Uff, ord blir fattige...

[Anonym bruker]

Svigerinnen min er gravid med trillinger, og det ser ikke veldig lovende ut:( Det som er er at vi begge er gravid, og tankene streifer meg: hva hvis det går galt med en av oss og den andre bærer fram? Hvordan takle noe sånt? Og hvordan vise at jeg er der for henne uten å mase? Er sikkert mange som ringer osv hele tiden så jeg vil ikke mase heller.

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke poenget med innlegget ditt jeg.

Hvorfor ser det ikke så lovende ut?

"Er sikkert mange som ringer osv hele tiden, så jeg vil ikke mase heller"

Ringer henne (svigerinnen din)? Hvorfor det?

[Anonym bruker]

Vel, dette skjedde med meg... Jeg og svigerinnen min hadde termin med en ukes mellomrom. Jeg mistet i 2 tri mens hun fikk en velskapt liten jente.

 

Det er IKKE noe kjekt å oppleve, og hver gang jeg ser den lille jenta kommer jeg nok til å ha en liten tanke om at så stor hadde min også vært osv.

 

Nå bor svigerinnen min i utlandet, så jeg så henne knapt i graviditeten og jeg har kun sett bilder av babyen. Det gjorde det enklere enn om hun hadde vært her og jeg hadde sett magen vokse fram mens min forble tom.

 

Det beste for meg var i allefall at familien "lot som ingenting" ovenfor meg i forhold til at jeg bare ble tante og ikke noe mer. Men de viser det på sin egen måte likevel ved på en måte som er vanskelig å forklare. De kommenterer heller ikke når jeg ikke er overentusiastisk over den lille sånn som jeg vanligvis ville ha vært, men forstår at det ikke er lett.

 

Nå er jeg heldigvis blitt gravid igjen og vi håper det går bra. Men det er litt lettere nå når jeg har noe å se fram til selv.

 

Jeg vet ikke hva du kan gjøre, du må nesten føle på det selv for det er du som kjenner henne og ikke vi her inne.

[Anonym bruker]

Jeg synes heller ikke innlegget var spesielt oversiktelig.

Fryktelig surrete skrevet, høres ut som svigerinnen din har mistet?

Om hun ikke har, og ei heller du, kan man ikke sitte å tenke slik.