Hvem er det egentlig synd på?

[prekæs]

Er det kun synd på dem som får lungekreft uten å ha røyket, hjerteinfark uten å ha spist det på seg, uforskyldt skilte()og de som alltid tar de riktige valg i forhold til den vanlige normen? Eller er det rom for å føle litt med de som i ettertid har skjønt at de har gjort noe dumt og tatt noen feil valg? Eller rett og slett bare vært uheldig?

[:::) Frøken Velferdsrett]

det er selvsakt historier som rører mer en andre, uansett hvor selforskylt eller ikke enkelt av dem er. tror det er litt mye og forvente at alle som havner i trøbbel skal få samme dose sympati.

[Canari]

Hvorfor spør du om det? Det hjelper vel den det gjelder lite om du og jeg går rundt og "synes synd på" dem? Om forøvrig, hvem man eventuelt synes synd på, avhenger vel veldig mye med din egen situasjon, man har det vel med å synes synd mer på dem man føler en viss tilhørighet med eller kan sammenligne seg med? De som hater røyk, har liten sympati med røykere, de som er tynne ... etc.

[prekæs]

Viser til ett par ,tre innlegg her de siste dagene. De som er arrestert i Kongo er det skikkelig synd på, men han fjellklareren er det ikke synd på. Sånn i sammendrag. Det jeg egentlig stiller spørsmål med er hvem som er verdig omsorg og omtanke? Og går det ikke an å vise medfølelse litt uavhengig av utgangspunktet?

[Gjest]

Jeg synes enkelte av de innleggene du er inspirert av vitner om en mangekfullt utviklet evne til empati hos enkelte. Jeg lurer på om det hadde vært annerledes for dem hvis en storrøykende slektning fikk lngekreft? Eller en overvektig de var glad i fikk hjerneslag?

[Den heldige eier av ett barn]

Sånn egentlig, så kan det jo ikke være synd i noen. For vi velger alle å leve i denne verden, så sånn sett så er alt som skjer vår egen feil. Egoister som vi er;)

 

Tror nok det er mange som mangler en dæsj empati, men når ting som Greys tar over for virkeligheten, så er det vel ikke rart verden er som den er.

[2søtesmåh]

Når det gjelder folk man kjenner som blir syke, uansett selvforskyld eller ikke,- så blir man jo lei seg....Man VIL jo ikke at folk nær en skal bli syke eller lide på noen måte...

 

Så ja, jeg synes synd på min tante som har fått påvist KOLS; og som fortsatt ikke stumper røyken. Men jeg sier også at hun fortsatt har mulighet til å forbedre sin situasjon ved å slutt og begynne og trene..Da kan hun faktsik stoppe opp utviklingen..Bra eller bedre blir hun nok ikke,- men hun trenger ikke bli mye verre heller...

 

Hun slutter ikke,- og jeg,- ja, blir sint påhenne..Samtidig er jeg lei meg,- for hun er snill og jeg bryr meg mye om henne og familien hennes.. Jeg kommer itl å gråte den dagen kolsen dreper henne,- og synes det er trist..Men jeg kommer ALDRI til å gråte over en jeg ikke kjenner som dør av selvfoskyldt KOLS,- (storrøyker), men et barn som dør av medfødt KOLS synes jeg er trist og kan gråte av det.....

 

Jeg kommer til å gråte om en nær perosn dør på M.E.;- men det er pga savnet av denne personen og for medlidenhet for de som blir igjen..HAndlingen er fortsatt egoistisk og selvforskyld, og jeg synes ingen skulle risikert sitt eget liv for å redde denne.Selv om det var min sønn..Om en ukjent hadde dødd for å redde livet til min sønn som visste hva han gikk til, så hadde jeg fått det ille med meg selv...... Særlig om noen døde bare for å hente et evt lik.... Jeg kommer ALDRI til å gråte for en ukjent som dør der oppe....

 

SÅ det er MIN mening om saken

 

 

[Gjest]

Signerer 2søtesmåh!

[Gjest]

Å synes synd på er ikke det samme som å gråte over. Vi er utstyrt med filter for å ikke ta all verdens ulykke innover oss (heldigvis for psyken vår), og derfor virker ting man kan relatere seg til sterkere på oss enn andre ting.

Men å ikke kunne si at det er leit med mennesker som forulykker eller blir syke, uansett grunn, det er etter min mening temmelig rått

[Gjest]

Signerer denne, akkurat slik tenker/føler jeg det også.

 

Så en oppe mente at det vitner om mangler på empati å ikke synes synd i f.eks han på M.E. Jeg er uenig. Å føle empati med noen som har det vondt er overhode ikke noe problem for min del, men jeg vet selv at det var min egen feil at jeg var skadet, så hadde jeg vært sint på meg selv og ikke følt jeg ville ha, eller fortjente, at andre skulle synes synd på meg heller. Derfor overfører jeg denne følelsen til andre også, at når det er så til de grader selvforskylt, så klarer jeg bare ikke helt å synes synd i dem. Jeg kan føle med at de har det vondt og trenger pleie, men jeg synes ikke synd på dem sånn sett. Vet ikke om det helt ble forstålig?

[gerd]

Dersom man tenker seg om er det nesten mest synd på de som er skyld i sin egen ulykke.

Tenk hvilken anger de sliter med? Det er nettopp de som kanskje har det verst...

[___]

Det er like "synd på" folk uansett årsak. Det er like ille å være dum eller halite viljestyrke som å ha en dårlig kropp.

