jeg hater å ha dårlig råd:'(

[Anonym bruker]

Vi lever så sparsommelig som overhodet mulig, kjøper klær kanskje en gang i året til oss selv, arver det vi kan, kjøper mat på tilbud, tenker frem i tid og fryser ned mat hele tiden, bruker alle tilbudmuligheter med coop kort og trumf kort. Går sjelden til aldri ut på noe, prøver å gjøre en kveld hjemme så koselig som mulig med film på TV og litt snop. Prioriterer sønnen vår hele tiden, så han har alt han trenger, både belier, leker, NAN og mat, klær og utsyr.

 

Men uansett hvor flinke vi er, så har vi dårlig råd og må snu på krona hele tiden:/ Bor så billig som overhodet mulig, nemlig studentleilighet siden jeg er student, samboeren min jobber så mye som mulig for å få inn ekstra, men det blir som regel borte i regninger. Har kun en bil, som vi betaler lav forsikring på pga prosenten, og som er billig å reparere siden sambo jobber på bilverksted/butikk. Bruker telefon lite slik at vi har lave telefonregninger...

 

Grunnen til at det har blitt slik er at lånekassen har driti seg lodrett ut (de har innrømmet det selv) og jeg får ikke lenger støtte av dem, må vente til august. Får ikke jobbet siden vi ikke har BHG plass, og babyen henger litt etter motorisk, så vi vil utsette BHG slik at han kan ta igjen de andre litt. Er kjedelig for ham å ikke kunne holde tritt med de andre babyene/småbarna. Ser at han sliter med dette når vi er på "playdates" med barn som kan mer, han blir hengende etter og blir lei seg. Etterslepet av det motoriske kommer av sykdom, så vi får ikke "speedet" det opp ved å trigge lekelyst med andre babyer som er flinkerer heller:/ Er titt og ofte på sykehuset også, så det er vanskelig å finne en deltidsjobb der man kan ta så mye fri.

 

Æsj, jeg hater hvordan det er blitt. Men det som holder meg oppe, er at vi har støtte i familie og venner, og til høsten blir alt mye bedre. Da skal jeg på skolen igjen, jeg får utbetalinger fra lånekassen og kontantstøtte (hvis den ikke forsvinner da!), og dermed får vi 10 000 mer inn enn vi gjør nå. Så mye penger har vi aldri hatt sammen, med unntak av da vi begge jobbet på sommerene før vi fikk barn.

 

Det som gjør mest vondt i grunn, er at jeg føler at dette virkelig ikke er vår skyld. Vi planla babyen etter utallige samtaler med både NAV og lånekassen ang det å få barn mens jeg studerte, og de lovet gull og grønne skoger. Så raknet det når babyen vår var syk. Plutselig ble lånekassen fiendtlig innstilt fordi jeg måtte ha permisjon, så begynte NAV å krangle ang støtte pga sykdommen. Også sitter vi her da, med vår nydelige lille gutt som vi elsker over alt på jord og prøver å gjøre vårt beste ut av situasjonen vi er havnet i.... Jeg bekymrer meg for penger hele tiden, selvom samboeren min er herlig å betrygger meg med at alt ordener seg, og det gjør det jo, men ferie i sommer kan vi skyte langt etter, vi skal passe på huset til svigers mens de er borte i 2 uker, og det blir ferien vår. De har oppvaskmaskin, så for meg blir det jo ferie;) Og de har stor hage, så vi kan late oss i hagen med grilling og kos å. Så sååå ille er det ikke. Men vi skulle ønske vi kunne komme oss bort en natt eller to slik at vi fikk hentet oss inn etter et HARDT år, og det er umulig uten penger.

 

Sikkert verdens vertse syteinnlegg dette her, men jeg er på randen nå. Hadde et særdeles hardt svangerskap, men tråkket meg gjennom skolen uansett, gikk til og fra hver dag, vår som vinter, leste til eksamener mens jeg lå på sykehus med alskens plager og problemer. Vi har aldri gjort noe feil, slemt eller dårlig mor andre. Vi er snille mennesker som prøver så hardt som mulig å hjelpe andre, gir til frelsesarmeen hver jul, prøver å gjøre noe fint for samfunnet når vi kan. Resirkulerer og er store tilhengere av gjenbruk. Jobber hardt for de få pengene vi har, snylter ikke støtte fra staten utover det som er for sønnen vår.

 

dagens laaaange hjertesukk:/

[Anonym bruker]

En stooooor og varm klem til deg!

 

Hold ut, for som du selv sier saa blir ting bedre til hoesten :-)

 

Vi er selv inne i en periode med daarlig raad naa, men jeg vet det vil ordne seg ganske snart. Min erfaring er at naar man er "god og snill", gjoer bare godt, bruker sunn fornuft, gjoer det man skal gjoere mot andre og ellers i samfunnet, ogsaa naar det gjelder oekonomi, saa vil det komme deg til gode én dag!

 

Man hoester det man saar :-)

 

Saa fortvil ikke!

 

Kanskje kan foreldrene deres hjelpe dere med noen ekstra kroner ogsaa? Det er ikke ille aa spoerre om hjelp... :-) Men om du ikke oensker det, saa se fram mot hoesten da oekonomien blir bedre :-) Og fortsett med aa gjoere godt! Det vil som sagt komme deg til gode én dag :-)

[Anonym bruker]

tusen takk:) Sitter med tårere i øynene jeg nå! Er så godt å få gode ord, nesten bedre enn penger det:)

 

HI

[hopplaaa har to guttetroll:)]

En stor klem fra meg også:=)

 

Syntes du/dere gjør en kjempejobb allerede utifra det du skriver:)

En ting jeg sier til meg selv når vi sliter økonomisk( har vært i lignende situasjon selv) er at det er bare midlertidig , tenk hvis det skulle vært slik i all evighet...... dere blir bare sterke av dette og husk å ta ekstra godt vare på hverandre i denne perioden frem til høsten .

 

Masse lykke til :=)

[Anonym bruker]

tusen takk hopplaaa:)

 

HI

[ღprinsesse&prins&prinsesseღ]

jeg vet hvordan det er å måtte snu på hver krone, det er ikke lett, sånn er det hos oss også, sparer og sparer og prøver å gjøre det beste ut av alt.

 

jeg vil bare ønske deg lykke til, du er god du:-) hold ut til høsten, det skal gå bra skal du se, det er bra at du ihvertfall har støtte, det betyr mye.

 

STOOOOOOOOOR KLEM