Ny kjæreste som har barn = Nei takk

[Anonym bruker]

Trives ikke som singel, men tanken på å få ny kjæreste som har barn gjør at jeg ikke orker tanken på forhold heller.

 

Har tre barn selv, og hvis en ny partner har 2-3 barn så er det snakk om 5-6 barn under taket. Sliten av tanken.

 

Er jo ikke mange på min alder som ikke har fått barn, så praktiske problemer som stor nok bil, hus. Er jo noe man må ta stilling til.

 

Har blitt kjent med en som er interessert i et forhold, men tanken på at han også har tre barn gjør at jeg trekker meg unna.

 

Noen her som har erfaring med å ha ha flere barn selv og bli sammen med en som har også flere barn ?

 

Blir livet et kaos ?

[Anonym bruker]

Er ikke i den situasjonen selv, men jobber med ei som har 2 barn selv og hennes nye samboer har 4 barn fra før- virker ikke som det var så ille på henne:)

[Anonym bruker]

som oftest er bare barna hos pappan sin annenhver helg eller annenhver uke da..... så blir jo eventuelt mannen som flytter inn med deg som får den største forandringen..... kanskje du går glipp av "drømmemannen" din om du har den innstillingen der...

[Anonym bruker]

Min nye mann har to barn fra et ekteskap, jeg har tre fra et ekteskap.

Det har vært noen tøffe tak, men det som har gjort det tøft er x-kona til min mann.

 

Hun har eiendomsrett på barna deres, tror hun.

Hun har lagd så mye h......

 

De har 60/40 deling, og der er det snakk om på klokkeslettet.

 

Men når vi er sammen så går det veldig greit, ikke kaos.

Vi har også fått et barn sammen.

 

Så ikke bli skremt, det kan gå veldig bra.

[Anonym bruker]

Jeg har barn, ikke han.. Men nå venter vi jo sammen da;)

 

Jeg husker at et av mine "kriterier" til en framtidig mann var at han HADDE barn. Er så enkelt å forholde seg til noen som kan identifisere seg med situasjonen.. Er mye enklere å forklare en som har barn selv hvorfor barna kommer i første rekke akkurat denne gangen...og at det ikke passer med det ene eller det andre..

 

Jeg ser at det hadde vært mye enklere hos oss dersom han hadde hatt barn, men for all del, det går fint...

 

Men dersom en begynner å få 5-6 barn tilsammen så er det jo plutselig mye som skal klaffe... Barn og ste-foreldre skal gå overens, barna skl gå overens seg imellom.. samvær skal tilpasses seg samboer og ekser... Og er barna store, så skal det jammen tilpasses dem også..

 

Vi er i den "heldige" situasjonen at jeg bare har en fra før, så er ikke så mange å forholde seg til...

 

 

[Anonym bruker]

Vet du, jeg synes det er best å være singel. Har selv barn, og vil aldri utsette mine barn for en ny mann. Med eller uten barn spiller ingen rolle!

 

Jeg vil være singel til barna er voksne,

[Anonym bruker]

hehe.. og med den innstillingen blir du nok det også..

[Anonym bruker]

Om jeg ble singel nå tror jeg aldri jeg ville flyttet sammen med en ny mann..Barn eller ikke...JEG skal ikke ha mer enn de to jeg har, da to barn er det jeg føler jeg kan håndtere alene på en tilfredsstillende måte.

 

Hadde jeg blitt singel og etterpå møtt en mann,- skulle vi bare vært kjærester...Møttes på fritiden og evt en liten ferie sammen i ny og ned,- om vi hadde mulighet....Han skulle vært en el av min egentid,- iallefall til barna ble mye eldre..Kanskje ikke helt til de ble voksne....men eldre..Siden jeg kommer itl å klare meg, ha eget hus og bil og stor vennekrets ved et brudd (også mannen) så ville jeg forventet det samme av en ny mann..At vi begge var økonomisk selvstendig altså og også han hadde råd til å fortsett og bo hver for seg.... Hadde ikke holdt ham hemmelig for barn og annen familie, er ikke det,- men hadde ikke gått for et nytt partnerskap..Bare vært kjærester med de forpliktelser det medfører, samtidig uten de konflikter et partnerskap medfører.SPESILET om det er barn involvert.