Har en mann som tar mye plass....

[:-))))]

ikke fysisk, altså. Men min mann er en som prater relativt lett med folk, og kommer lett i kontakt med dem. Dette fører til at han, selv om han er klar over det, dominerer i stor grad vår kontakt med omverdenen. Jeg er mye mer sjenert, men jeg er jo her fordet. Mange av våre naboer her på det nye stedet vi har flyttet til overser meg totalt og prater rett til mannen min. Når jeg er alene, så sier de bare hei, selv om jeg har prøvd flere ganger å innlede samtaler. Funker liksom ikke. Jeg føler meg akkurat som et lite barn ved siden av pappaen sin, når dette skjer...at de prater med han, og jeg må ta i skikkelig (heve stemmen) for at noen i det hele tatt skal høre på meg. Skulle min mann si noe samtidig som meg, kan du banne på at det er han de hører på og ikke meg. Hjelper ikke at jeg ser ut som jeg er mye yngre enn jeg er, minst 10 år kan folk lett si.

Dette leder igjen til at jeg ikke prater med så mange her vi bor, det går jo bare ikke, og siden vi er nye på stedet så er det min mann som blir kjent med folk, mens jeg ikke. Fører igjen til at jeg føler meg ensom og man blir jo ikke akkurat mer utadvendt av det...

 

Noen gode råd eller innspill???

[:-))))]

dytter litt jeg

[Gjest Bjørnen Collargol]

Min x var slik som tok litt over. Men heldigvis så er ikke jeg så veldig stille og rolig av meg heller så det var ikke noe problem egentlig...

 

Men har du prøvd å snakke med mannen din om det? Kanskje du kan be han inkludere deg mere i samtalene når dere er sammen?

 

Du kan kanskje invitere nabokonene over en kveld hvor mannen din er borte. Enten bare for å prate eller være vertinne for et eller annet homeparty.

 

Kan jeg spørre hvor i landet du bor? Vet at i Oslo er det nesten håpløst å komme innpå naboene sine (bodde der i 6 år....) Mens her jeg nå bor hilser tom folk du ikke kjenner på deg når du møter de på butikken :-)