Sommer, sol og gravid-Livet i forandring

[NurseShark]

Hei folkens,

 

Jeg er venter nå mitt første barn (er 10+5), gleder meg enormt til det som skal skje. Men rart som det er vet man jo da ikke hva man har i vente, man vet bare at det blir noe fantastisk. Jeg er ikke noe "hjemmejente" som er glad i å bare bake kaker og vaske hus. Jeg har til nå vært veldig glad i min frihet og egosentriskhet, ved at jeg har kunnet gjøre hva jeg vil, når jeg vil. Jeg elsker sommeren, med øl i solen, og vin til langt på natt. Å kunne være impulsiv og også veldig uansvarlig i blandt. Nå er sommeren her og lysten på hvitvin og reker og lange lyse netter er her. Og nå er jeg gravid og selvsagt kan jeg ikke kaste meg i moroa lenger. Det er akkurat som at jeg akkurat nå tenker at jeg bare skal "holde ut" til desember. Jeg har jo ikke begynt å "kjenne" så mye enda og litt uvirkelig er det vel, så da føler man seg jo ikke like gravid. Jeg tenker at jeg kan "holde ut" til neste sommer. Men blir det noe anderledes da? Da har jeg jo en liten en- ikke muligheter for tull og tøys, inpulsive reiser, natterangling, dykking og annen "ekstremsport". Vil mannen min støtte og være like delaktig i pass og stell så vi har samme frihet etterhvert? Eller vil jeg føle at jeg er alene om å ha et barn 24-7 i mange år fremover? Er det "gamle" livet bare å vinke farvel til? Man vil jo ha barn, og noe må ofres, det blir bra og kke bare ha seg selv, man kan vel ikke få i pose og sekk..

Noen andre som tenker slike skremmende tanker? Noen mødre som føler seg truffet, eller er det bare fryd og gammen og at du ikke lenger ønsker å leve for noen andre enn den lille? Ærlighet til svar mottas med takk:-)

[ღMorgenSolღ]

Jeg føler det ganske likt.! Nesten litt angst for å gi slipp på det for å gå inn i noe så anerledes.. Alle veninnene skal på festivaler jeg er gravid (fortsatt litt i tvil i om jeg skal beholde) ikke ilag med bf så det gjør jo ting litt verre igjen..Hadde tenkt å flytte og hele pakka, kan jeg bare droppe. Selv om jeg har sinsykt lust å få unge så er jeg redd for å angre etterpå, at jeg savner for mye de frie livet der jeg kunne vakne kl 02.30 av at en venninne ringer og spør om vi skal kjøre en tur.. Eller at det er sommer og sol og en iskald pils ute ved badestampen for så å ta turen på byn... Har tura på nå siden i fjor sommer når det ble slutt med meg og xen og føler jeg er litt lei av fest livet og, men så blir jeg rastløs igjen og ut på byn igjen.. åååå så jeg savner den kalde øla!

Det ender nok med at jeg beholder, så et bankende hjerte på tidelig ul og jeg her ikke samvittighet til å ta det vekk så ikke mye men de lillie hjerte så jeg, er 7+ 0 idag..