Jeg har grodd fast !!!

[Anonym bruker]

Sitter hjemme dag ut og dag inn med ungen min.

Mannen min er enten på jobb eller opptatt med andre ting.

Bor i en by jeg ikke kjenner en eneste sjel.

Har ikke jobb, skal være hjemme med små`n frem til høsten.

Har ikke penger til noe annet enn mat.

Hver eneste dag er lik den andre.

Jeg holder på å bli sprøøø merker jeg...jeg savner voksenkontakt...

Humøret blir bare dårligere og dårligere for hver dag som går.

Jeg tror jeg snart går på en knekk !

[Anonym bruker]

Da er vi to.

[Anonym bruker]

Hva med Åpen Barnehage?? Babysvømming? Babymusikk??

 

Eller bare ta knerten med på lekeplassen...

[Anonym bruker]

Kjenner meg godt igjen. :/

Har i tillegg sosial angst/fobi, og trives ikke her vi bor.

Gleder meg bare til sommeren, for da skal jeg reise til min hjembygd og besøke familien.

[blond]

Ta tak i livet ditt slik at det blir mindre forutsigbart og kjedelig.

[Anonym bruker]

Ja, men jeg vet bare ikke helt hvordan...

Synes økonomien styrer så mye, men det er kanskje jeg som ikke klarer å se løsninger.

Tar jo med ungen min ut, til byen, i lekeparken osv. Men det er liksom fortsatt bare "vi to" .

 

[Anonym bruker]

Sånn var livet mitt også da vi fikk første barnet på mannen min sitt hjemsted, jeg hadde nok en svangerskapsdepresjon på den tiden..

 

Jeg måtte virkelig ta meg selv i nakken!

Ble litt bedre da jeg fikk jobb og egne kollegaer, men fryktet den nye permisjonen da jeg ble gravid på nytt. Bestemte meg ganske enkelt for at jeg ikke ville leve livet mitt sånn.. Meldte meg på babyrytmikk, og da en av damene spurte om noen ville bli med på cafe etterpå svarte jeg ja (noe jeg aldri har gjort før). Derfra har det gått greiere og greiere, nå går ungene i barnehage og jeg møter foreldre på foreldremøter og barneselskaper, på lekeplasser og under lesestunder på biblioteket. Prøver å være blid, imøtekommende og interresert og det har resultert i ganske mange nye bekjentskaper.

 

Nå har jeg bodd her i 10 år og etter en rundtur i byen forrige lørddag følte jeg meg skikkelig fornøyd, jeg hadde hilst på sikkert 10 forskjellige mennesker og stoppet for å prate med 4 stykker. Endelig er dette min by også, hvor jeg møter kjente og har noen å prate med. Det tok tid, men nå er alt greit.

 

Ta tak i livet ditt, ikke vent så lenge som meg, da ender du opp med minst 10 kilo ekstra fett pga trøstespising i ensomheten. De skal jeg ha av nå! Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg er 5 kg undervektig, trist, slapp og trøtt bestandig..

Når jeg ser tilbake på den personen jeg var engang, angrer jeg på at jeg i det hele tatt flyttet hit. Jeg finner henne ikke igjen !

Men jeg skal prøve...

[Anonym bruker]

Jepp. Kjenner meg igjen. I tillegg ser jeg at jeg er i ferd med å få ett usundt forhold til alkohol. Kjeder meg og drar meg selv ned i gjørma.