Vi har ett lite problem hvis jeg ka kalle det det.

[MammaMia123]

Vi bor i rekkehus, og de som bor i midten, altså naboene våre har ei datter på litt over 2 år. Datteren vår er 4.. Vi har "felles" terrasse, med bare en liten vegg som skygger for naboen. Jenta vår og nabojenta går veldig godt overens, men vi har begynt å se på det som ett problem. Grunnen er at vår datter er begynt å være på 2 åringens sitt nivå, snakker utydelig, med babyspråk og lyder, putter hendene i munnen for å være "sjenert" osv. De går i tillegg i samme barnehage, og jeg har gitt beskjed om at jeg ønsker at de "skiller" de litt. Det er jo enklere sagt enn gjort selvfølgelig, siden de er på samme plass. Det samme gjelder jo hjemme også. Hva skal vi gjøre? La det skure og gå? Liker ikke at hun blir 2 år yngre...

[...Ü...]

Vær konsekvent på at hun ikke skal gjøre seg til med mindre det er i en "tøysete" situasjon. Det er selvfølgelig lov til å tøyse og gjøre seg til, og det er en viktig del av utviklingen til barna. Men de bør heller ikke gjøre det i vanlige situasjoner; når hun får et spørsmål, ved matbordet, i vanlig samtale osv.

Prøv også å ikke gi henne oppmerksomhet på det annet enn i de situasjonene dere vil si i fra til henne om det. Verken positiv eller negativ. Ikke le eller si at hun er søt, og ikke bli irritert heller. Bestem dere for hvilke situasjoner dere synes det er greit i, og vær konsekvent på at det andre ikke er greit. Si at hun er stor jente og kan snakke ordentlig, og det kommer 2-åringen også til å gjøre snart osv. Kanskje dere kan snu på det sånn at 4-åringen blir stolt av at hun er så flink til å prate at hun kan være forbilde for 2-åringen?

Å skille de i barnehagen kan jo også være greit for en periode, men 4-åringen kommer ikke til å skjønne hvorfor, og problemet blir ikke nødvendigvis mindre av det.

Lykke til:)