[Gjest]

Hihi, jeg signerer Den heldige... kunne ikke sagt det bedre selv.

[FanteGuri]

Alle som trenger helsehjelp skal få det, uansett årsak, om det er selvforskyldt eller ikke. Synes også det er litt urovekkende hvis man skulle unvære å hjelpe en skadet fjellklatrer framfor en person som blir kreftsyk tiltross for å ha levd et sunt liv. Vi lever alle våre egne liv, vi tar egne valg på godt og vondt, alle burde få medfølelse når man blir syke/ skadet uansett årsak. Når det er sagt, så må man ha lov til å si til vedkommende; nå synes jeg du var uforsiktig! Ikke gjør det samme igjen.

[FanteGuri]

Jeg synes ikke synd på mennesker som er syke eller skadet i og for seg. De det er synd på er mennesker som er havnet i uføre og som ikke evner å komme seg opp igjen.. Som feks, narkomane som får plass på avvenning x flere og sprekker hver gang...

[___]

Jeg er enig med deg når det gjelder medisinsk hjelp, men når det gjelder dyre, og ofte farlig reddningsaksjoner synes jeg det er greit at det blir strengt vurdert når det gjelder folk som har reist ut på dumdristige ekspedisjoner uten forsikkring ol.

[Gjest]

Man trenger vel ikke synes synd på folk for å synes at de har krav på hjelp? Jeg har lite sympati for folk som sitter innelåst i fengsel pga voldtekt eller mord, men synes likevel at de har krav på like god medisinsk hjelp som alle andre. Når det gjelder folk som driver risikosport bør de selvfølgelig få hjelp uansett, men så bør man jo vurdere om ikke de bør belastes deler av utgiftene knyttet til redningen da, for mer selvforskyldt skal man vel lete lenge etter ;-)

[Den heldige eier av ett barn]

Trenger nok ikke lete så lenge. Hvor mange her i landet har ikke KOLS og kreft som kommer av røyking. Her er det også selvforskyldt, da burde vel de også betale for pleie, legehjelp og det som er.

 

Damer blir gravide, men krever epidural, det burde de betale ekstra for. For ikke snakke om dem som av en eller annen gunn må ta ks, det er vel også dyrt. Blir en del penger å sanke til statskassa her ja!

 

[Gjest]

Det er ikke like enkelt å si at lungekreft, for eksempel, kommer av røyking. Minst like mange får lungekreft pga radon i hjemmet som av røyking og for mange er det nok en kombinasjon av disse to årsakene, pluss uheldige gener.

 

Mens derimot om du velger å klarter til toppen av et så høyt fjell som mount everest uten oksygen så er risikoen for død eller alvorlige skader tre ganger så høy, og da synes jeg nå nesten at man fortjener å måtte spytte inn litt av kostnadene knyttet til redningsauksjonen.

[erteposen + 4]

Det er jo synd på alle som blir alvorlig syke, for all del. Selv om en i større eller mindre grad er ansvarlig for det selv.

 

Jeg har røyka, festrøyka og tulla med helsa mi i mange år og får jeg lungekreft så føles det mer "rettferdig" enn om søstra mi som passer så godt på kroppen sin skal bli syk.

 

De fleste sykdommer er jo ofte påvirket av livsstil.

[erteposen + 4]

Jeg tror igrunnen at alle har medfølelse for Jarle, og ikke minst familien. Det som gjør at folk reagerer er vel at den typen ekstremsport er omstridt selv i ekstremsportmiljøet fordi en ikke tar med surstoff, og årsaken til at mange reagerer ligger vel først og fremst i at de rundt var så opptatt av at UD ikke gjorde nok og fikk reddet ut mannen. 10 menn som jobber fulltid med å redde ut en mann som gjør et vågestykke uten like er ikke en dårlig innsats. Kongosituasjonen tror jeg de fleste av oss vet for lite om til å gjøre oss opp en mening, men jeg har selvsagt sympati med begge gutta fordi å risikere dødstraff i et land som Kongo er skremmende.

[2søtesmåh]

Som Støhre sa det så fint;

Når vi nordmenn drar på tur så pakker vi kanskje med oss litt for store forventninger i forhold til å ta med oss "velferdsamfunnet" på tur??

 

Hva kan vi forvente at den Norske Stat gjør for oss om vi er "uheldige " i utlandet? Samtidig som vi forventer at staten IKKE skal kunne vite hvor vi er hen til enhver tid når vi ønsker og reise og hva vi gjør:... Den skal plutselig ikke bry seg om vi virkelig vil reise til steder som er ansett som farlige (les journalister som besøker geriljagrupper i Afrika, Sør-AMerika, folk som smugler narkotika, folk som tar på seg oppdrag som leiesoldater/sikkerhetsvakter for ledere i korrupte land)..Når de skal dra er det deres EGEN skap og de MÅ for guds skyld få gjøre det de vil...Men om noe går galt FORVENTER man at statlige midler og andre ressurser blir brukt for å få hjelp????

 

DET henger ikke på greip for meg..Om jeg hadde reist som levende skjold til Palestina (som noen tenkte på å gjøre /gjorde) så hadde jeg ikke FORVENTET at den norske stat,- eller familie for den saks skyld, kostet på sykehusopphold, behandling og evt hjemreise HVIS jeg ble skadd...Det ligger litt på DET nivået hos mange....