når man har så mange sier det seg selv at det er en livsstil..:)

 

de forguder hverandre, krangler, passer på hverandre, hjelper hverandre, trøster hverandre, lærer av hverandre +++

 

samboer var 5 søsken da de vokste opp, hos meg 4.. å har aldri ønsket en annen oppvekst:)

 

barna her får alenetid med både meg å bf, men da kjeder de seg fort,hehe.. lurer bare på hva de andre søsknene styrer med:)

 

de har mange venner å er populær blant andre barn.

 

får masse skryt av både skole og bhg, både når det gjelder kunnskapsnivået deres (ligger mye over jevnaldrende:) språket, empati,omsorgsevner deres, oppførsel++

 

kluet er prioriteringer og gode rutiner..:))

 

+ sambo og jeg har mye kjærestetid..;)

 

faktisk så følte jeg meg mere stresset når jeg hadde "bare" 2 enn nå med 5.. sikkert pga det nytter ikke å stresse med 5? hehe.. gitt opp jeg i allefall..:))

uansett så lærer man seg/blir flinkere til å legge opp dagen mest mulig praktisk, blir mere organisert.

Skrevet

Kjære HI: Syns du virkelig 3 barn er mye????

Jeg venter nr. 3, kan godt tenke meg minst en til etter denne. Kjenner mange som har 4 barn, og noen som har 5. Virker som om ingen av disse har noen problemer med å følge opp barna sine.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...