Anonym bruker Skrevet 29. mai 2009 #1 Skrevet 29. mai 2009 Har egentlig ingen jeg:( Med egentlig, mener jeg at jeg har jo min mann, men ingen uteom han... Blir litt lei meg av det jeg, ingen som liksom ser på meg som en "bestevenninne".
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2009 #2 Skrevet 29. mai 2009 Jeg har ingen bestevenn og ingen mann Jeg er også lei meg :-(
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2009 #3 Skrevet 29. mai 2009 Det er ingen krise for meg sånn sett, tenker ikke på det hver dag, men føler meg liksom så rar. Hva er kriteriet for å være en bestevenninne f.eks? Når jeg giftet meg hadde jeg ingen åpenbare alternativ til forlover... Det var ingen som pekte seg ut mer enn andre. Jeg fikk ikke utdrikningslag, ikke at det egentlig var så om å gjøre heller da... Det var ingen åpenbare valg til faddere i dåp. Bortsett fra noen nære familiemedlemmer. Men det er trist til tider ja... Høres så koselig ut:)
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2009 #4 Skrevet 29. mai 2009 Nei, slutta med sånne bestevenninnegreier på ungdomsskolen. Har noen gode venninner da.
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2009 #5 Skrevet 29. mai 2009 Nei, har ikke noen venninner jeg er så nære og har så mye kontakt med at det er naturlig. Skulle nok i perioder ønske jeg hadde det, men håper jo at jeg kan knytte kontakter etterhvert
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2009 #6 Skrevet 29. mai 2009 Huff så trist da! Jeg har ei bestevenninne som jeg har kjent siden jeg var 17 år:o) Vi prater sammen hver dag på telefon og besøker hverandre så ofte vi kan:o) Enda vi er litt på forskjellige plan i livet akkurat nå så stopper ikke det for å finne på noe hyggelig sammen. Hun har små barn(begynte på nytt igjen) og et stort og jeg har bare store barn. Hun er gift og jeg er alenemor, men med samboer. Har også flere gode nære venninner fra barneskoledagene:o) Som jeg treffer alt fra 2 til 20 ganger i året. Men da er telefonen en kjekk ting;o) Hva med facebook? En fin måte å ta opp kontakten med venner fra skoledagene:o) Måtte dere finne deres hjertevenn:o)
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2009 #7 Skrevet 29. mai 2009 Vi kaller vel ikke hverandre for bestevenninner men jeg vet, og hun vet at vi er det. Vi har mye til felles sammtidig som vi egentlig ikke har det. Vi har ett avansert forholdmen for meg er hun dn beste og kommer alltid til å være det. Vi snakker sammen så ofte vi får mulighet. Dette er ei barnbommsvenninne som jeg mistet kontakten med i mange år da vi flyttet så begynte vi på ungdomskolen sammen og fant tilbake ti hverandre med en gang. Vi har utrolig mange minner sammen og jeg elsker henne. Føler meg heldig og vet med sikkerhet at jeg ikke hadde hatt noen bestevenninne om jeg ikke hadde begynt på skole med henne i 8ende.
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2009 #8 Skrevet 29. mai 2009 Har ei spesielt god venninne. Vi møttes som 2-åringer og har vært bestevenninner siden den gang (nærmer oss 30-års vennskap). Jeg har et par andre slike barndomsvenninner også som jeg fortsatt har veldig god kontakt med. Grunnen til at vi har holdt sammen i alle disse årene er nok at vi er så like og har de samme interessene.
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2009 #9 Skrevet 29. mai 2009 Har tre gode veninner som jag brukte å være med gjennom ungdomsåra, og flere andre jeg er mye med, men ingen besteveninne i den forstand... Den jeg deler alt med og betror meg til er mannen min uansett.. Kan vel si jeg er utrolig heldig som har en sånn mann.
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2009 #10 Skrevet 29. mai 2009 Ser det som litt det samme. Har egentlig ingen helt gode venninner heller jeg:( De jeg ofte prater med har så mye trasig i livet sitt at jeg blir sliten og deppa av det... men får meg ikke til å kutte ut heller, av forskjellige årsaker. De er jo greie også, men ser jo også at hadde det ikke vært for helt spesifikke grunner hadde vi heller ikke kjent hverandre... Jeg får jo snakket med de selv også, men jeg vet heller ikke helt hva jeg skulle forventet av den/ de... HI
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2009 #11 Skrevet 29. mai 2009 Ikke forventet av de sånn sett,men forventet av forholdet da, om det høres bedre ut... HI
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2009 #12 Skrevet 29. mai 2009 Det er jo kjempe trist:/ Har 3 gode og nære venninner, samt ei BESTE BESTE:) Og hun har jeg kjent siden barneskolen:) De 2 andre siden videregående. Kunne ikke vært foruten!
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2009 #13 Skrevet 29. mai 2009 Ja, gudskjelov har jeg det. Henne ene, som er helt spesiell for meg og som jeg har kjent hele livet. Og det beste med henne er at hun alltid får meg til å se ting i perspektiv. Snakker aldri dårlig om andre. Og jeg vet jeg kan stole på henne 100% Men hun er også den eneste vennen jeg har. Etter at jeg flyttet har jeg mistet kontakten med alle andre kjente. Men vi to finner liksom igjen tråden om det så har gått 1 år siden sist (i ungdomstiden når vi reiste og studerte på hver vår kant) Det er godt å ha en sånn person i livet sitt, og jeg er ganske sikker på at det kommer til å vare livet ut.
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2009 #14 Skrevet 29. mai 2009 Ja, gudskjelov har jeg det. Henne ene, som er helt spesiell for meg og som jeg har kjent hele livet. Og det beste med henne er at hun alltid får meg til å se ting i perspektiv. Snakker aldri dårlig om andre. Og jeg vet jeg kan stole på henne 100% Men hun er også den eneste vennen jeg har. Etter at jeg flyttet har jeg mistet kontakten med alle andre kjente. Men vi to finner liksom igjen tråden om det så har gått 1 år siden sist (i ungdomstiden når vi reiste og studerte på hver vår kant) Det er godt å ha en sånn person i livet sitt, og jeg er ganske sikker på at det kommer til å vare livet ut.
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2009 #15 Skrevet 29. mai 2009 Har dere vært med i barselgruppe da? Vi var 6.jenter, men to av disse har jeg kontakt med i dag, det er veldig hyggelig. Ellers har jeg 4.gode nære venninner... Hvet ikke hvem av de jeg skal velge som forlover, hun ene av disse 4.giftet seg ifjor og da var jeg hennes forlover. Ellers har jeg gjevnelig kontakt med 5.andre jenter jeg gikk på barneskolen og videregående med. Jeg tror også at det handler mye om kontakten. Selvom man ikke ser for ofte, er det hyggelig med meldinger, mail og telefonsamtaler. I juli skal jeg ha jentefest, og brått er det 13.jenter som står på listen. Jeg har alltid blitt fort glad i mennesker og holdt kontakten. Når man er flink til dette, blir det på en måte gjensidig. Orker ikke å ha kontakt når det er bare jeg som må ta initiativ for å treffes osv. Vennskap bør være gjennsidig. Det "bestevenninne" greiene var vi opptatte av på barneskolen/ungdomskolen. De 4.nære venninnene jeg har er ulike, og alle er fantastiske på hver sin måte. Derfor blir det ikke at en er bedre enn den andre. Håper dere blir kjent med noen som dere kan dra på kafe med eller gå en tur sammen med.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå