Trenger sårt råd fra psykolog/terapeut...

[Anonym bruker]

Har ett problem jeg ikke klarer å glemme.

Min mann hadde en episode i vinter med en venninne av oss.

De ble igjen på en fest og det førte til at de tok av seg litt klær og hun toppen.Han ville at hun skulle ta bilder. Det skjedde under dansing.

Dagen etter var bildene slettet.

Mannen hennes tullet og tøyset bare med det hele. Min mann sa at bildene ikke var slettet med vilje. De pratet og tullet om det som skjedde.

jeg bare satt i en boble og hørte på...var bare kvalm.

At min mann ville at hun skulle ta bilde fikk jeg vite av henne..altså hanløy..sier han ikke husket det.

Da brast tilliten min helt.

Jeg sliter med å stole på han igjen.

Det verste er at min venn og mannen maser om dette og synes det bare er kult. Jeg har hintet om at jeg er såret , men jeg er bare sjalu mener de...slik skal en fest være. Det skal være sagt at hennes mann prøver å ta meg på puppene og flørter med klåing!

Dette hører overhodet ikke til i ett trydt godt forhold mener jeg. De har tydeligvis ikke de rette følelsene for hverandre.

Jeg har aldri vært sjalu og nå bare raste alt sammen. Minn mann er dritlei av at jeg maser om det. Har tilgitt han, men er så skuffa over de.

Min mann vil fortsatt ha god kontakt med de, men tar hensyn til at jeg ikke klarer de lenger. Har ett overfladisk forhold til de og unngår å treffe de i festsamenheng.

Min mann sier at jeg må heve meg over de når de nevner festen. Jeg har prøvd å glemme. Men det at de har ett slikt syn på vennskap plager meg..vi kan ikke unngå å feste med de for alltid.

Min mann sier jeg må søke hjelp om jeg ikke kommer over det.

Jeg mener jeg har rett til å være skuffet og at det ikke er jeg som har ett problem. Vet at jeg må glemme,men vet og at jeg må si rett ut til de hvor såret og forbannet jeg ble.

Min mann mener det er for sent å si noe uten videre. Men jeg vet at en god anledningen kommer.

Dette er bare ett mareritt. For jeg og min mann har hatt KLARE grenser i13 år. Hadde aldri trodd han hadde gjort dette.

Han har alltid bannlyst de som flørter på fest...på den måten.

Han sier at det ikke var en slik setting...men det høres ikke slik ut når hun forteller.

Det var og veldig tydelig at hun ble smigret..forandret seg veldig i ett par mnd etterpå og var veeldig på høgget her hos oss.

Dette ble mye rot, men trenger sårt råd.

Er jeg virkelig problemet eller er mine følelser og sinne naturlig.

Når jeg har fått råd av noen som kan dettte, da kan jeg ta det opp igjen med min mann.

[Anonym bruker]

Vi har foresten 4 barn og jeg tenker veldig på følgene for de om noe slikt skjer igjen, for da reiser jeg.

Men jeg stoler egentlig på at han ikke gjør det igjen. Han er veldig redd for å såre meg etter denne episoden. Men det at jeg ikke har fått gitt tydelig beskjed til da er problem. Samtidig vil jeg ikke i konflikt med de!

[Anonym bruker]

Du skriver at når du har fått råd fra noen som kan dette, da skal du ta det opp med mannen din igjen. Beklager, men det funker ikke sånn. "Dette" som du referer til er følelseslivet ditt, og din virkelighet. Og selv om jeg kan mye, så kan jeg ingenting om akkurat det, i og med at jeg bare har lest dette innlegget. Det er du som må vite om det er noe å ta opp med mannen din igjen, uavhengig av hva slags råd du får fra en fagperson. Jeg kjenner deg ikke, og vet ikke nok om deg til å kunne råde deg til hverken det ene eller det andre.

 

Når det er sagt, så skjønner jeg at dette fortsatt er et stort problem for deg, og det skal du ta på alvor. Det er få problemer som blir mindre av at de overses. På en måte kan man si at dette også er mannen din sitt problem, i og med at det var han som var flørtende på fest, og i kraft av at han er mannen din. Du sier at du har tilgitt ham. Har han bedt om tilgivelse i forbindelse med denne episoden? Har du sagt til ham at du har tilgitt han? I så fall blir det lett for han å tro at det ikke er noe problem for deg også lenger, og all gjentagelse av problemet vil da bare virke som mas. Man bør rett og slett ikke tilgi noen noenting før man er helt klar til å la noe ligge. Etter at du har tilgitt så kan du ikke ta det opp igjen gang på gang, det er dårlig gjort mot din mann igjen. Grunnen til at jeg spør om han har bedt om tilgivelse er for å få en forståelse av hans intrykk av hvorvidt han har gjort noe galt eller ikke. Hvis han aldri har vært utro før, eller flørtet overdrevent med jenter på fest, tror du ikke da han ville skjønt at han har gjort noe galt etter 13 års samliv med deg?

Jeg tror du må bestemme deg selv rett og slett. Du må finne ut om du er klar til å legge dette bak deg, og til å stole på mannen din. Eller så må du ta det opp med han på en ordentlig måte. Ikke si noe om det med mindre du vet at dere har god til til å snakke om det. Print gjerne ut det du har skrevet her. Få han til å forstå at du fortsatt ikke synes det er greit. Ikke gi deg selv om han ler av det eller sier at han synes det er dumt. Det er dine følelser, og dere har vært sammen såpass lenge at han bør ta de på alvor. Jeg tror du er den beste til å finne ut om dine følelser og ditt sinne er naturlig selv.

Lykke til.

[Anonym bruker]

SKJERP DEG FOR FAEN! Husker da du la ut innlegg om episoden rett etter det skjedde og da skjønnte jeg at du var sur og såret en NÅ!? Herregud, dette er ganske uskyldig. Skjerp deg!

[Anonym bruker]

Takk. Han har sagt unnskyld og jeg har sagt at jeg er ferdig med det..angående han.

Men siden vi ser de ofte blir jeg minnet på det. Han ser at jeg er plaget og blir irritert når jeg da sier hva det er.

Vi har vært ute og da er jeg ikke redd for noe. Men i forhold til de så kommer alt veltende og jeg føler jeg ikke har fått gjort min mening tydelig for de.

Jeg ønsker egentlig at Han skal si rett ut til de at det var en tabbe. Men det vet jeg han ikke tør. Han vil vise det i praksis om de prøver på noe en gang senere. Han synes det blir for dumt å fjase om slikt så sent. Han sier at han ikke synst det var ok det han gjorde og har vært oppriktig lei seg. Men siden ikke jeg og han har vært tydelig med de så er jeg redd for å være ilag med de. Føler jeg er en tikkende bombe klar til å få ut det jeg mener til de.

Men da er jeg redd at mannen min ikke skal tørre å forsvare meg om de synes jeg overdriver.Han sier han er enig med meg..men han vil ikke at jeg skal ta det opp med de uten videre.

Han synes slikt er flaut å ta opp. Mener vi skal heve oss over det og glemme. Men det er vanskelig når hennes mann mest sannsynligvis kommer til å flørte med meg igjen. Men da kommer jeg til å gi klar beskjed. Tror og at hun kommer til å være frempå..siden ikke min mann har sagt at det var idiotisk.

Uff, det er vanskelig. Andre venner vet jeg at jeg kunne snakket med..ekte venner.

 

[Anonym bruker]

Ja, lett å si det. Hadde jeg bare gitt beskjed med en gang. Men jeg er ikke glad i konflikter.

[Anonym bruker]

Husker og innlegget ditt!

Husker og at du fikk full støtte av mange! Jeg hadde IKKE likt noe slikt heller!

[Miss Misantrop]

Du trenger ikke psykolog, du trenger å bruke klare ord overfor mennen din slik at han skjønner hvordan du har det. Du skriver at du har tilgitt han. Det er storsinnet av deg, siden mannen ikke har bedt om tilgivelse og mener at det er du og ikke han som har problemet. 13 år er mange år sammen, jeg er sikker på at han kommer til seg selv igjen. Mange menn har en liten overgangsalder. Lykke til!

[Anonym bruker]

Uskyldig? At hennes veninnes mann klår på henne?

Hvilken mislykket swingers verden lever du i da?

Klart en blir forbannet.

[Anonym bruker]

Ble så overasket over at han kunne. Han er så utrolig omsorgsfull for meg. Han har alltid kjempet for meg på alle måter. Han har og vært klinkende klar på at vi må være trofaste og aldri miste hverandre. Mye mer enn jeg har vært. Han setter forholdet svært høyt..har alltid gjort det.

Sier hver dag at han elsker meg og trenger meg.

Trodde slikt skjedde når noen ikke var lykkelig. Han spør hele tiden om jeg har det bra, om han har gjort noe galt.

Uskyldig..ja. men for vårt forhold er det over grensen og det kan ikke gjentas.

Skal en være trygg i ett forhold så hører ikke tafsing av andre hjemme!

Sier jo seg selv!