OK at mor ofrer innskriving på skolen for eldstemann for eksamenslesing?

[Iris]

Er sikkert for seint ute til å rekke å få svar, men...

 

Er så lei meg. Eldstemann skal ha "innskriving" på barneskolen i morgen tidlig, dvs omvisning, informasjon og "bli-kjent-dag" for ungene som skal begynne i 1. klasse der til høsten.

 

Og så ser det ikke ut til at jeg kan bli med i det hele tatt :-(

Har en eksamen på fredag, og jeg føler ikke at jeg har kontroll i det hele tatt, og burde vært på min egen skole for å få litt hjelp. Faren har tatt seg fri for å delta, og sa i kveld at jeg behøvde ikke å bli med, for han og gutten skulle nok ha en fin dag sammen likevel.

 

Men det er så trist å ikke få med seg en slik "merkedag" for gutten min! Har mest lyst til å drite i min egen eksamen og heller være sammen med familien min.

 

Nå er ikke overgangen fra barnehage til skole så stor for oss, heldigvis. Det er et lite sted, og han kjenner de fleste førsteklassingene fra før, og har vært på skolen mange ganger tidligere, gjennom samarbeid med barnehagen. Så jeg trøster meg med det. Men kan jeg risikere at alle de andre barna har begge foreldrene med, og at alle synes jeg prioriterer helt feil?

[Anonym bruker]

Forstår godt at du ønsker å være med, men noen ganger er det viktigSTE viktigere enn det viktigE. Og barnet lider knapt noen nød, så lenge en av foreldre var med.

 

Da jeg selv møtte til hva vi kalte "forskolen" (som var tre slike dager trekk, med program som du nevner + en god del kartlegging av faglig nivå, slik at læreren skulle ha best mulig grunnlag for planlegging + et par vaksiner og legekontroll som ble tatt) hadde jeg bare den ene av foreldrene mine med meg. Det ble mor, men det kunne like gjerne blitt far, DET ble avgjort først ved frokostbordet samme dag, i fred og fordraglighet, etter hvem som var minst uunnværlig på sin plass, og med meg som partner i diskusjonen. Det var aldri noe tema at begge skulle være med, og jeg har aldri følt det som noen savn. Og etter en times tid sa foreldrene takk for seg, ingen verken av lærerne eller oss som reagerte på det. Heller ikke på at vi ikke hadde "foreldrefølge" på dag 2 eller 3. Men vi var jo ett år eldre enn dagens elever da....

 

Og det var faktisk to i klassen som møtte helt alene! Dem syntes jeg inderlig synd på, husker jeg... (Senere fikk jeg vite at hos A var det ikke mulig å ha med foreldrene fordi As mor var sendt i hui og hast til fødestua samme morgen pga for tidlig fødsel, og As far var sjømann og en god del hundre mil borte. Bs mor (faren var også her sjømann) var derimot hjemmeværende og uten barn, men hadde "nyttigere ting å ta seg til" enn å følge en så stor gutt, og det var hans skole, ikke hennes...).