Jeg beundrer dere med mange barn !

[Anonym bruker]

Selv har jeg et, og det holder i massevis !!!

Fatter ikke hvordan dere får alt til å gå opp...

Henting, bringing, fritidsaktiviteter, samvær med forskjellige fedre (i noen tilfeller)

Når får dere tid til dere selv?

Jeg beundrer også dere alenemødre !

Jeg føler meg som en rett som det er, og synes det er bådet slitsomt og ensomt ! Så deilig når han endelig skal være litt hjemme og kan ta over.

 

Jeg synes det er slitsomt og krevende med et barn jeg, så det er kanskje meg det er noe galt med !?

 

 

[Anonym bruker]

Vi har 3, alle har samme far da, så slipper samvær, for vi er godt gifte:)

 

Men alt går, man må bare være fleksibel og gjerne samsnakke med andre foreldre. Og aldri tro at man MÅ rekke over alt. De første årene var jeg gjerne med på treningene til ungene, og hvertfall ALLE kamper. Og jeg er fortsatt med på alle kamper så fremt det lar seg gjøre. Jeg jobber turnus og deltid, så har endel fri og har da anledning til å følge opp som det er. Kan ikke jeg stiller far. Minste må være med, men får han også litt oppmerksomhet går det bare kjempefint.

 

3 barn er en berikelse og hadde det ikke vært for noen "detaljer" som økonomi og husplass, så hadde vi glatt hoppet på og fått flere barn:)

[Gjest]

Tja, med flere barn har de også selskap i hverandre og krever mindre av oss som foreldre. Ser ofte foreldre til ett barn som må følge dem rundt på lekeplassen, leke masse med dem på gulvet og aldri får et pustehull. Vi har tre små på mellom 2 år og 6,5 år og kan fint sette oss ned med avisen elelr en bok en liten stund på ettermiddagen og slappe av etter middag dersom vi vil, for våres tre leker med hverandre i stede for å mase på oss ;-)

[Sånn kan det gå]

Når man har flere har de jo knapt nok tid til å være sammen med mamma og pappa for det er selvfølgelig mye mer gøy å leke med søsknene enn oss... ;-)

 

Og våre 8 har alle samme far da, så samværproblematikken slipper vi tenke på.

[Anonym bruker]

Jeg tror det er jeg som har missforstått ! Det er mer slitsomt med et barn enn fler =) HI

[Gjest]

Nettopp! ;-)

[Gjest]

Er det virkelig det? har alltid trudd det motsatte^^

Jeg har lyst på to barn og har bare et nå, men jeg klarer liksom ikke å slutte å tenke: orker jeg detta en gang til?

hmmm.. leste de du skreiv Alva, og ble litt mindre bekymret over å ha flere barn:)

Bekymringene er rein egoisme fra min side (kremt), for jeg har virkleig lyst til at vesla skal få søsken. Da jeg selv har opplevd den store verdien av å ha noen å vokse opp sammen med:)

[Gjest]

Altså, for all del, det kan så klart være mer slitsomt med flere barn også i en del sammenhenger, men gjevnt over synes jeg faktisk det er mindre slitsomt nå med 3 barn enn da vi bare hadde 1 barn, kanskje også fordi jeg er mye mer avslappet til det å ha barn nå? For meg har det vært veldig slitsomt når de minste bar babyer, men etterhvert har det gått seg til og snudd. Det jeg opplever som mer slitsomt nå enn om det bare hadde vært ett barn er: De krangler så klart innimellom, dette må jo vi da megle mellom om de ikke klarer å løse konflikten selv, noen dager er det mye krangling, da blir det slitsomt, men for det meste leker de kjempefint sammen uten å krangle; og det er flere barn som skal hjelpes med ting en periode i hvertfall. Nå er jo vår elsdte, og til dels vår mellomste, så store at de kler på seg selv, lager kveldsmat selv osv, men er fortsatt 3 unger som må smøres inn med solkrem, pusses tenner på osv, og det tar så klart mer tid enn bare ett barn.

 

Ellers så synes jeg det går helt fint 95% av tiden å ha 3 barn, og gruer meg egentlig ikke så mye til å få ett til lenger nå som jeg har vennet me til tanken, tror det skal gå kjempefint :-)